Ludvig Severin Olsen Wang
Tekst: Erling Jensen
Ludvig Severin Olsen Wang ble født på Tasta ved Stavanger 9. mars 1873. Han satt innesperret i 52 år, lenger enn noen annen som har vært fengslet i Norge.
Wang var omstreifer, og faren kom fra en taterfamilie. Foreldrene var Ole Peder Olsen og Anna Bertine Syvertsdatter. Han var ganske ung da han begynte med tyverier og innbrudd. Han ble derfor sendt til straffeanstalten Toftes Gave på Helgøya i Ringsaker. 16 år gammel ble han sendt hjem, men ble igjen tatt for innbrudd og dømt til soning i Botsfengselet. Etter soningen fikk han hyre på et skip, men rømte da det lå i Spania. For å komme seg hjem snek han seg ombord i et dampskip og viste seg ikke før det var langt til havs. Han gikk i land i England etter å ha stjålet 800 gylden fra kapteinen.
I 1893 fikk Wang overnatte hos et eldre ektepar ved Gardermoen. Etter at ektemannen Ole hadde forlatt huset for å gå på jobb slo Wang den 78 år gamle Marie Halvorsen Røglereie ihjel. Han slo henne i nakken med en kanonkule som hun brukte til å knuse kaffebønner med. Etter å ha tatt det han fant av penger stakk han av. Saken kom opp for lagmannsretten i Oslo, og dommen lød på livs-varig straffarbeide for overlagt drap. Han ble satt inn på Akershus Straffanstalt.
I 1894 fortalte han at som 12-åring hadde han skubbet en beruset mann ut i Breiavatnet i Stavanger. Hendelsen skjedde 10. januar 1885 og mannen ved navn Ingebret Johnsen druknet.
I 1896 ble Wangs mentale tilstand undersøkt av professor Unger og politilege Winge. Han ble erklært sinnsyk og overført til Kriminalasylet i Trondheim. I 1927 rømte han da han sammen med en vokter skulle besøke noen kjente. Politiet sendte ut etterlysning etter ham, og følgende signalement ble oppgitt:
Ludvig Severin Olsen Wang er født i Stavanger og er 54 år. Han er middels høy, gråsprengt hår, glattbarbert med gråblek hud etter kopper, og tykkfallen. Han er iført grå vadmelsklær, grå bløt filthatt, brun og hvit mansjettskjorte, ny snipp, fiolett slips, chewråstøvler og blågrønn frakk.
Wang ble titulert som "den farlige voldtekstforbryteren som med overlegg drepte en uskyldig kone". Folk i Trondheim var oppskaket, og holdt seg inne bak låste dører. Etter 14 dager ble han tatt. Han ble funnet på et småbruk hvor han var sterkt engasjert i hjemmebrentproduksjon. Avisene demen-terte senere at han var en voldtekstmann.
En tid oppholdt Wang seg på Reitgjerdet sykehus, men da det ble oppdaget at han hadde fått laget seg en nøkkel og låste seg selv ut og inn etter eget forgodtfinnende, gikk turen hurtig tilbake til Kriminalasylet. I 1939 fikk Wang anledning til å snakke med helsedirektør Karl Evang. Da Evang fikk høre at han hadde sittet innesperret i over 40 år sørget han for at Wang ble sluppet ut og plassert på en gård i Leksvik. Men året etter gjorde han innbrudd hos en handelsmann og stjal tobakk. Han ble atter en gang sendt tilbake til Kriminalasylet, og denne gangen ble han holdt i forvaring i seks år.
Som gammel mann bodde Wang dels på Reitgjerdet og dels privat på gårder ute ved kysten i nær-heten av Trondheim. Men han hadde sin frihet til å gå hvor han ville. I flere år opptrådte han som jule-nisse for barna i Trondheim. Med sitt lange, hvite skjegg og utstyrt med topplue, sekk og vandrings-stav, ga han inntrykk av å være en lys levende nisse. Ludvig Severin Olsen Wang døde i 1963 og ble 90 år gammel.
Kilder: Ukebladet Aktuell-1963. Nasjonalbiblioteket, forskjellige aviser.
