Vise- og lyrikkfestivalen i Haugesund
Tekst: Erling Jensen
Vise- og lyrikktradisjonen har dype røtter på Haugalandet. Da Avaldsnes var Norges kongesete
kaltes det skaldekunst og harpespill.
Våre forfedre mente at det var fånyttes å utføre store bragder hvis ingen kunne nedtegne begiven-hetene, og det skulle gjenfortelles med innlevelse og patos. Lyrikk og visesang er antakelig de tyde-ligste tegnene på at vår tidligste nasjonale kultur fortsatt er bevart i det norske samfunnet.
Ungdomsgjengen bak vise- og lyrikkfestivalen i 1970-årene var en gjeng som hadde idealer og en vilje som få andre miljøer i Haugesund i så stort omfang har båret med seg. De kom fra alle sosiale klasser og de likte den samme musikken. De var lei alle kunstige moralistiske grep i byen, grep som de mente begrenset deres utfoldelse som enkeltmennesker og som miljø.
I midten av 1960-årene eksisterte det en privat venneklubb i Haugesund. De mange kulturpersonlig-hetene som gikk der bidro med kunstnerisk utfoldelse av ymse slag. Bob Dylan og hans viser og tekster sto sterkt i sentrum, så medlemmene av venneklubben ønsket å starte en vise- og lyrikklubb. Viseklubben Forum ble stiftet i oktober 1968 med Tore S. Netland, Øystein Loge Pettersen og Kåre Foldøy som initiativtakere.
Ungdomsmiljøet i byen tok i mot tilbudet med storm, og konsertkveldene i kjellerstuene i Håndverke-ren og Odd Fellow ble godt besøkt. Økonomien til viseklubben ble etter hvert så god at man kunne satse på internasjonale artister. 28. november 1969 var Anne McCall og Adam NcNaughtan kveldens hovedartister i Håndverkeren da det ble arrangert skotsk viseaften. Haugesunds Avis omtalte kvel-den på følgende måte:
Et publikum av stort sett den yngre årsklasse sprengte Håndverkerlokalet under Vise- og lyrikklub-ben Forums intimaften i går. Her var ungdommer med og uten skjegg og hår i alle mulige lengder. Men innimellom, bokstavelig talt i bakgrunnen, skimtet man et par-tre av den eldre generasjon...
Ideen til en vise- og lyrikkfestival startet allerede sommeren 1969 i kjelleren på brukskunstforretnin-gen Arabart i Kirkegata 139. En av initiativtakerne hadde vært student ved University of California da det berømte slaget om Peoples Park sto. Han kom til Haugesund for å unngå krigstjeneste i Vietnam, og med seg fra Amerika hadde han sterke kulturelle impulser som han delte med sine venner i miljøet rundt Arabart.
De aller fleste hadde et godt forhold til ungdomsmiljøet og innholdet i viseklubben. Både Norsk Forfattersentrum og Rikskonsertene var positive til en vise- og lyrikkfestival. Med et budsjett på
15 000 kroner startet arbeidet med å arrangere festivalen som ble bestemt skulle være fra 3.–5. juli 1970. Det var en nøktern økonomisk ramme og forutsatte blant annet at samtlige artister skulle ha privat overnatting. Festivalen hadde en sosial profil, en konsertbillett kostet åtte kroner, og en billett til krokveldene ti kroner.
Nærmere 30 artister bidro til at den første visefestivalen ble en suksess. Navn som Lars Klevstrand, Lillebjørn Nilsen, Finn Kalvik og Svein Tang Wa sto på plakaten. Storsalen i Folkets Hus og Festivite-ten ble valgt til konsertarenaer. Nattkroene ble arrangert i kjelleren på Hotell La Mer, og Captains Cabin hadde rollen som dagkro. Det var ikke bare folk fra Haugesund som gjestet arrangementet, men også nærmere 400 utenbys gjester kom til byen. På tross av at regnskapet viste et underskudd på 2796 kroner, var suksessen et absolutt og klart faktum. Arrangøren hadde fått blod på tann og det var bred enighet om at det skulle bli en ny festival.
Festivalforberedelsene kom i gang med hyppige telefoner og intens brevveksling mellom "forum-folkene" i Haugesund og Oslo. I mellomtiden ble det arrangert en rekke nye konserter den på-følgende høsten og vinteren.
Vise- og lyrikkfestival nummer to ble arrangert 1.–4. juli 1971. Det ble gitt økonomisk støtte fra Norsk Kulturråd, Norsk Forfattersentrum, Bokklubben, Tiden forlag og Rogaland fylkeskommune. Hauge-sund kommune ga en underskuddsgaranti på to tusen kroner. Budsjettet var på 75 000 kroner, og årets artister var blant andre Øystein Sunde, Ole Paus, Christiania Fusel & Blaagress og Kolbein
Falkeid. Forhåndsbestillingene av konsertbilletter tok helt av, og arrangøren måtte flytte hoved-konsertene fredag og lørdag fra Festiviteten til Haraldshallen.
Under festivalen kom NRK med et stort TV-team til byen. Det ble laget et 45 minutters program som ble sendt i beste sendetid på ettersommeren. Plateselskapet Polydor laget en dobbel-LP med live-opptak fra alle konsertene. Den ble godt mottatt av visevenner i hele landet da den kom ut på høs-ten. Det ble fire fulle hus i fire dager og en ny gedigen kulturell suksess. Også politiet "skrøt" i dags-pressen: En mann i fyllearresten - og han var haugesunder.
Den siste vise- og lyrikkfestivalen gikk av stabelen 6.–9. juli 1972. Noen av de mange artistene som kom til festivalen var Kjetil Bjørnstad, Lillebjørn Nilsen, Tobben & Ero, Knutsen og Ludvigsen, Ole Paus & Garman, og Jan Eggum. Jan Eggum ble kjent utenfor bergensområdet da han ble kåret til festiva-lens mest lovende nykommer. Etter dette ble det laget et TV-program med Eggums viser, og han ble invitert til London av impressario Brian Hudson, som forsøkte å lansere ham der.
Festivalen i 1972 fikk 12000 besøkende, et antall som festivalarrangørene ikke var forberedt på. Mange av dem som oppholdt seg på festivalområdet hadde et utstrakt bruk av rusmidler. Festival-sjefen så ingen annen løsning enn å ringe ordføreren og politimesteren med anmodning om å stanse ølsalget fra butikkene. Både ordføreren og politimesteren sa seg enige, og grepet ble tatt. Etter det skiftet festivalen stemning, og det ble en fantastisk flott avslutning.
Etter festivalen i 1972 ble det diskutert om det skulle arrangeres en ny festival i 1973. Men festivalar-rangøren valgte å gå inn i diskusjon med byens politiske og administrative ledelse før de tok en slik avgjørelse. Det ble arrangert et møte hvor alle ble enige om at hverken kommunen eller festival-arrangøren hadde mulighet til å takle rusproblematikken om festivalen skulle videreføres med 12000–15 000 utenbys gjester.
Den opprinnelige festivalen er et synlig tegn på at vise- og lyrikktradisjonen har stått sterkt i Hauge-sund og på Vestlandet helt frem til vår tid. I dag er Kolbein Falkeid og Vamp ganske klare bevis på at tradisjonen fortsatt er levende. Sammen med festivaler som Ragnarock og Kalvøya i Oslotraktene var Vise- og lyrikkfestivalen blant de første og største festivalene i landet. Vise-og lyrikkfestivalen startet opp igjen i 2009 og er aktiv den dag i dag, men i langt mindre målestokk.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
