Ole Wilhelmsen Aske
Tekst: Erling Jensen - 29. mars 2025
Asken, som han ble kalt, var ikke som alle andre. Han drømte om å bygge sitt eget Babels tårn – et tårn som skulle strekke seg helt opp til himmelen.
Midt på kaien i Kopervik reiste tårnet seg, men da det nådde en høyde på 20 meter, satte kommunen foten ned og rev det. Asken hadde flere ganger vært i livsfare, der han balanserte høyt over bakken på en smal planke.
Ole Wilhelmsen Aske ble født 18. august 1851 i Kopervik. Han var sønn av Wilhelm Bjørnsen Aske og Laurense Dorthea Carlsdatter. Faren, en innflytter til Kopervik i 1841, var skredder med rundt 20 jenter i arbeid. Han var også en av stifterne av Kopervik Sparebank og en pådriver for byggingen av Kopervik kirke. Da Kopervik fikk ladestedsrettigheter i 1866, fikk han verv i den nye kommunen.
Asken var vanfør fra barndommen og måtte bruke to staver for å gå. I tillegg hadde han mentale utfordringer, noe også hans to år eldre søster, Gurine, slet med.
Som ung lærte han seg litt om gartnerarbeid og hjalp til med planting og hagearbeid hos privatfolk. Et lite område ved Kopervik kirke har i dag navnet Askehagen til minne om ham.
I flere år jobbet Asken som en slags vaktmann på kaien. Hans oppgave var å vekke kaipersonalet når rutebåtene ankom om natten, en jobb han fikk 50 øre per båt for.
Asken hadde en fascinasjon for bryllup og begravelser og hevdet å ha deltatt i hele 772 bryllup – stort sett som selvutnevnt gjest. – "Eg har tenkt å søkja til kongen om gullmedalje når tusentallet er fylt, men det tek tid," sa han på sin 74-årsdag. Det var særlig på sine vandringer til bryllup og begravelser over nesten hele Karmøy at Asken ble et kjent navn. Uansett vær la han ut til fots, iført en broket samling av plagg han hadde fått av velvillige mennesker. Ytterst bar han alltid en slitt oljefrakk, surret sammen med et tjæretau. I tauet hang en enkel fjøslykt, som ga ham et karakteristisk og uforglemmelig preg.
Han hadde også en fantasifigur: Miss Gould fra Amerika. En natt drømte han om henne: "Miss Gould sto som en lysende engel ved sengen, og drakten hennes var av diamanter og gulldollars." Hun lovet å gifte seg med ham, og alt skulle bli herlighet og glede.
Slik gikk det imidlertid ikke. Asken ble til slutt tvangsflyttet til gamlehjemmet, hvor han ble grundig vasket med grønnsåpe. Han gjorde flere forsøk på å rømme tilbake til sitt eget hus, men hver gang ble han hentet og ført tilbake.
Ole Wilhelmsen Aske døde 27. juli 1927. Hans søster Gurine Aske fulgte etter 15. juli 1928.
Kilder: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
