KNM Farm
Tekst: Erling Jensen
KNM Farm ble bygget som transportskip for den Norske marine og gjorde tjeneste for Marinen frem til den tyske invasjon av Norge i april 1940. Fartøyet ble levert fra Stavanger Støberi & Dok i 1900. Det ble bygget i stål og fikk bygg nr. 37.
Kjenningssignal: LIIM
Maskin: Wichman, trippel ekspansjon dampmaskin. 300 ihk. Mål: 42,5 x 6,1 x 3,3 meter.
Tonnasje: 251 bruttotonn, 95 nettotonn.
Fart: 10 knop.
Besetning: 32 mann.
KNM Farm var et marinefartøy, og ble utstyrt med fire kanoner. I begynnelsen holdt den seg i Oslofjord-området og var opptatt med sleping, transport og øvelser. Høsten 1909 satte den kursen mot Kiel for å assistere Norges første undervannsbåt Kobben hjem til Horten.
I 1910 deltok KNM Farm i en ekspedisjon til Svalbard, og i de nærmeste årene var den med på far-vannsundersøkelse for de nye norske ubåtene og på oppsynstjeneste på Finnmarkskysten.
Da første verdenskrig brøt ut ble det nøytralitetsvakt og spesialtjeneste, det meste av tiden i Nord-Norge med stasjon i Bodø, Lødingen, Svolvær, Harstad og Tromsø. I denne tiden rakk den også en tur til Svalbard, bygget som den var med særdeles tykke plater av en spesiell stållegering for å kunne forsere seg frem i is. Det sterke skroget og erfaringen fra islagt vann var også grunnen til at KNM Farm ble tatt ut til å assistere Roald Amundsen under hans forsøk på å nå Nordpolen i 1925.
Farm gjorde tjeneste for Den Kongelig Norske Marine frem til den tyske invasjonen av Norge i april 1940. Da den tyske Kampfgruppe V med den tunge krysseren Blücher i spissen gikk inn i Oslofjorden, patruljerte Farm som nøytralitetsvakt i Ytre Oslofjord. Heldigvis for KNM Farm kom hun ikke i kontakt med de overlegne tyske marinefartøyene, og overlevde derfor kampene som raste i Oslofjorden de neste dagene.
12. april 1940 ble Farm overtatt av den tyske Kriegsmarine i Tønsberg og fikk nytt navn som NO 30 Armin og satt i tjeneste som hospitalskip i Hafenschutzflotille Oslo. Denne tjenesten hadde fartøyet frem til 1945 da den tyske Kriegsmarine satte det i tjeneste som minesveiper under GM-SA for resten av annen verdenskrig.
Etter fem lange krigsår vendte fartøyet tilbake til Den Kongelig Norske Marine. I november 1946 ble fartøyet solgt til Alf Mortensen, Oslo og nedrigget til lekter ved Tjøme Verft & Bunkersstasjon.
I 1949 sank KNM Farm i Brevik under slep, men fartøyet ble hevet og reparert. I oktober 1956 ble fartøyet solgt til Johan og Otto Koch, Vedavågen, Karmøy, og ombygget til fraktefartøy hos
O. Halderaker & Sønner, Mælandsvågen, Bømlo. Fartøyet ble omdøpt til Oborg.
26. mars 1957 gikk den på grunn ved Tristeingrunn ved Færder, men ble trukket av dagen etter av slepebåten Ruston.
I I964 ble fartøyet ble solgt til Torleif Gamst, Rotsund i Troms for 320 000 koner og ble omdøpt til Uløy. I 1971 ble det montert ny motor, en 500 bhk Wichman.
I I972 ble fartøyet ble solgt til Øivind Isaksen, Rotsund. To år senere ble det solgt til Hans Norland fra Jørpeland for 950 000 kroner og omdøpt til Tunstein. Fartøyet ble solgt til Arne Benoninsen, Kabel-våg i 1979. I oktober samme år gikk fartøyet i steinene ved Grøtnesodden.
I 1980 fikk fartøyet fikk sitt siste navn som Siw-Aina.
15. oktober 1982 hadde fartøyet kommet til veis ende da hun ble kondemnert, og senket utenfor Svolvær havn. Lofotposten beskrev hendelsen slik:
Hun kantrer ikke, nei hun nekter å overgi seg med kjølen forsmedelig i været. Sakte og med verdighet retter den gamle damen seg opp. Hun ranker seg et øyeblikk, bare med svak slagside, mens sjøen flommer over dekket og ned i hennes smekre skrog. Og så, med en langsom, sammenhengende glidende bevegelse synker hun i dypet med akteerskipet først, men luften presses ut av henne med en klagende lyd og stiger til en vannsøyle over rorhuset. Baugen reiser seg, Fartøyet fortsetter ned gjennom havet og forsvinner fra havets overflate og legger seg til hvile sammen med de 30–40 andre overflødige fartøyene på 40 meters dyp.
Kilder: Dokken, Erling Jensen, Allmennforlaget, 2019. Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.
