Ryfylkegata
Tekst: Erling Jensen - 31. mars 2025
Ryfylkegata i Stavanger ligger i Storhaug kommunedel og er en boliggate med forretnings- og industrivirksomhet.
Gata er oppkalt etter Ryfylke og går fra Kjelvene i sørøstlig retning til Sandnesgata. Gatenavnet ble vedtatt i 1925.
Historien om Ryfylkegata er en fortelling om forvandling – fra en gate med industrielle pionerer og trange arbeiderboliger til et moderne bymiljø med et bredt spekter av nærings- og kulturtilbud. Tidlig på 1900-tallet ble Ryfylkegata et viktig knutepunkt for industrien i Stavanger. Flere store bedrifter slo seg ned i området, og gata utviklet seg raskt fra et boligområde til et industridistrikt med store fabrikker og verksteder. Eksempler på slike bedrifter er:
Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted: Etablert allerede i 1905, ble dette et symbol på byens industrielle ambisjoner. Virksomheten, som senere fikk navnet Skanem, vokste raskt og sysselsatte hundrevis av arbeidere i sin storhetstid.
Stavanger Cementvarefabrikk: Etablert med utsikt over Ryfylkegata, representerte denne fabrikken et annet viktig ledd i industrien, med produksjon av blant annet sementprodukter og kloakkrør. Fabrikken bidro til moderniseringen av byens infrastruktur. Andre viktige bedrifter var Rasmus Sand posefabrikk, The C. Borgen Packing, Holmen Packing og Stavanger Tinfabrik.
Etter andre verdenskrig begynte den industrielle aktiviteten i Stavanger å avta, og hermetikk-industrien gikk inn i en nedgangsperiode. Mange fabrikker ble lagt ned, og områdene rundt Ryfylke-gata ble preget av forfall. Gata ble etter hvert mindre viktig som et industrielt sentrum, og flere bygninger sto tomme eller ble brukt til lager og mindre håndverksbedrifter.
I dag er Ryfylkegata en blanding av fortid og fremtid. Den ble etter hvert omgjort til et område for kreative næringer, kafeer, restauranter og kulturtilbud.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
