Reperbanene
Repslagerhåndverket var et viktig yrke i en gammel sjøfartsby. De veldige mengder tauverk som gikk til for å rigge opp den stadig økende seilskipflåten, ble fremstilt ved byens mange reperbaner.
Råvaren var hamp, og den beste hampen ble produsert ved Rigabukta. Dette ble derfor en svært populær returlast for mange av stavangerskutene som fraktet sild til Riga og Pernau. Replager er et gammelt yrke. I Magnus Håkonsson Lagabøters bylov fra 1276 nevnes det bastari, det vil si en som legger og snor bastreip, altså en repslager.
I siste halvdel av 1800-tallet hadde omlag 200 mann sitt faste arbeid på byens reperbaner. Det var ti av dem, og seks av dem befant seg på Hetlandshalvøya, deriblant de tre største: Cederberghbanen, Berentsens reperbane og Köhlers bane i Hillevåg.
Cederberghbanen var den eldste. Den ble anlagt i 1785 av Erik Tollefsen Berge som hadde bygslet jord til den fra Svankevigå og vestover til St. Hansbekken. Reperbanen hadde sitt løp omtrent der hvor St. Hans gata befinner seg. Banen ble i 1836 kjøpt av Andreas Cederbergh som drev den til sin død i 1858. Den ble da overtatt av et interessentskap som drev den til 1909. Dens offisielle navn var Stavanger Reperbane, men den ble vanligvis kalt Cederberghbanen så lenge den var i drift. I 1823 tok Andreas Cederbergh borgerskap som eneherbergerer, gjæstgiver og tracteur. I det såkalte Ceder-berghhuset på Arneageren drev han hotell, gjestgiveri og skjenkestue. Andreas Cederbergh var stor-tingsrepresentant for Stavanger i 1833, 1836 og på det overordentlige Storting i 1836–1837. Mer infor-masjon om Cederbergh finner du i boken Skaal Stavanger.
Reperbanen var omtrent 340 meter lang. Gjennom mer enn hundre år hadde det dannet seg to gate-løp langs den lange, rødmalte bygningen. De kjenner vi i dag som Øvre og Nedre Banegate.
Berentsens reperbane var 300 meter lang og en av Norges største og mest kjente. Den ble anlagt på gården Spilderhaugs grund som ble kjøpt av kjøpmann og skipsreder Erik Berentsen d.e. i 1864. Hans svigersønn Charles Racine var i mange år bedriftsleder ved banen. Reperbanen gikk fra Pedersgata og sørover langs Haugesundsgata. Den var i drift fra 1865 til 1918, og ble revet i 1936.
Hillevågsbanen, som den kaltes, ble bygd i 1850 av handelshuset Köhler som hadde et skipsverft på gården Hillevåg på vestsiden av Hillevågsvatnet. Her var det for liten plass til det store og langstrakte areal som en reperbane ville kreve. Dermed bygslet handelshuset et areal på Hetlandshalvøya tvers over innløpet til Hillevågsvatnet og anla en stor reperbane med delvis innebygd spinneri. Denne banen var i drift til et stykke inn i 1890-årene.
Utenom de tre store reperbanene som her er nevnt var det på Hetlandshalvøya tre mindre baner som alle var konsentrert om Lervig. Den såkalte Stokkabanen var den største og hadde et innebygd spinneri. Banen var oppkalt etter eieren Jørgen Olsen Stokka og lå like ved det stedet hvor Hagl-
tårnet ble reist. Banen ble senere solgt til Hans Olsen som drev den til 1910.
Andersens reperbane lå langs veien på vestsiden av den senere Stavanger Cementvarefabrik. Banen brant ned i 1874 og ble ikke bygd opp igjen. Den tredje reperbanen i Lervig var den såkalte Todnem-banen, som var en mindre bane med åpen spinnevei i retning mot Stokkabanen.
Birkelands reperbane. Kristian Birkeland (Kristian i Krogen) hadde en åpen reperbane på Eiganes. Den lå vest for Eiganesveien 113, bispeboligen, og hadde spinnevei nordvestover.
Verslandsbanen lå langs østsiden av Kalhammerveien, nordover fra Bjergstedparken. Banen var del-vis overbygd og den var i drift i 1880-årene. Den var oppkalt etter eieren, bonde og repslager, Knud Enoksen Versland.
Vålandsbanen lå på høydedraget ovenfor det gamle fengselet på Lagård (Lagårdsveien 43). Banen tilhørte lensmann Gunder Vaaland som døde i 1876. Den ble senere overtatt av Gunnar Johnsen. Vålandsbanen hadde åpen spinnevei sørover.
Fra 1770-årene ble det også drevet reperbane langs vestsiden av ytre del av Løkkeveien. Repslager Gert Gertsen fra Bergen fikk bygget seg våningshus på trekanten mellom Løkkeveien, Tastaveien (nåværende Rosenberggata) og det senere Bybergstykket. Reperbanen må tydeligvis ha ligget langs bakken opp mot Tastaveien (Rosenberggata). Repslager Cornelius Middelthun fra Bergen, som over-tok i 1787, anla reperbanen lenger nede, på nedsiden av det senere Bybergstykket. Reperbanen ble etter tur overtatt av flere kjente Stavangerrepslagere inntil Stadshauptmand L.W. Hansen kjøpte og rev den i 1855.
Hvordan tauverk ble laget kan du se i denne filmen.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.
