Hillevåg Arbeidsgård
Tekst: Erling Jensen - juli 2024
Hillevåg Arbeidsgård, også kjent som Hillevaag Fattiggaard, er en historisk bygning i Stavanger. Den ble opprinnelig bygget i 1894 som arbeids- og fattighus. Fra 1905 ble navnet endret til Stavanger Arbeidsgård, også kalt eller Arbeidsgården.
Behovet for arbeids- og fattighus i Stavanger oppsto på slutten av 1800-tallet, da byens befolkning vokste raskt og det var et økende antall mennesker som ikke var i stand til å forsørge seg selv.
Eiendommen i Hillevåg ble kjøpt av kommunen i forbindelse med at handelshuset J.A. Köhler & Co. gikk konkurs i 1880-årene. Kommunen kjøpte også ca. 500 mål utmark opp mot Ullandhaug, da dyrkingsarbeid ble ansett som god medisin for fattige. Det var særlig tre grupper fattige en siktet seg inn mot: gamle og syke uten familie, barn som fattigvesenet hadde omsorg for samt arbeidsdyktige, men late og tiggende personer. Fattiggården skulle være til hjelp for de fattige, men samtidig måtte ikke tilbudet være så godt at det tiltrakk seg andre enn dem som var i virkelig nød.
Ved oppstarten var innmarken på 215 mål og hadde en besetning på 30 kyr, fire hester og fire griser. I 1926 var det 60 kyr, ti hester og noen griser. Den dyrkede jorden var omkring 400 mål. Bestyrer siden 1902 for gårdsbruket var Christian Soma. En en del av melken brukte man selv. Resten ble sendt til forskjellige kommunale institusjoner, som sykehus og barnehjem, og litt ble avsatt til private.
I de første årene hadde gården i gjennomsnitt 50 beboere, senere økte det til 70 beboere, omtrent like mange kvinner som menn, samt en del barn. I første etasje lå mannsavdelingen og i annen etasje lå kvinneavdelingen. I mannsavdelingen var det stort sett gamle sjømenn. To sykepleiersker og to pleiersker stelte for de gamle. De mannlige beboerne ble sysselsatt med jordbruk og arbeid i arbeidsgårdens snekker-, skomaker- og børstebinderverksteder. Kvinnene var mest sysselsatt med innearbeid som veving og strikking.
6. januar 1904 brant fattiggården og driftsbygningen, og en mann på 65 år brant inne. Anlegget ble gjenoppbygd i mur to år senere, nå med plass til 44 personer. 19. august 1913 var det brann i uthus-bygningene. Heldigvis fikk man ut alle dyrene, og ingen omkom. Brannstifteren var en 80-åring som bodde på aldershjemmet. 3. mars 1963 brant en stor uthusbygning ned til grunnen. Brannen var på-satt av en 24 år gammel mann som ble arrestert kort tid etter at ilden ble oppdaget. En del redskap strøk med, men husdyrene ble reddet under dramatiske omstendigheter. Mannen hadde også for-søkt å sette fyr på et bolighus i nærheten. Ilden truet også aldershjemmet som lå tett opptil brannstedet.
I 1902 ble det besluttet å opprette et aldershjem på fattiggården, for gamle affældige Personer, der ikke kan stelle sig selv. Aldershjemmet ble tatt i bruk i 1905 og hadde plass til 70 eldre. Det samlede antallet beboere i arbeidsgården og aldershjemmet varierte noe, men mot slutten av 1930-årene bodde det i alt 140 personer her. Gjennom hele etterkrigstiden ble det diskutert om man skulle flytte arbeids- og aldershjemmet, blant annet som følge av kritikk av forholdene ved institusjonene, men først mot slutten av 1980-årene ble Stavanger arbeids- og aldershjem nedlagt.Fra 1993 har Arbeidsgården blitt brukt som dagsenter for fysisk og psykisk utviklingshemmede fra 18 år og oppover.
Min tippoldefar Mons Knudsen Vaage (1835–1910) bodde på Arbeidsgården. I den kommunale folke-tellingen for 1904 står det oppført at han var drikfældig. Mons Knudsen Vaage døde 4. januar 1910 på Arbeidsgården hvor han bodde og arbeidet de siste seks årene av sitt liv.
Nekrolog i Stavanger Aftenblad 10. januar 1910:
Mons Vaage begravedes idag fra kapellet. Pastor Johnson talte i kapellet og pastor Lunde forretted ved graven. Den gamle tro og flittige arbeider fik et vakkert eftermæle i pastorens tale.
Mons Vaage har været paa Arbeidsgaarden i omkring 6 aar, og uagtet han var oppe i 70-aars
alderen, har han dog været en meget flittig arbeider. Alltid var han villig til at gjøre, hvad man bad ham om, og venlig og omgjængelig var han, saa alle var glad i gamle Mons. Han døde midt under sit arbeide. Paa sin dødsdag var han beskjæftiget med et eller andet arbeide ude paa marken.
Herunder rammedes han av et slagtilfælde og døde hurtig.
Relatert lenke: Drapet i Arbeidsgården
Kilder: Helter i hvitt, Erling Jensen, Allmennforlaget 2024. erlingjensen.net.
