Jordmødre i gamle dager
Tekst: Erling Jensen
Jordmødrene måtte være forstandige, lærevillige og kunne lese og skrive. Videre måtte de ha medlidenhet, god oppdragelse, og være stille og modige. De måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Til slutt skulle de også være sunne, muntre og velskapte, og ha små hender og lange fingre.
I middelalderen mente man at barselkvinnen var uren i en periode på 40 dager etter en fødsel. Både moren og barnet var i barselperioden utsatt for onde makter. Fordi kvinnen var uren måtte hun ikke ta i andres redskaper, da hun kunne forurense både disse og maten. Etter fødselen var det vanlig med et barselgilde. Disse festlighetene var oftest forbeholdt kvinner som brakte med seg barselgrøt til barselkvinnen. Grøten skulle hjelpe den nybakte moren til å komme til hektene igjen. Barselgilde var en eldgammel skikk i Norden som også eksisterte noen steder på 1900-tallet.
Ved barseltidens slutt ble barselkvinnen renset og tatt til nåde igjen ved en kirkelig seremoni. Mødres kirkegang som dette kirkelige ritualet ble kalt, forekom i enkelte strøk helt frem til 1930-årene. Inntil dette ble gjennomført var moren en hedning, slik som barnet var det før det ble døpt. Det var ikke uvanlig at mannen hjalp til under fødselen. På enkelte steder i Norge var det skikk at mannen var til stede for å vise at han delte alt, ondt og godt, med sin hustru. Mannen ble sett på som et utskudd av menneskeheten og ansett som et dyr om han ikke oppfylte denne plikten overfor sin hustru.
Hele artikkelen kan leses i e-boken Helter i hvitt som ble utgitt i 2024.
