Tre søsken funnet døde
Tekst: Erling Jensen
4. mai 1861 sto Endre Kloster, konen Anne Ledaal og seks barn på bryggen i Stavanger og ventet på å bli rodd ut til seilskuta Iris som skulle frakte dem til Amerika. Endre Kloster hadde eget bakeri i Bergelandsgata i Stavanger, men ville nå prøve lykken i Amerika.
Det ble en lang reise som varte i syv uker og to dager. Endre hadde et nært forhold til sin bror Asbjørn Kloster, som to år tidligere hadde stiftet Stavanger yngre Afholdenhedsforening mod brugen af alle berusende Drikke. Vel framme i Amerika kunne Endre skrive brev til sin bror og fortelle at alt sto bra til med han og familien. Kaptein Gloppestad fra Bergen hadde ført seilskuten Iris trygt over Atlanterhavet.
28. april 1862 rettet passasjerene en takk til kapteinen og mannskapet via Stavanger Amtstidende og Adresseavis:
Vi Undertegnede aflægge igjennom dette Blad vor hjertefølende Tak til Kapt. Gloppestad, Fører af Skibet "Iris" af Stavanger, for den Omhyggelighed og Menneskekjærlighed, hvilken han paa Overfarten beviste imod os, tillige under Seiladsen, hvori han næst Guds hjælp og Bistand ud-mærkede sig ved sin utrættelige Aarvaagenhed, haabende at hans Exempel maatte etterføl-ged, ogsaa ønskende for de for ettertiden Udvandrende, at de maatte imødekommes med samme Deeltagelse. Vi frembringe ogsaa de øvrige Officerer saavelsom Mandskabet, fra den Største til den Mindste, vor sterke følende Tak. 28de Febr. 1862.
Endre kloster begynte som baker hos Thompsen & Templeton i Chicago og var her til han i 1880 åpnet sitt eget bakeri i 241, West Erie Street. Driften gikk bra og Endre ble ansett for å være en meget dyktig forretningsmann. Etter sin død ble han ble omtalt som en avholdt Mand, overalt agtet for sit beskjedne Væsen.
Men bak kulissene skjulte det seg ting som skulle ende i en tragedie. Han oppdro sine barn på en merkelig måte. Det var kjent blant folk i nabolaget at han hadde to sønner som var født blinde. Dette så antakelig Endre på som en skam for familien, for sønnene var aldri å se ute i friluft. De skulle skjules for omverdenen. Datteren Anne var den som tok seg av de blinde guttene. Da moren døde i 1901 måtte hun ta seg av sin far og sine hjelpeløse brødre i tillegg til arbeidet med bakeriet.
I 1913 døde Endre Kloster, 92 år gammel. Datteren ble da sittende igjen alene med ansvaret for bake-riet og brødrene Theodor og Endre. Etter ni år stengte hun dørene til bakeriet, og hun ble sjelden sett ute blant folk. Gutter i nabolaget hjalp henne med å handle mat som ble leverte til henne gjennom et vindu. Naboene fortalte at Anna helt og holdent hadde viet sitt liv til sine brødre. At de hadde det bra var det eneste som betydde noe for henne.
Familien var ikke fattige, de eide det 3-etasjes huset de bodde i. Også et annet hus i Chicago som ble verdsatt til 15 000 dollar tilhørte familien. De hadde også en rekke verdipapirer.
I 1924 reagerte naboene på at det ikke lenger kom røyk ut av pipen. De brøt seg inn i huset, og der fant de Anna og brødrene døde. Anna ble funnet liggende på sengen fullt påkledd, som om hun var iferd med å gå ut da hun ble syk. Brødrene var sultet ihjel, selv om det var nok mat i huset. Den ene broren ble funnet liggende med hodet på søstreren arm, som om han hadde forsøkt å vekke henne.
Kilder: Skandinaven 28. mars 1924. Diverse aviser hos Nasjonalbiblioteket.
