Folkets Hus
Tekst: Erling Jensen - august 2024
Folkets Hus ble innviet 28. mars 1926 og ligger i Løkkeveien 24 i Stavanger. Bygningen ble tegnet av arkitekt Gustav Waldemar Helland og reist av Samvirkende fagforeninger. Byggverket kostet omkring 180 000 kroner.
20. februar 1925 startet grunnarbeidet med et lag av åtte arbeidsløse steinarbeidere. Sommeren samme året startet oppføringen av bygningen.
På tomten sto handelsmann Børge Pedersens tidligere hus som ble kjøpt i 1919 av Samvirkende Fag-foreninger og brukt til Folkets Hus. Det ble flyttet lenger opp på tomten og delvis innredet til vakt-mesterbolig. Det fikk senere navnet Tilhengeren. Huset ble revet ca. 1960.
Da bygget sto ferdig beskrev Stavanger Aftenblad det slik:
I første etasje er det 3 mindre saler med fra 80 til 150 sitteplasser. To av salene kan slås sammen til én med 210 sitteplasser. Ellers er det en rekke mindre rum som skal benyttes til kontorer, styremøter og lignende. I annen etasje er husets største rum, en sal med 530 sitteplasser nede og 100 på galleriet. Ved større møter kan dørene til vestibule slås opp og omkring 1000 mennesker skaffes plass. I den ene ende av salen finnes det et scenearrangement.
Videre skrev avisen at det ved innvielsen var flere taler, blant andre fra stortingsmann Alfred Madsen:
Landsorganisasjonens representant, stortingsmann Alfred Madsen, besteg talerstolen og innledet innvielsestalen med en lykkeønskning og hilsen fra Landsorganisasjonen. Huset står som et vitnes-byrd om arbeidernes makt når de setter sine samlede krefeter inn. Derpå gav han et marxistisk utsyn over den kapitalistiske utvikling og arbeidernes oppgaver og kår - en rent politisk agitasjonstale. En stadig ekspansjonstrang besetter de kapitalistiske stater som en demon. Det gjelder om stadig å øke kapitalens omløpshastighet og profitten. Industrien utvikles og med den handelen og samferdsels-midlene stadig mer intenst. Men kapitalismens utvikling fører til slutt til dens sammenbrudd. En ny proletarklasse vokser frem historisk bestemt til å overta makten. Den er den tallrikeste klasse og tillike den uunværlige. Domprostene, politikerne og borgerskapet kan unnværes, men arbeiderne ikke. Hvis arbeiderne kjente sin styrke, grep den makten. Organisasjonen var grunnlaget for arbeidernes makt, og makten igjen grunnlaget for friheten. Friheten betyr anledning til selvutfoldelse og den anledning har ikke arbeiderne. Borgerpressen har stillet seg til tjeneste for den herskende klasse, og det samme har kirken gjort. Kirken er en organisasjon til å holde arbeiderklassen nede i ydmykhet, uvitenhet, fattigdom og salighet. Og skolen brukes til å holde barnene nede i en forestillingskrets som er forskjellig fra arbeiderklassens og fra virkeligheten...
Avisen 1ste Mai skrev blant annet:
Der er ingen utfordrene luksus, men alt er allikevel anlagt på å gjøre bygningen vakker. De enkle, rene linjer er gjennomført og fordi man også har lagt vekt på de små detaljer, blir helhetsintrykket overordentlig stilfullt.
På fasaden er de 4 joniske søiler meget smakfulle. Ved siden av inngangsdøren henger de 2 store lyktene på hver side. Over de andre inngangsdører henger mindre lykter, men derfor ikke mindre stilfulle. Et par av dem er skjenket av Erik Rasmussen og Leonard Aarvik. Det har i det hele tatt vist seg stor offervilje når det gjalt utsmykningene. På listen i 1ste Mai er det kommet inn omkring 7000 kroner. Dessuten er flere gjenstander gitt som gaver. Bl.a. har dr. Dahl skjenket et glimrende relieff av Lenin, utført av billedhuggeren Sofus Madsen.
Det første Folkets hus i Stavanger ble kjøpt i 1901 og lå i Bergelandsgata 29. Det var i bruk til 1916, da et nytt midlertidig Folkets hus ble innkjøpt i Verksgata 7.
1. mai 1940 ble Folkets hus konfiskert av den tyske Wehrmacht og ominnredet til Soldatenheim. Da bygget ble overtatt etter krigen, var det slitt og ribbet. Bystene i festsalen og kobberbokstavene på frontgavlen var støpt om til kanoner.
Festsalen i Folkets Hus ble i 1946 leid ut til Stavanger Kinematografer som etablerte Folketeateret i bygget. Åpningsfilmen var Intermezzo med Leslie Howard og Ingrid Bergman i hovedrollene. Kinoen spesialiserte seg på western-, action-, og spenningsfilmer. Folketeatret ble nedlagt i 1987 etter at det nye kinokomplekset i Stavanger kulturhus på Sølvberget sto ferdig. Den siste filmen som ble vist var Ondt blod i vesten, med blant andre Henry Fonda, Claudia Cardinale og Charles Bronson i hoved-rollene.
16. juni 1962 ble et stort tilbygg i tilknytning til den gamle bygningen innviet. I bygget ble det plass til nye forsamlingssaler og fagforeningskontorer. Bygget kostet 4,5 millioner kroner. Pelle Snackbar ble også etablert som spisested i bygget.
Fra 1988 har det gamle bygget fungert videre som kulturhus, men nå som studenthuset Folken.
Kilder: Å bygge en ny kultur, Gunnar Roalkvam, 2019. Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
