Stavanger Jernstøberi
Tekst: Erling Jensen
A/S Stavanger Jernstøberi, Lervig 13, kom i drift i 1899 med produksjon av ovner, komfyrer og annet støpegods, blant annet dampgryter til hermetikkindustrien.
I 1909 søkte bedriften patent på forandringer av sine vaffeljern for bedret bruk og vaffelkvalitet. Det var folk som tidligere var knyttet til Stavanger Støberi & Dok som sto bak etableringen av bedriften, blant annet brødrene Carl og Julius Clementsen. Mange hevdet at det er gnistregnet fra dette støpe-riet som er opphavet til bydelsbegrepet "Varmen". Carl Clemetsen gikk ut av firmaet rundt 1910 og etablerte sitt eget støperi på Hinna.

Stavanger Jernstøberi hadde eget kontor, lager og butikkutsalg i Østervåg 10 og i Sølvberggata. I 1906 flyttet kontor og lager til Nedre Holmegate 22. Senere Kirkegata 46, Jorenholmsgata 6, Verks-gata 12 og Breigata 10.

I 1914 ble aksjekapitalen forhøyet til 72 000 kroner. Styret besto av Alfred Clementsen, Julius Clementsen, Hans Holgersen og Fredrik Schuman.
I årene frem til første verdenskrig var det omkring 40 mann i arbeid ved Stavanger Jernstøberi.
I september 1931 ble bedriften lagt ut for salg. To måneder senere ble det kunngjort at bedriften var leid ut til bedriftens formenn og arbeidere. I 1932 ble et nytt selskap dannet, A/S Stavanger Jern-støperi. Lokalene og produksjonen var som før, og med 15 av de samme arbeiderne.
Firmaet ble formelt oppløst 1. november 1972. Bygningen i Lervig ble revet i 1975.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.