Jan Johnsen
Tekst: Erling Jensen - 28. mars 2025
Jan Andor Johnsen ble født 2. februar 1910 i Stavanger og skulle senere bli en populær ordfører i hjembyen.
Han var ordføreren som bragte smilet inn i Stavanger-politikken.
– Det er en myte at det bare er gravalvorlige forsamlinger som kan fatte fornuftige vedtak, uttalte han under et intervju med NRK Rogaland.
Han var sønn av Ola Severin Johnsen og Anna Serina Fjeldberg. Familien bodde i Tårngata 44a på Storhaug da Jan kom til verden. Under første verdenskrig bodde familien i Hjelmeland. Senere flyttet de til Stavanger og bosatte seg i Nykirkebakken 1. Jan gikk på St. Petri skole, og ble konfirmert i
St. Petri kirke 9. mai 1926.
9. oktober 1937 giftet han seg med Gunhild Olsen. De bosatte seg på Buøy, og sammen fikk de tre barn: Liv, Ola og Sissel.
Johnsen hadde sin bakgrunn i arbeiderbevegelsen og startet yrkeslivet som havnearbeider. Etter bare et halvt år på havna ble han valgt inn som sekretær i den lokale fagforeningen. Han hadde også en tur til sjøs med D/S Trondhjemsfjord. I 1948 ble han forretningsfører for Samvirkende Fag-foreninger, en stilling han hadde frem til 1975.
Hans politiske karriere skjøt fart da han i 1945 ble en del av Arbeiderpartiets bystyregruppe.
7. desember 1959 ble han valgt til ny ordfører i Stavanger etter Tjalve Gjøstein, med tiltredelse
1. januar 1960. Han satt i vervet frem til 1965, da Stavanger kommune ble slått sammen med Hetland og Madla.
Johnsen engasjerte seg sterkt i byutvikling og var en ivrig forkjemper for bevaringen av Gamle Stavanger. Han mente at fornyelse av bymiljøet måtte skje på en balansert og skånsom måte.
For sin innsats innen kommunal virksomhet ble han i 1977 tildelt KS-medaljen. Han var også medlem av Kringkastingsrådet.
Jan Andor Johnsen gikk bort 8. juli 1982, men etterlot seg et viktig avtrykk i Stavangers historie.
Kilder: Wikipedia. Digitalarkivet. Kommunale folketellinger. Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
