Ole Laurentius Frøvig
Tekst: Erling Jensen
Anerkjente kunstnere som hadde sin ungdomstid og læretid på slutten av 1800-tallet kunne ofte fortelle historier om absint og lettkledde pariserdamer. Men Ole Frøvig var et unntak, og hele hans liv bar preg av ydmykhet og sterk religiøs tro.
Da han debuterte på Høstutstillingen i 1904 fikk også maleriet hans tittelen Bordbønn. Maleriet viser en mor med sine to barn sittende ved bordet i bønn. Av Frøvigs mange malerier blir Bordbønn regnet som hans hovedverk. Sin dypt religiøse tro som preget livet hans fikk Frøvig fra sine foreldre Jacob Danielsen Langelandsvik og Brita Malene Apeland.
Ole Laurentius Frøvig ble født i Strandgaten i Haugesund 24. juli 1877. Han var den yngste i barneflok-ken og hadde en eldre bror og to eldre søstre. Familien vokste opp i enkle kår midt i Haugesund som den gangen hadde ca. 5000 innbyggere. Foreldrenes religiøse livssyn påvirket barna i samme ret-ning, og de involverte seg tidlig i det kristne ungdomsarbeidet. Den eldste broren Daniel Andreas tok da også senere utdannelse som professor i teologi.
Foreldrene støttet tidlig Frøvigs valg om å bli kunstner, noe han bekreftet i et intervju mange år senere.
– For folk i almindelighet var jo malerkunsten et temmelig ukjent begrep, og de fleste ville vel synes det var galmanns streker aa velge det som livsoppgave. Men jeg tør vel si at jeg ikke hadde vanske-ligheter med aa faa mine foreldre til aa forstaa at jeg ville den veien. Tvertom, de var sterkt interes-sert i det jeg syslet med.
Da Frøvig skulle til konfirmasjonsforberedelser var det hos prost Jacob Kielland han skulle lese. Pros-ten som var bror til malerinnen Kitty Kielland var selv meget kunstinteressert og ble oppmerksom på den unge Frøvigs talent og kunnskapsnivå. Prosten ga ham støtte og oppmuntring i disse avgjørende ungdomsårene. Frøvigs bror Daniel Andreas fortalte i et intervju at; Prostens interesse for min bror gikk så vidt at han inviterte ham hjem til sig og satt modell for ham.
Etter at Frøvig ble konfirmert begynte han som kobbersmedsvenn i farens gjørtlersmie. Her ble han i større grad opptatt av form og farge, og flere autoritetspersoner oppdaget hans kunstneriske an-legg. I 1894 døde faren og den 17 år gamle Frøvig overtok enmannsbedriften. Men interessen for malerkunsten ble så sterk i disse årene at han bestemte seg for å begynne som elev på Den konge-lige Tegneskole i Kristiania, nåværende Statens håndverks- og kunstindustriskole.
Søragadå i Skudeneshavn - Malt av Ole Frøvig. På maleriet ser vi Søragadå nordover fra Knutsabak-ken. Husene her ble oppført omkring midten av 1800-tallet.
Etter oppholdet i Kristiania dro Frøvig i 1898 til København og ble elev på Peder Severin Krøyers malerskole. Når hans studiekamerater oppsøkte det glade liv i København, tilbrakte han tiden i Vor Frue Kirke eller i Thorvaldsens Museum. Frøvig ble i København til 1899, og senere hadde han et studieopphold i Paris.
Etter utdanningen vendte han tilbake til fødebyen Haugesund. Her begynte han sitt livslange prosjekt med å skildre byen gjennom sine bilder. Han hadde et sterkt ønske om å fortelle fra stedet hvor han levde. Frøvig fortalte om menneskene, om hverdagen, om interiører, og om miljøer og landskap på Haugalandet. Han stilte ut bildene sine i butikkvinduer og andre ledige lokaler. Tilbakemeldingene var gode, men salget gikk tregt og til lave priser.
Da Haugesund Kunstforening ble stiftet i 1913, ble Ole Frøvig valgt inn i foreningens første styre. På stiftelsesmøtet la han sterk vekt på at en av foreningens sentrale oppgaver var å bringe kunsten ut til folket. I 1914 malte han altertavlen i Torvastad kirke.
Frøvig ble omtalt som vennlig og mild, men samtidig etablert og forsiktig av natur. Han kledde seg pertentlig og korrekt i samsvar med tidens skikk. Med sin vuggende gange var han ofte ute og spaserte i Haugesunds gater. Det ble sagt om Frøvig at han hadde flere venner enn han selv var klar over. Men det var i liten grad han deltok i det tradisjonelle sosiale liv. Hans omgangskrets var begren-set, og det var stort sett medarbeiderne fra kunstforeningsmiljøet i Haugesund han hadde kontakt med.
En beskrivelse av Frøvig finner man i Kopervik tidende's julenummer fra 1923. Redaktør Henrik Lone skrev:
Selv om Frøvig fortrinsvis vælger sine motiver fra dagliglivets graaveir, hvor mangel paa livets solskin sætter sine triste merker, saa gripes man av det naturalistiske alvor, som præger alt der kommer fra hr. Frøvigs haand. Hans tegninger og portrætter virker som en alvorlig præken.
Frøvig var sterkt knyttet til sin nærmeste familie, og det var i særlig grad moren han følte en helt spe-siell omsorg for. Hun døde i 1919, 84 år gammel. De vakre maleriene og tegningene av henne vitner om en sønns ekte nærhet til en kjær mor. Søstrene som bodde like i nærheten av Frøvigs atelier og leilighet, besøkte han ofte. Odd G. Jacobsen som vokste opp i nabolaget til Frøvigs søstre, skrev i Haugesunds Avis i slutten av 1980-årene:
Tvers over gaten fra Sjur Lothe hadde Ole Frøvig sin gange. Han kom hver dag for å spise hos sine søstre, gatens grand old lady fru Salvesen og oversøster Thea - byens Florence Nightingale. Frøvig var såvisst ikke den som gikk med åpen frakk og hatten i hånden. Stiv og tilknappet skred han frem, men han hadde også et innslag av noe dengang uvanlig; han brukte digre selbuvotter. Etter at jeg i voksen alder fikk sans for hans presise penselstrøk, forstår jeg bedre at han tok godt vare på føl-somheten i fingrene.
I 1946 flyttet Frøvig fra sin leilighet i Skåregaten og hjem til sine søstre som bodde i Øvregaten. Tre år senere fikk han kreft, og våren 1951 ble det konstatert at sykdommen var i ferd med å sette en slutt-strek for hans liv. Ole Laurentius Frøvig døde 10. august 1951, 74 år gammel. Han er gravlagt ved Christine Elisabeths gravlund i Haugesund.
I 1963 fikk Frøvig en gate oppkalt etter seg, Ole Frøvigs gate, som ligger i Haugesund. I 1977, hundre år etter Frøvigs fødsel, arrangerte Haugesund Billedgalleri en minneutstilling. Samtidig ble det avdu-ket en byste av Ole Frøvig som ble laget av Magnus Håvarstein fra Rennesøy.
Under 70-års feiringen til Ole Frøvig ble disse ord fremsagt av vennen Georg Skogland:
Byen var liten, og få visste at hverdagen var vakker før Ole Frøvig satte små stykker av dem i ramme...
Kilde: Ole Frøvig, hjemstavnsmaleren - Geirmund Ihle, Haugesunds Avis Forlag 1998.
