Stavanger Barneasyl
Tekst: Erling Jensen - september 2024
Asylets virksomhet begynte 5. februar 1844 med ti barn. Formålet var å gi barn fra vanskeligstilte familier et trygt sted å være, med tilgang til mat, klær og grunnleggende opplæring. Asylet ble opprettet av Stavanger byselskab.
Asylet lå først i Asylgata 10, derav navnet på gaten. I 1898 skiftet asylet navn til St. Petri Børneasyl og flyttet til Lyder Sagens gate 9 på Storhaug. I 1944 ble navnet endret til St. Petri Dagheim. I 1967 flyttet de til Jørgen Moes gate 9 like ved Vålandstårnet. I 2009 ble navnet endret til Vålandshaugen barne-hage.
Styret besto av pastor Ernst Velhaven, pastor Gjesdahl, og kjøpmennene S. Svendsen og
B. Bergesen. Asylet ble drevet ved hjelp av donasjoner som kunne være små ukentlige bidrag eller store gaver. Også Stavanger brændevinssamlag, utlodninger, og offer i kirken bidro til å styrke økonomien. Foreldrene selv betalte en liten sum daglig.
Asylet beder om Bidrag og tillader sig at fremholde dets Fornødenhed i vor By, hvor de mange smaa fattige Børn trænge til et Tilflugtsted fra hjemmets Forladthed og Gatelivets Fordærvelse.
I 1864 ble asylet daglig besøkt av omtrent 100 barn i alderen tre til ti år. Barnene var av begge kjønn, men det var kun 40 gutter som også forlot asylet tidligere en jentene. Asylet åpnet kl. 7:30, og kl. 9:00 måtte all være tilstede. Barnetallet økte raskt, og i tiden fram til 1872 ble det innskrevet mellom 100 og 130 barn. I 1880-årene var det daglige antallet ca. 60 barn.
"Seer man hen til den Veiledning og det tilsyn, som blive Børnene tildeel, synes vistnok det haab grundet, at Stiftelsen fremdeles med Guds Bistand vil stifte Gavn for Mange, som uden den maatte tidligen vilde udsættes for Fristelsen til det Onde, og derved falde i Fordærelsen"
Den første bestyrerinnen var Christiane Fuggelie. Hun ble lønnet med 150 speciedaler i året mot å holde Lys og Brænde, samt tilsette en medhjelperske til virksomheten. Hun fikk også tildelt en Huusleilighed i Asylgaarden. De ansatte hadde sitt værelse i 2. etasje.
Folkelivsgranskeren Eilert Sundt forteller i sin bok Husfliden i Norge fra 1867 at Christine opprettet et barneasyl hvor hun aktiviserte de eldste barna til å sy sydvester. Det kan se ut som at dette var starten på sydvestfabrikken som ble drevet av Johan Peter Fugellie.
Fredag 14. januar 1853 skrev Morgenbladet flg:
I Stavanger Asyl bespistes Julaften ialt 117 Børn. Dagen iforveien uddeltes til Børnene de i Asylet forfærdigede klædningsstoffer, nemlig: 37 Par Strømper, 41 Særker, 30 Skjorter, 27 Skjørter, 14 Vad-melsbuxer, 18 Huer, 3 Tørklæder og 3 Forklæder. Naar man seer hen til, at det kun er smaa Børn, som have forfærdiget disse Sager, saa kan man ikke andet end være særdeles vel fornøiet med den Flid, som maa være udviist, og det maa vistnok opfordre Byens Indvaanere til at omfatte denne gavnlige Indretning med større Interesse, end hidtil har været Tilfældet. Det er dessværre altfor vist, at Asylets økonomiske Stilling saa langt ifra at være god, at det meget mere trænger til stadig Understøttelse, og vi tillade os derfor at opfordre Byens Indvaanere til at yde saadan, idet vi tro, at Enhver vil indrømme den store om ikke uberegnlige Fordeel, ved at de fattige Børn fra den tidlige Barndom vænnes til Flid og Orden, istedet for at de tilforn gik omkring paa Gaderne, og, hvis de gjorde Noget, da kun øvede sig i alle Slags Laster.
I den kommunale folketellingen for 1894 står Gurine Grødeland (73) oppført som bestyrinne. I den kommunale folketellingen for 1901 står Lina Aagesen (35) oppført som bestyrerinne, og Antonie Rasmussen (39) som tjenestepike.
Det Norske Misjonsselskap kjøpte huset i Asylgata 10, og tok det i bruk 18. oktober 1898. Huset ble revet i 1965.
Kilder: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket. Digitalarkivet. Kommunale folketellinger.
