Johan Thorsen
Tekst: Erling Jensen
Johan Thorsen ble født i 1829 i Stavanger og ble en av norges største seilskipsredere. Formuen sin brukte han til å hjelpe mennesker i nød.
Allerede som 12-åring arbeidet Johan Thorsen fra tidlig om morgenen til sent på kveld. Hans arbeids-innsats og økonomiske talent gjorde ham velstående og rik. Men Johan Thorsen var ikke bare rik på gods og gull. Han var også rik på empati og godhet. Han ga bort sin formue til trengende mennesker. Det var en stor synd mot menneskene og Gud å bruke rikdommen på seg selv så lenge det var nød og fattigdom mente Johan Thorsen.
Johan Lea Thorsen ble født 29. mars 1829. Han var sønn av smedemester Michael Thorsen og Anna Kristine Johnsdatter Lea. Johan Thorsen vokste opp i Østervåg i Stavanger. 12 år gammel arbeidet han med å ta opp poteter fra tidlig morgen til sent på kveld for åtte skilling pr. dag. Han kjøpte også epler hos bøndene som han solgte på gater og torg.
Johan hadde et økonomisk talent, og pengene han tjente sparte han. Da han sto konfirmasjon betalte han utstyret sitt selv. Foreldrene til Johan ville at han skulle begynne som smed, men som 15-åring valgte han sjølivet og tok hyre på en seilskute. Etter et år på sjøen i utenriksfart som kokk, gikk han i bakerlære i Stavanger.
I en periode drev han en landhandel med bakeri på Stord. I 1857 reiste Johan til Haugesund hvor han begynte som baker for landhandler Sjur Lothe på Hasseløy. To år senere startet han sitt eget sildesal-teri. I 1862 anskaffet han seg sitt første fartøy, jakten Hilda på 10,5 kommerselester. Han startet med sildefiske på Nordlands- og Helgelandskysten, og i flere år også på Island. I Åsvær på Helgeland bygde han et større sildemottaksanlegg med flere sjøhus, for å kunne salte sild i større målestokk. Inntektene investerte han i nye fartøyer. På den tiden var seilskipene i ferd med å bli fortrengt av dampskipene, så fartøyene ble kjøpt inn rimelig, hovedsakelig fra Canada. Han ble også aksjonær i Stavanger Støberi & Dok. Johan ble en av Norges største seilskipsredere.
Da Johan var 42 år giftet han seg med sin tidligere husholderske, den 13 år yngre Eli Christensdatter Rød fra Sveio. Ekteskapet varte livet ut, men de fikk ingen barn sammen.
Johan Thorsen ble innvalgt i Haugesunds representantskap (bystyre) i årene 1873–78. Sammen med Arne Lothe tok han initiativ til opprettelsen av sjømannsskole i Haugesund. Da Haugesunds Damp-skibsselskab ble dannet i 1877, satt Johan som medlem av selskapets første direksjon. Fra 1881–1887 var han direktør i Thorvastad & Skåre Sparebank. I 1894 trakk han seg tilbake og overlot driften av rederiet til nevøen og fostersønnen Sigvart Tinney Rasmussen. Johan og Eli flyttet da til Vikebygd hvor de kjøpte en gård, og der bodde de resten av deres liv.
I årene 1893–1908 opprettet Johan Thorsen en rekke store legater. Han opprettet et fond for ugifte kvinner i Skåre, senere samtykket han til at også enker kunne få støtte fra fondet. Hjelpen fra lega-tene gikk stort sett til vanskeligstilte som eldre, ugifte kvinner og forulykkede sjøfolks etterlatte.
15. april 1890 skrev Thorsen brev til prost Jacob Jensson Kielland hvor han tilbød seg å bekoste opp-førelse og innredning av Hauge skole i Skåre. Han skrev blant annet: Bygningen eller Bygningene kan bygges så store og rummelige som Forholdene nu eller senere måtte udkræve, og med ikke altfor indskrænkede Bekvemmeligheter for Lærerne. Den praktfulle murbygningen på to etasjer ble tegnet av arkitekt Einar Halleland og sto ferdig i 1897.
Arbeidsskolen ved Breidablikk skole i Haugesund ble bygd på grunnlag av legat fra Johan Thorsen. Bygningen som ligger i Skåregata 125 ble benyttet som arbeidsskole fra 1905–1927. Senere er byg-ningen blitt benyttet til blant annet husmorskole, kokkeskole, maskinistskole og velferdssentral for eldre.
Også i Stavanger ble det opprettet legater. I 1906 ble det opprettet et legat for Bethania Waisenhus, og året etter et legat til fordel for ugifte kvinner i Stavanger. I 1909 ble gaten Johan Thorsens gate på Våland oppkalt etter Johan Thorsen.
11. februar 1907 mottok Johan Thorsen Borgerdådsmedaljen i gull, dette var da landets høyeste ut-merkelse. Johan avslo først den norske regjerings anmodning om å ta imot medaljen. Han mente seg ikke fortjent til utmerkelsen, men tok senere imot medaljen for ikke å fornærme Norges nye konge Haakon VII. Medaljen finnes nå på Karmsund Folkemuseum.
At Johan Thorsen var en raus og omtenksom person, viser flg. artikkel som sto i Vestlandsposten 15. oktober 1910:
I Vikevik bor den velkjendte rigmand og velgjører, forhenværende skibsreder Johan Thorsen. Her fører han med sin hustru en stille og ubemærket tilværelse, omtrent som en Landmand. Sin store formue har han delt ut etter beste skjønn, og nu har de ikke mer igjen end som trengs til en sorgfri alderdom. Vi havde for ikke lenge siden anledning til at aflægge denne mærkelige mand et kort besøk. Han var da meget sygelig men modtog os alligevel med den største aktverdighet. Det slag-tilfælde han faldt i for 3 aar siden, holder ham nede, og naar da forkjølelsessygdommene støder til, blir det saa meget verre. Hr. Thorsen var dog fremdeles aandsfrisk og interessert.
Saa vidt vi forstod hr. Thorsen, nærer han den opfatning, at det er ret og slet en plikt for den, som har mere end han og hans familie til nødtørft trenger, at give det øvrige til velgjørende øiemed. At bruge penge til luksus eller holde paa dem for sig selv uden at bekymre sig um fattigdommen og nøden rundt om en, det er efter hr. Thorsens opfatning skrigende uretfærdighed, en stor forsyndelse mod Gud og menneskene. For Vikebygd har hr. Thorsen gjort meget. Han har saaledes oprettet et legat på 100.000 kroner for jenter over 40 år og trængende enker. Hvis der er trang tilstede skal jentene nyde godt af legatet lige fra deres 20de aar. Uddeles i portioner paa 125 kr. pr. aar livs-varigt, dersom vedkommende forbliver ugift. Af rentebeløpet skal 3/5 gaa til jenter og 2/5 til enker. Personer som er paa fattigkassen kommer ikke i betragtning. Dessuden har han foræret bygden et skolehus, bestemt for fortsættelsesskole, og hvor der nu holdes saadan skole andet hvert dag.
Johan Thorsen døde 15. mai 1914 etter et hjerneslag, 85 år gammel. Da dødsfallet ble kjent, ble alle flagg i Vikebygd, Skåre og Haugesund heist på halv stang. Hustruen Eli Thorsen døde 5. august 1931. Begge er gravlagt på Vikebygds gamle kirkegård.
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner hos Nasjonalbiblioteket.
