Gottfred Borghammer

Tekst: Erling Jensen
Gottfred Borghammer var skribent/forfatter fra Stavanger og skrev en rekke bøker om sitt liv. Flere av bøkene er selvbiografiske, og han ga de fleste av dem ut på eget forlag. Hans observasjoner og personlige beretninger fra gamle dager, er et viktig tilskudd til den lokale historieformidlingen.

Borghammer ble født 13. april 1909 i Risbakken 9 på Blåsenborg. Der bodde han sammen med sin mor Ellen Nilsen Borghammer, mormor Malene Nilsen og tanten Grethe Olsen. Gottfred var elev ved Storhaug skole.

I 1919 flyttet de til Bøkkersmauet 9, og i 1937 med mor og tante Grethe til Kampensgata 42. Hans døpenavn var Gottfred Andersen, men i 1926 skiftet han navn til Borghammer. Gottfred ble født utenom ekteskap. Hans biologiske far hadde sin egen kone. 

I yngre år var Gottfred ivrig medlem av en rekke foreninger, blant annet Fredsforeningen og Stavanger Totalavholdsforening. Han hverken røykte eller drakk. Gjennom hans fortellinger møter vi flere kjente lokale skikkelser som har satt sitt preg på byen. 

Borghammers barndomshjem, Risbakken 9. Foto: Erling Jensen.
Borghammers barndomshjem, Risbakken 9. Foto: Erling Jensen.

Borghammers byrå - et avskrivningsbyrå - startet han 2. oktober 1933 i Vaisenhusgata 5. I 1938 flyttet han virksomheten til Bergelandsgata 1. Folk kom til ham med attester, skjøter og dokumenter for å få dem avskrevet og kopiert. Han laget også festsanger. Kopier av det meste lå i stabler oppe på loftet. For han kastet aldri noe, ikke et eneste papir av verdi. Borghammer la ned i 1973 da kopimaskinene gjorde sitt inntog, men da var han faktisk også lei hele virksomheten.

I 1928 kjøpte Borghammer en flott aviskiosk av Narvesen for 125 kroner. Kiosken sto like ved Victoria Hotel. Han sloss med strømledninger og transportører og satte omtrent byen på ende for å få kiosken fraktet til Rosendal og Ramsvik kolonihager, der kiosken ble stedets severdighet. 

Gottfred Borghammer var en drivkraft for å få opp en rekke skulpturer i Stavanger. Han skjenket byen ti skulpturer, betalte og valgte dem ut selv. I Lendelunden, Storhaug skole, Kampen skole, Møllebukta og andre.

Lars H. Lende sto alltid hans hjerte nær, og det var Borghammer som tok initiativet til, og var den drivende kraften bak Lars H. Lendes minnefond. Borghammer og dette fondet sto bak skulpturene i Lendelunden ved inngangen til Gamle Stavanger. Blant hans mange bøker handlet også et par om Lende.

Borghammer var med på litt av hvert gjennom sitt lange liv. I romaner og lokalhistoriske bøker, avis-artikler og radiokåserier delte han sine opplevelser med et stort og interessert publikum. Han skrev ned svært mye gjennom årene, tok vare på en mengde brev, notater og utklipp og følte det selv som en forpliktelse å gi dette videre. Skribent kalte han seg selv, og syntes betegnelsen forfatter var for pretensiøs. I en periode var han også løsmedarbeider i byens aviser. Skribentvirksomheten spente fra tilfeldige referatjobber til større artikler om tidens aktuelle temaer.

Gottfred Borghammer sovnet stille inn på Våland sykehjem 14. november 2003, 94 år gammel. Han hadde ingen familie da han døde. Han testamenterte alt han eide til kulturelle formål. Blant annet ble det gitt økonomisk støtte til utgivelsen av Stavanger byleksikon. Han fikk både Siddisprisen og Stav-anger kommunes kulturpris. Stavanger kommunes kulturpris fikk han kort tid etter sin egen 90-års dag i 1999.

Borghammers park ligger ved Kampen skole og ble oppkalt etter ham i 2004.

Utgivelser:
1938 - Slik går det (Propagandaskuespill i 4 små akter)
1941 - Fra spøk til alvor
1943 - Den som visste
1968 - Sistemann setter sluttstrek
1974 - Lende'n
1980 - Meninger om mangt og mye
1982 - Lende'n i storm og striregn
1983 - Pensjonist på interrail
1984 - Adle kan snofla
1985 - Stavangerske rariteter
1986 - Folk og forhold i Gamle Stavanger
1987 - To repriser
1989 - I et lite hus på Øvre Blåsenborg
1991 - Vekslende kår i unge år
1993 - Vandringen går videre
1994 - Mer spøk enn alvor
1996 - Fra fredens borg til krig og sorg

Relatert lenke: Fiskerens kone

Kilder: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket. Digitalarkivet. Kirkebøker.

Til hovedsiden