Rosslandsguden
Tekst: Erling Jensen
Rosslandsguden er et 61 cm høyt steinhode som ble funnet på begynnelsen av 1700-tallet på
gården Rossland i Sokndal kommune. Lars Rossland fant hodet som er laget av lokal labradoritt.
I en periode sto det på gårdens tun, og ifølge tradisjonene tok mennene av seg hatten når de passerte hodet.
Forvirring omkring dateringen
Mange har opp gjennom tiden stilt seg spørsmålet om dette hodet virkelig stammer fra jernalderen. Dette skyldes ikke minst at en malermester fra Stavanger i 1910 fortalte til Stavanger Aftenblad at det var oldefar til kona hans som hadde laget figuren. Men det ble raskt konkludert med at flere av opp-lysningene ikke kunne være korrekte. I 1970-årene kom sønnen til malermesteren til Dalane Folke-museum og kunne fortelle at faren hans hadde diktet opp historien for å ha det moro og for å skape forvirring omkring funnet av steinhodet.
Fra faglig hold er det imidlertid bekreftet at steinhodet virkelig stammer fra jernalderen. Rosslands-guden er unik, ettersom det er det eneste steinhodet av sitt slag som er funnet i Norge. I 1910 ble steinhodet solgt til Dalane Folkemuseum i Egersund for fem kroner. Men en kopi av steinhodet er plassert på Rossland hvor originalen en gang ble funnet.
Utenlandske paralleller
Man har ikke funnet liknende steinhoder andre steder i Norge. I Jylland i Danmark er det funnet stein-figurer som hver har tre ansikter. I Frankrike og Storbritannia er steinansikt vanligere, særlig i til-
knytning til den keltiske kulturen. De blir vanligvis tolket som portrett av guder eller symbol på gud-dommelige krefter. Store øyne og lange smale neser går igjen på flere av figurene. Et spesielt interes-sant funn er gjort i Caer-Went i Wales. Denne romerske byen ble rasert i år 450, og steinhodet som ble funnet her må være eldre enn det. Den britiske forskeren Anne Ross mener at Rosslandsguden er den nærmeste parallellen til figuren fra Caer-Went.
Området rundt gården på Rossland har mange spennende fornminner. Her finnes blant annet en rekke gravhauger, ødegården Hustupto, skålgroper (blotegroper), bautasteiner, fallossteiner og et steinalter. Det kan se ut som vi har et "horg" på Rossland; altså et sted der man samler seg for ofring og fest til gudenes ære. Grunnen til at man tror dette har vært et kultsted er selvfølgelig funnet av gudehodet like ved steinalteret, og alle de andre fornminnene i området.
Siden vi kan finne flere fallossymboler og andre fruktbarhetssymboler på Rossland, tror mange at det var gudene Frøy og Frøya som ble dyrket på Rossland. Dette kalles en fruktbarhets kultus. Frøy og Frøya var søsken og barn til guden Njord. Frøy var fruktbarhetens gud, og sørget for at alt vokste og grodde, og at dyr og mennesker ble fruktbare.
Frøya var kjærlighetens gudinne og var delaktig når folk fant seg kjæreste. I Sokndal er det flere stedsnavn på Frøy: For eksempel Frøyland og Frøytlog. På nabogården til Rossland, Barstad, finner vi flere navn: Frøyholmen, Frøysundet og Frøysåkeren. Dette underbygger også teorien om at det har foregått en fruktbarhetskultus på Rossland.
Stedsnavnet Rossland kan trolig utledes fra det gamle norske ordet for hest, hross. Hesten var et
nyttig dyr også i jernalderen. I tillegg symboliserte hesten potens og styrke. Mye kan derfor tyde på at de ofret hesten på Rossland til ære for gudene Frøy og Frøya.
Det originale gudehodet og det store steinkaret sto tidligere på Dalane folkemuseum i Egersund. Det har kommet opp kopier, som er blitt plassert på funnstedet på Rossland. I 2022 ble Rosslands-guden plassert hos Jøssingfjord vitenmuseum.
Journalisten og forfatteren Theodor Dahl besøkte Rossland i 1931. Det ble en sterk opplevelse som han senere skrev om i avisen Stavangeren:
En sommernatt på blotnings-berget
Når en er kommet nesten opp på berget skimter en det steinmørke offeralteret gjennom trærne. Og brått stiger det frem for syner med en tung alvorsfyldt virkning på sinnet. Umiddelbart tok jeg hatten av i møtet med dette hedensk hellige, den sterke fornemmelse av eldgammel kultus som berget åpenbarte. Det kjentes nesten som å stige inn bak forhenget til landets saga.
Jeg trer dypt inn i det gamle mysterie- i det kultusliv som her fant synlige uttrykk. Her var Odin og Tor nær. Her gas offeret for å nå til Gimles deilige saler. Her lydde norrønamål i den hellige akten. Nettopp her hvor jeg sitter. Her rant blodet og farget berget i offerstunden. Her ved mine føtter. Mens det glimtet i brynjer og blenkte i sverd.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.
