Hetlandsgata

Hetlandsgata. Bildet ble tatt i 2014. Foto: Erling Jensen.
Hetlandsgata. Bildet ble tatt i 2014. Foto: Erling Jensen.

Tekst: Erling Jensen
Hetlandsgata ligger i Storhaug kommunedel i Stavanger. Gata strekker seg østover fra Kongsgata til Tårngata, og har fått sitt navn etter den gamle prestegården og tidligere kommunen Hetland.

Fra 1848 til 1860 bodde avholdsforkjemperen Asbjørn Kloster i Hetlandsgata 2, hvor han også drev en skole. Blant elevene hans skal ha vært Lars Oftedal, som vokste opp i nabohuset, Hetlandsgata 4. Dette huset fikk senere en spesiell rolle i byens sosiale arbeid. Det ble først overtatt av Bethania Waisenhus og brukt som Magdalenahjem – et hjem for såkalte "falne kvinner". I perioder fungerte huset også som barnehjem og verksted. I 1893 ble det kjøpt av Haandværkssvendenes Forening, som året etter åpnet et aldershjem der. Til tross for den historiske betydningen, vedtok Stavanger kommune å rive bygget i 2006.

Hetlandsgata rundt århundreskiftet. Langgata krysser i midten av bildet. Foto: Alf Axelsens fotoarkiv/Stavanger byarkiv.
Hetlandsgata rundt århundreskiftet. Langgata krysser i midten av bildet. Foto: Alf Axelsens fotoarkiv/Stavanger byarkiv.
Hetlandsgata 20. mars 1974. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.
Hetlandsgata 20. mars 1974. Foto: Rogalands Avis/Stavanger byarkiv.

I 1870-årene ble gata kalt Lygarsgadå etter en mann i byen som noen hadde gitt oppnavnet Lygar. I den øverste enden av Hetlandsgata oppførte en driftig innvandrer fra Holstein, Friedrich Petersen, en vindmølle i 1794. Natten mellom 21. og 22. april 1798 ble vindmøllen herjet av brann og ble aldeles i Grunden ødelagt med sine Indredninger, uden at andet blev reddet end nogle faae tildels forbrændte Jern- og Træmaterialer. Stedet ble likevel i mange år kalt Møllebråtet.

Kilde: Stavanger byleksikon, 2008.

Til hovedsiden