Magnus Vigrestad
Tekst: Erling Jensen
Billedhuggeren Magnus Vigrestad ble født 12. august 1887 i Stavanger. Han laget en rekke kjente statuer i byen. Blant disse er statuen av Alexander L. Kielland som står på Torget i Stavanger.
Da Vigrestad i 1917 vant konkurransen om å lage en statue av Alexander L. Kielland så fremtiden lys ut. Det var store forventninger til kunstneren. Han var stadig representert på utstillinger. Men det gikk ikke som ventet. Utallige problemer i forbindelse med Kielland-monumentet ble for mye for ham. Han ble skuffet, nedbrutt, motløs og bitter. Hans kreativitet ble svekket i en årrekke. Han brukte honoraret for Kiellandstatuen til å bygge atelieret på Eiganes. Han hadde ikke penger igjen til å betale strøm-regningen. En dag stengte Stavanger kommune av strømmen. Resultatet ble at den store gips-modellen av Kielland sprakk og ble ødelagt. Vigrestad ble fortvilet og rasende. Han mente det var kommunens skyld at han ikke kunne betale strømregningen. Han hadde fått et honorar på 7500 kroner. Men den økonomiske krisen i Norge på 1920-tallet gjorde at de 7500 kronene snart ble borte. Vigrestad mente han burde fått kompensasjon for dette. Monumentkomiteen sa nei. Alt ble stadig verre. Bunnen ble nådd i april 1928 og kemneren i Stavanger krevde at atelieret skulle selges på tvangsauksjon, fordi Vigrestad ikke hadde betalt eiendomsskatten.
Billedhugger Magnus Vigrestad
kom idag hertil fra Kristiania for at begynde arbeidet paa Kiellandsstatuen. Hans atelier, der som be-kjendt er bygget for anledningen oppe ved Solbakkveien, har staat færdig allerede i nogen tid.
(Stavanger Aftenblad 19. september 1922).
Det er blitt hevdet at Vigrestad aldri fikk betaling for arbeidet med Kiellandstatuen, noe som ikke er riktig. Les følgende artikkel som sto i Stavanger Aftenblad 20. mars 1924.
Kielland-monumentet
Et svar paa vor efterlysning.
Hr. redaktør!
For nogen dage siden stod der i Deres blad en artikel om Kiellands-monumentet og billedhuggeren. Artikelen var efter mit skjøn misvisende, og jeg ventet, at der vilde komme en berigtigelse fra rette vedkommende. Da der endu idag ikke er kommet nogen saadan, finner jeg det rigtig, at bidrags-
yderne og publikum faar redergjørelse for saken, og jeg skal derfor i det følgende forsøke, ganske enkelt, at forklare stillingen som den er idag - saavidt mig bekjendt:
I 1914 blev konkurrancen om monumentet avholdt. Efter diverse forhandlinger, blandt andet om prisen, blev hr. Vigrestad overdrat utførelsen mot et beløp stort 12,000 kroner. For denne sum skulde kunstneren levere monumentet i gibs. Komiteen frasa sig senere al befartning med hensyn til atelier - og saa gik tiden.
Vigrestad saa sig derfor nødt til selv a bygge atelier. Han leiet tomt for et tidsrum av 3 aar og bygget. Hertil medgik næsten halvdelen av anbudsbeløpet. Da bankerne i Stavanger instillet sine betalinger for et aar siden, hadde Vigrestad faat utbetalt 7500 kroner, og idag kan
komiteen ikke skaffe flere penger.
Naar derfor "Aftenbladet" efterlyser Kiellands-monumentet, saa er det ikke kunstneren, som har skylden, - men pengemangelen! Man kan da ikke forlange, at selv en kunstner skal arbeide for knap, og at ikke arbeidslysten heller kan bli den bedste under slike forhold, sier sig selv.
