Otto Wathne
Tekst: Erling Jensen
Otto Andreas Wathne ble født på gården Wathne i nærheten av Mandal 13. august 1843. Han
etablerte notbruk og skipsrederi på Island. I 1895 flyttet han virksomheten til Stavanger.
I tiden omkring århundreskiftet skjedde flere nyetableringer i rederinæringen i Stavanger. Otto Wathne flyttet i 1895 rederivirksomheten til Stavanger der den ble disponert av hans bror, Tønnes Wathne.
Etter å ha seilt til sjøs siden konfirmasjonen, ble han 20 år gammel fører av skonnerten Sleipner, med konsul M. Weyergang som reder. I 1880 etablerte Otto Wathne seg på Island og ble islandsk handels-borger og innbygger sammen med brødrene sine, Tønnes, Fredrik og Carl. Han bodde mesteparten av året i Seydisfjörður, men hadde også kontor i København. Mens sildefisket var på topp, bygget de en svær forretning. I Seydisfjörður hadde Otto Wathne saltebu, nothus, krambu, trankokeri og to store våningshus. I Faskrudsfjord hadde han sjøhus, og han bygget også salteri og pakkhus i Reydar-fjord. Han drev også en stor trelastforretning og fikk i gang fast dampskipsrute rundt Island og på Norge-Danmark. Han hadde mange folk i arbeid, både nordmenn, færøybuer og islendinger. Notba-ser og fiskere hentet Wathne fra Norge, de fleste kom fra Karmøy.
Otto Andreas Wathne døde av slag 16. oktober 1898 ombord i dampskipet Vaagen, på vei til Norge. Han var som en liten konge i Seydisfjörður, og 13. august 1900 ble det avduket et monument over ham i Seydisfjörður hvor han også er gravlagt.
Teksten på det nederste bildet: Fe dør, frender dør. En sjøl dør på samme vis, mens ordets glans skal aldri dø i ærefullt ettermæle.
Bildet helt øverst viser Otto Wathnes sildesalteri i Reydarfjord.
Kilder: Norske seilskuter på islandsfiske, Hovland, Kari Shetelig, Universitetsforlaget, 1980. Norwegian yearbook of maritime history, 1970. Bergens sjøfartsmuseum.
