Karl Franz Dørr

Gudbrand Fossan til venstre sammen med Franz Dørr 17. mai 1946. Foto: Ukjent.
Gudbrand Fossan til venstre sammen med Franz Dørr 17. mai 1946. Foto: Ukjent.

Tekst: Erling Jensen
Karl Franz Dørr ble født 10. oktober 1879 i Stavanger og vokste opp i Steinkargata 11. Han var en kjent musiker i byen. Foreldrene som var fra Tyskland kom til Stavanger i 1870.

I 1895 begynte han i lære hos sadelmaker Bernhard Torgersen, og i 1899 fikk han fagbrev på at han var utlært som sadelmakersvenn. Han ble tidlig medlem i St. Petri kirkens syngegutter. Senere
begynte han å spille kornett i Stavanger Totalavholdsforenings musikkorps. Da han var 15 år ble han med i Stavanger Kommunekorps. Her ble han værende til 1912 da han begynte å spille valthorn i
Stavanger Orkesterforenings Byorkester. Han spilte også i Teaterorkestret i Stavanger Faste Scene og i Filmteaterets orkester. I 1919 var han med å stifte Kongsgård skolemusikkorps. Han var dirigent både her og i Solvang skole's guttemusikkorps.

Da Stavanger Symfoniorkester ble startet i begynnelsen av 1930-årene, var han både valthornist og formann i orkesterets styre. Da Franz Dørr var 70 år gammel i 1949 ble han feiret som Stavangers store musiker. Samtidig fikk han Kongens fortjenstmedalje. I 1960 fikk han Stavanger Aftenblad´´s kulturpris.

I en omtale i avisen Stavangeren i 1949 beskrev man den 70-år gamle Franz Dørr slik:
Han er rommelig, enkel og sosial. Snar til å bli begeistret. Impulsiv. Litt lei av seg når ikke alt går som han hadde håpet det, men får det godt igjen av en liten solstråle gjennom skyene. Hvem har ikke sett ham i 17. mai-toget i spissen for sine kjære guttemusikanter. Han er som det er blitt sagt om Bjørnstjerne Bjørnson - et helt festtog han alene. Og guttene går i takt bak ham og blå-ser så kinnene svulmer, og føler seg trygg under den festlige hatten hans. Senere i livet vil de fortelle henført om Franz Dørr, om sin store venn og rettleder i musikken. De vil aldri glemme ham.

Karl Franz Dørr døde 16. mai 1962. Han er gravlagt på Lagård gravlund.

Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.

Til hovedsiden