"Aftenbladet"s artikel nævner, at man kanske av Bertha Bergs legat kunde faa bidrag til støpning i bronce; men dette arbeide vedkommer ikke billedhuggerens overenkomst med
komiteen, men det er vel rimelig, at kunstneren vil være glad for at ha en mulighet for at faa se sit underbetalte arbeide engang sikret i metal. Og for byens borgere er det en trøst at leve i haabet om, at vi slipper at se paa et kunstarbeide smuldre i grus i gibsen. Det har vi jo eksempel paa fra før.
Det vilde derfor være paa tide, at der blev garanteret et nyt beløp til kunstneren - et beløp, som staar i et rimelig forhold til prisstigningen siden 1914. Som det nu er, faar jo kunstneren selv ikke engang 2/3 av det oprindelige beløp, og han blir derfor selv den største bidragsyder. Dette er en skam for byen!
Alle, som kjender litt til hr. Vigrestads alvor og til hans kunst, er sikre paa, at resultatet blir det aller bedste. Men jeg beklager, at han skulde faa saa mange vanskeligheter i sin egen fødeby.
Efter at atelieret blev færdig, har hr. Vigrestad arbeidet paa monumentet ca. 1 aars tid, og - merkelig nok - han fortsætter fremdeles, trods økonomisk press fra alle kanter!
Stavanger den 19-3-1924. G.W.
* * * * *
Vi takker indsenderen for ovenstaaende redegjørelse, som klarlægger situasjonen fra billdehugger Vigrestads standpunkt. Vi kan dog ikke indse, at den kommer som en "beriktigelse" til vor efter-
lysning av Kielland-monumentet, men vel som et supplement til den. Den bestyrker ogsaa vor for-modning om, at forhold utenom de rent kunstneriske er aarsaken til, at monumentets fuldførelse har bevæget sig i sneglefart.
Det er fuldt forstaaelig og tilgivelig, at den udmærkede kunstners arbeidslyst i forbindelse med Kielland-monumentet ikke er blit stimulert ved de ovennævnte forhold. Men efter det kjend-skap vi har til saken, kan vi ikke lægge al skylden paa det upersonlige begrep: pengemangelen. Hvis hr. Vigrestad istedetfor at holde sig og sit arbeide paa avstand fra komiteen stod mer i kontakt med den, er vi ikke i tvil om, at honorarspørsmaalet vilde bli løst trods bankspærrin-gen. Og naar saken drog saa længe ut, at ogsaa bankkrisen tilslut kom imellem, er vistnok hr. Vigrestad heller ikke uten skyld.
Hvorledes skylden skal fordeles, er dog et spørsmaal, som har liten betydning. Hovedsaken er dog, at saken bringes over det nuværende dødpunkt, som til gavn for ingen - allermindst kunstneren selv -, og at der blir søkt en utvei ut av de økonomiske vanskeligheter. Vi tillot os sidst at nævne som en brukbar utvei: bidrag fra Bertha Bergs legat.
Aftenbladets redaksjon.
Statuen ble avduket søndag 6. mai 1928. Vigrestad hadde ikke fine nok klær til å kunne delta på av-dukingen. Han fikk tilbud om å låne en dress, men avslo med den begrunnelse at når han ikke var verdig til å komme i egne klær, så ville han heller holde seg borte.
Vigrestad var kjent for korrekt anatomi og naturtrohet. Han underviste mange elever, blant dem kunstmaler Reidar Berge. Han studerte ved Stavanger tekniske aftenskole fra 1903–1906 og ved Statens Kunstakademi under Christian Krohg og Gunnar Utsond.
I en periode arbeidet han som metallarbeider ved Stavanger Støberi & Dok sammen med faren,
snekkerformann Asbjørn Vigrestad.
Magnus Vigrestad omkom da han ble påkjørt av en militær lastebil i krysset Lagårdsveien/Kirke-gårdsveien 1. desember 1957. Han er gravlagt på Lagård gravlund.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.
