Kolonihagene i Stavanger
Kolonihagene i Stavanger ble opprettet under 1. verdenskrig. Målet var å gi familier mulighet til matauk ved å stykke opp jordbruksjord i små utleieparseller. I løpet av 1916 og 1917 ble det anlagt til sammen 600 kolonihageparseller. Ingen andre norske byer satset så mye på kolonihagene som Stavanger.
I tillegg til store oppkjøp av jordeiendommer, ga kommunen tilskudd til opparbeidelse av hagene. Hageeierne etablerte seg i foreninger som organiserte fellestiltak og drift. Blant mange av byens politikere ble kolonihagene oppfattet som et sosialt tiltak, særlig rettet mot vanskeligstilte mennesker. Tilbudet appellerte imidlertid også til folk med særlige hageinteresser eller et spesielt engasjement for fellesskapsløsninger i samfunnet. Det utviklet seg etter hvert en egen kolonihagekultur, med et sterkt kollektivt element gjennom faste dugnadsordninger, forvaltning av fellesarealet, utveksling av planter, avling og tjenester.
Krokett-turneringer, musikklag, sankthansfeiringer, høstfester og andre sammenkomster sveiset kolo-nistene sammen. I en årrekke var det også aktive kvinneforeninger i kolonihagene. Kolonistene deltok gjerne på hagebruksutstillinger og større lokale og nasjonale mønstringer. Alle kolonihagene i Stavan-ger kan smykke seg med flere utmerkelser som er høstet gjennom årene.
I den første tiden ble det først og fremst dyrket poteter og grønnsaker. Innslaget av bærbusker og frukttrær var også stort. På mange parseller ble det bygd små hagehytter. I starten var disse gjerne enkle skur, men flere reiste etter hvert små, vakre miniatyrvillaer.
Etter 2. verdenskrig avtok interessen for kolonihagene, og mot slutten av 1960-årene var det mange ledige parseller. En rekke hobbygartnere holdt imidlertid stand, selv om de ble eldre og eldre. Det store innslaget av blomster og prydvekster viste også at behovet for matauk ikke var så påtrengende som før.
Nå er kolonihagene først og fremst et sted for rekreasjon og avkobling. Økt interesse for økologisk hagebruk og det faktum at en økende andel av byens befolkning bor i blokk, har stimulert til ny
interesse for kolonihagene, ikke minst blant unge mennesker. Nå er det stor pågang etter ledige parseller, og kolonihagene har fått en renessanse.
Egenes kolonihage
Kolonihagen ble stiftet 17. april 1916. Den er på 78 dekar, hvorav 17 dekar er fellesareal. Hagen har 180 parseller, hver på 250 kvm. I 1921 ble det oppført en felles hagehytte med leseværelse. Denne ble i 1925 erstattet av et større hagehus med møtelokale, garderobe og kjøkken.
I mellomkrigstiden ble det organisert kvinneforening, ungdomslag og jazzorkester blant hageeierne, men disse tiltakene forsvant etter hvert. Ennå står det en gammel musikkpaviljong til minne om det aktive sosiale livet i kolonihage.
I forbindelse med anleggingen av Ytre Ringvei Vest i 1985, ble kolonihagen kraftig redusert. Som er-statning ble et område vest for E39 regulert til kolonihageparseller. Midt inne i kolonihagen ligger et kommunalt pumpehus i nyklassistisk stil fra 1920, huset er vernet.
Rosendal og Ramsvik kolonihage
Kolonihagen ble stiftet 13. mai 1917. Stavanger kommune kjøpte i 1916 de tre gårdsbrukene Sletten, Ramsvig og Midjord med tanke på kolonihager. Det ble gitt midlertidig tillatelse til kolonihagedrift, men i 1920 ble Sletten og Midjord omregulert til boligbygging. Bruket Rosendal ble kjøpt inn i stedet og tillagt kolonihagen.
Hoveddelen av kolonihagen består i dag av det gamle bruket Rosendal, som lå mellom Sletten og Rosenli. Her finnes 95 parseller. I tillegg er det 15 parseller i skråningen fra Midjord ned til Ramsvig. Hver parsell er på 250 m2. Totalt disponerer kolonihagen et areal på 52 dekar, hvorav 12 dekar er fellesareal.
