Skolebekken
Tekst: Erling Jensen
Skolebekken lå i Stavanger og gikk fra Breiavatnet til Østervåg og rant ut i sjøen mellom Bispe-bryggen og Jorenholmen.
Bekken fikk i andre halvdel av 1800-tallet betydelig redusert vannføring, da Mosvatnet fikk et kunstig avløp til Hillevåg og ble tatt i bruk som drikkevannskilde. I middelalderkilder omtales den bare som bekken eller elva, så navnet Skolebekken er yngre. Navnet har trolig sin forklaring i Stavanger skole som lå i bakken opp mot Domkirkeplassen øst for Stavanger domkirke. Skolen ble revet i 1839, og en ny ble bygget på samme sted.
På 1600- og 1700-tallet var det to dammer knyttet til Skolebekken. Utenfor Myhregården, ved Lars Oftedals plass, omtrent der det står en skulptur av et par sauer, var det også anlagt en dam. Folkene som bodde i nærheten ble kalt dammafolket. Dammen kan ha vært brukt både for bleking av klær og som kverndam, mens dammene i Byparken var fiskedammer. Skolebekken har også vært brukt til vasking og skylling av klær. I sin tid var det også ålefiske i bekken. Ved kjøpet av Bispegården i 1810 fikk Det Stavangerske Klubselskab ålerettighetene i Skolebekken.
Ved en ren Hændelse
kom en interessant, gammel Gravsten forleden for Lyset i Stavanger. En Mand kom kjørende bort-over Ladegaardsveien, da pludselig det ene Hjul sank dypt nedi. Ved Undersøgelse viste det sig, at det var en gammel Dæksten over Skolebækken, der var knækket, og da Stykkerne blev tat op, fandt man Inskriptioner paa dem. Det var en Gravskrift fra 1620 over Stavangers sjette Biskop Laurentzius Nicolai Scavenius.
(Dagbladet 8. mai 1899).
Hovedinnfartstedet til byen var tidlig på 1600-tallet ved steinbrua over Skolebekken ved Byparken. Her lå den såkalte konsumpsjonsboden, der det måtte betales avgift for varer som ble ført inn til byen. Denne avgiften ble opphevet i 1827. Det var videre en bru over Skolebekken ved krysset Hospitalgata/ Klubbgata. På 1800-tallet var det også en del industri og håndverksvirksomhet langs bekken, blant annet fargerier. Skolebekken var fram til 1849 østgrensen for byen Stavanger.
Skulde det ikke gaa an at faa overdækket den hæslige Skolebæk? - Den bidrager svært lidet til at vende Tanken hen paa frisk Natur og muntre Kildevæld o.l. Tvertimod minder den mere om en Kloak. Og naar den ikke er til Pryd og neppe hellere til synderlig anden Nytte end den at give vore smaa mindre renslige Medmennesker Anledning til at "vaske" i dens mudrede Bynd - saa var det kanskje ligesaa godt at dække den til.
(Stavanger Amtstidende og Adresseavis 20. juli 1892).
Bekken ble lagt i rør i 1890-årene. Omtrent der hvor reketrålerne ligger ved Jorenholmen, kan man se utløpet fra skolebekken.
I forbindelse med arbeidet med den nye sentrumsplanen ble en rekke forslag og ideer presentert i desember 2013. En av dem var å ta i bruk skolebekken og lage en åpen kanal gjennom Klubbgata.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.
