Koperviks Tidende

Tekst: Erling Jensen
Koperviks Tidende ble første gang utgitt tirsdag 9. april 1912. Det første nummeret besto av fire sider. Avisen ble utgitt tirsdag, torsdag og lørdag. Prisen var 75 øre kvartalet. Noen år senere ble navnet endret til Kopervik Tidende.

Hva slags avis var dette? Redaktøren ga svar på dette i det første nummeret:
Vi vil straks gi den Oplysning, at Bladet intet utpræget partipolitisk Særstandpunkt vil indta; det vil nærmest bli et upolitisk Blad, der stiller sig frit og upartisk til alle Sider, med andre Ord et Folkeblad, hvor den frie saklige Diskussion om Dagens Spørgsmaal finder Spalterum ved Siden av alt andet av almen Interesse.
Redaktøren presiserte også at avisen var spesielt opptatt av Maalpørgsmaalet, Ædruelighetssaken og Kvindesaken.

Redaktør for avisen da den startet var Anthon K. Thoresen fra Kristiansund. Han hadde tidligere vært ansatt i Tønsberg Blad, Kristianssundsposten og Landsbladet. 

15. april 1915 overtok Ingvar Brattegjærde redaktørstillingen. Tidligere var han ansatt i Stavanger Avis. Etter at han solgte Kopervik Tidende i 1917 til Henrik Lone, gikk han over til forretningslivet. Han drev blant annet med sildesalting, og ble disponent for hermetikkfabrikken Vidar. Han var lenge formann i mållaget Karmt. Brattegjærde døde i 1970, 81 år gammel.

I 1917 ble haugesunderen Henrik Emil Nilssen Lone redaktør. Stillingen hadde han til avisen ble ned-lagt i 1931. På folkemunne ble avisen ofte kalt Lonebladet etter at han overtok.

I boken Den Røde ungdom i kamp og seier som ble utgitt i 1923 kan man lese:
Han var en uforbederlig cafégjænger av aller værste slags - og vilde sandsynligvis være blit dræpt av caféspleen, hvis han ikke hadde karret sig væk fra "tigerstaden". Nu er Lone agtværdig borger udi sin fødeby Haugesund, og deltar, saavidt jeg vet, i ungdomslaget vort derborte. Hans sidste bedrift som jeg kjender til var, at han hadde lært politikonstablene derborte at synge Internationalen og russiske revolutionssange. Han er nemlig tiltrods for giftermaal og borgerlig agtværdighet den samme glade revolutionære opvigler, som altsaa ikke engang viker tilbake for at bringe revolutionens sange ind paa selveste raadstuen.