Hvalen på Fogn
Tekst: Erling Jensen
I 1998 skulle gravemaskinfører Atle Johan Landa drenere en myr på gården Hovda på Fogn. Han trodde først det var et gammelt tre han tok opp med grabben, men det viste seg å være beinrester.
Han ble nysgjerrig å fortsatte å grave dypere i jorden inntil han fant flere beinrester. Landa og arbeidskameratene lurte på hva dette kunne være, og hest var et av forslagene. Men ingen hadde noen gang sett en så stor hest, så forslaget ble forkastet. Etter mer graving kom en enorm kjeve for dagen, og da forsto de omfanget av funnet.
Olav Hovda som eide gården sammen med Johannes Hovda, reiste samme dag til Arkeologisk museum i Stavanger. Med seg hadde han en del av skjelettet under armen, og allerede da han kom inn i resepsjonen ble han fortalt at skjelettdelen tilhørte en hval.
Neste morgen reiste et team fra Arkeologisk museum til Fogn for å undersøke funnet og funnstedet. Skjelettet ble funnet i Normyra som ligger omkring 300 meter fra gårdshuset til Olav Hovda, i et trangt nord-sørgående daldrag. Funnet ligger omkring 25 meter over havet, så hvalen må ha svømt inn i det trange daldraget en gang da havnivået sto minimum 25 meter høyere enn i dag. I praksis kan dette ha skjedd fra området ble isfritt og fram til for 10 000 år siden. Skjelettet var dekket med 80 cm marinelag, med strandsand på toppen. Ut i fra dette kunne arkeologene si at hvalen måtte være minst 11 000 år gammel.
Lokaliteten på den tiden lå i et smalt grunt sund mellom to holmer, der sundet smalner som en trakt i sør. Hvalen kan da bare ha kommet inn i sundet fra nordsiden. Ved lav vannstand har det blitt for grunt til at hvalen har kunnet svømme gjennom sundet, og for trangt til at den har klart å snu. Hvalen ble dermed fanget i en felle, og her døde den.
Grønlandshvalens farge er svart eller mørkebrun med enkelte gråhvite flekker. Buken er hvit, og en stor hvit flekk framme på underkjeven er artskarakteristisk. Hodet er stort og utgjør nesten en tredje-del av kroppslengden. De kullsvarte bardene kan bli opptil 4,5 meter lange, og arten har 300–320 barder på hver side.
Karakteristisk for grønlandshvalen er en klumpete og voluminøs kropp, tykt spekklag og mangel av ryggfinne. Den kan navigere problemfritt inne i drivisen og kan også bryte is på inntil én meters tykkelse når den må opp for å puste. Pustehullet har to åpninger, noe som gir grønlandshvalen en karakteristisk dobbel, V-formet blåst. Arten kan bli over 20 meter lang og veie opptil 100 tonn.
Kilde: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket. Store norske leksikon.