I 1926 ble det satt opp et felles hagehus. Dette ble utvidet og modernisert i 1934, 1985 og i 2006. I 2003 ble det reist et nytt hus med dusjer, toalettrom og vaskerom. Kolonihagen har også felles driv-hus og redskapsbu. I tillegg til møtevirksomhet og festlige sammenkomster, blir det i sommerhalvåret drevet søndagskafé i hagehuset.
Ved et par anledninger har kolonihagen vært truet. I 1933 planla kommunen å anlegge ny gravlund i Rosendal, og i 1970-årene ble det lagt planer om å anlegge en østre ringvei gjennom hagen. Ingen av disse planene ble realisert.
Strømvik kolonihage
Kolonihagen ble opprettet 17. april 1916 og ligger i et gammelt kulturlandskap i Strømvig. Fjellskren-tene her ble på slutten av 1800-tallet dekket med store mengder ballastjord fra seilskuter. Koloni-hagen har 44 parseller. Tvers gjennom kolonihagen går fellesarealet "Dalen" med en gammel, vakker bøk-allé. Fra starten ble en gammel løe brukt som felles hagehus, men i 1995 ble et nytt hagehus tatt i bruk til møtevirksomhet og festlokale. Strømvik kolonihage er omtalt som et særlig verdifullt kultur-minne.
Våland Kolonihage
Kolonihagen ble stiftet 9. april 1917 og ligger i den sørvendte skråningen fra Vålandsskogen. Den har 117 parseller, og hver parsell er på 250 kvm og ligger innenfor et areal på 40 dekar.
Den første hytten i kolonihagen ble bygget i 1917. Hytten var oppført av kassebord og kledd med papp. Eieren av hytten solgte brus til kolonistene, og omsetningen skal ha vært stor. Det er uvisst hvor lenge den første hytten ble stående. Den første mer forseggjorte hytten ble reist i 1919. Hytten står fremdeles plassert på parsell 79, og ble bygget opp rundt et skjelett av 3 x 3 boks, som ble kledd med materialer fra tre store kasser som hadde vært brukt til å pakke en møbler i.
Etter 1919 var det vanlig å bygge hytter på parsellene. Hyttene var godt vedlikehold og malt i forskjel-lige farger. De fleste hyttene ble tegnet og bygget av eieren selv. Det som er typisk for disse hyttene er at de har skuter på sidene, er lave og symmetriske med døren i midten, og har to og to sammen-stilte vinduer på hver side.
Ved opprettelsen i 1917 fantes det en gammel låve på tomten, og fra starten har låven fungert som hagens redskapsskjul. I 1923 ble en åttekantet fellespaviljong som tidligere hadde stått på Tivolifjellet ved Hotel Atlantic, flyttet til kolonihagen. I dag benyttes paviljongen til styremøter og er hagens felles røykerom. I 1932 ble det første hagehuset med møtelokale bygd. Dette er senere blitt påbygd og ombygd flere ganger.
Våland Krokettklubb ble dannet i 1925 og disponerte egen hytte. Under 2. verdenskrig ble koloni-
hagen rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten, som bygde en bunker og grov skyttergraver på området. I 1948 ble det lagt planer for boligbygging i kolonihagen, men kolonistene klarte å unngå dette ved å overbevise politikerne om verdien av å beholde kolonihagen.
I 1967 ble det lagt fram reguleringsplan for den nye motorveien, og til tross for mye motstand måtte Våland kolonihage avse 30 parseller. Ytterligere 300 m2 forsvant ved bygging av rundkjøring i Fridjof Nansens vei. Kolonistene på Våland har utarbeidet en miljø- og økologiseringsplan. I 2001 mottok Våland kolonihage Det internasjonale kolonihageforbundets miljøpris for satsing på økologisk hage-bruk. Hagen er knyttet til turstinettet på Våland, og om søndagene fra 1. april er det kafé i hagehuset, som også er et populært selskapslokale.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.
