Egersund
Egersund er administrasjonssenter og tettsted i Eigersund kommune og ligger 77 km sør for Stavanger. 1. januar 1965 ble Egersund kommune slått sammen med Helleland og Eigersund kommuner samt deler av Heskestad kommune til den nye Eigersund kommune.
Egersund blir ofte kalt okka by av innbyggerne. Byen fikk status som ladested i 1746 og ble eget tolldistrikt. Byen fikk bystatus i 1798. I 1998 ble byens 200 årsjubileum feiret, og i 2007 ble Egersund kåret til Norges vakreste småby.
Det har bodd mennesker i distriktet rundt Egersund helt siden steinalderen, og flere plasser kan man finne rester etter bosettinger som kan dateres tilbake til folkevandringstiden (400–600 år e. Kr.). Stedsnavnet Kaupanes på Eigerøya tyder på at det ble holdt handelsstevner her allerede i vikinge-tiden. Stedet var tidlig et viktig kultsted for hedensk gudsdyrkelse og fikk kirke tidlig i middelalderen. Den eldste delen av Egersund kirke er fra første halvdel av 1600-tallet. Den fikk sitt nåværende ut-seende i midten av 1780-årene.
Fram til 1700-tallet hadde byen kun noen hundretalls innbyggere. Fiske, handelsvirksomhet og sjøfart har vært de tradisjonelle næringsveier i Egersund. Rike sildefiskerier har gitt grunnlag for vekst.
Egersund er landets største fiskerihavn når det gjelder ilandført kvantum: 318 790 tonn til industrien og 33 622 tonn til konsum (1994). Viktige industrigrener er verkstedindustri, næringsmiddelindustri og trevareindustri. I 1847 ble A/S Egersunds Fayancefabriks Co. grunnlagt av Johan Feyer, og denne fabrikken var fram til nedleggelsen i 1979 byens hjørnesteinsbedrift. 200–450 personer hadde sin jobb her i en årrekke. Fabrikken ble i 1970-årene kjøpt opp av utenlandske interesser, og til slutt ble fajanseproduksjonen innstilt. Byen har også hatt to andre keramiske bedrifter, Eie Stentøifabrikk og Damsgaards Potteris Co.
I 1855 ble Egersunds Krudtværk satt i drift. Til tross for profesjonell faglig ledelse ble virksomheten ingen suksess. Den ble rammet av flere eksplosjoner, og var også innstilt i perioder.
Egersund har blitt rammet av flere store branner. I den største bybrannen 14. september 1843 brant det ned ca. 2/3 av bebyggelsen i sentrum. Tett trehusbebyggelse gjorde at brannen spredte seg fort og gjorde store skader. 92 bustadhus, foruten sjøhus og pakkboder brant ned og hele strøket fra Brådbenken til Torvet ble lagt i aske. En annen stor brann fant sted i 1859. Etter disse brannene ble byen bygd opp igjen med mer strukturert bebyggelse med inndeling i kvartaler og bedre avstand mellom husene. De brede gatene Skriverallmenningen, Johan Feyersgate og Lerviksbakken ble anlagt for å hindre spredning av framtidige branner.
Egersund fikk sine første gatelys i desember 1874. Da ble 20 parafinlykter innkjøpt og plassert ut langs de mest sentrale strøk av byen. De skulle brenne fra mørkets frambrudd til midnatt. Byen fikk elektrisk belysning lørdag 25. november 1905, noe som ble feiret stort i sentrum. Egersund var den første by i Rogaland som fikk elektrisitet, og det var Theodor Nordaas som var ansvarlig for kraftut-byggingen i Øygreifossen. Etter den tid er det Dalane Energi som har overtatt ansvaret for den elektriske energiforsyningen.
I 1878 ble Jærbanen mellom Stavanger og Egersund åpnet. I 1904 ble den forlenget til Flekkefjord, men først i 1944 ble den knyttet sammen med landets øvrige jernbanenett ved fullføringen av Sør-landsbanen. Opprinnelig lå jernbanestasjonen nede i Egersund sentrum, men dagens jernbane-stasjon ligger på Eie ca. 1 km fra sentrum. I en årrekke ble sidesporet mellom Eie og sentrum trafikkert av damplokomotivet Eiegubben.
Egersund spilte en sentral rolle under 2. verdenskrig. Den gode havnen og telegrafforbindelsen med England via undersjøisk kabel førte til at Egersund var blant de første byene i Norge som ble invadert av tyskerne 9. april 1940. Tyskerne bygget opp store leirområder i distriktet blant annet på Slettebø, Stapnes og Nordre Eigerøy, og flere viktige hendelser utspant seg i området. En sentral krigshen-delse var Operation Freshman.
Navnene Eigersund og Egersund tar utgangspunkt i det gammelnorske ordet Eikundarsund, som var det opprinnelige navnet på byen. Eiksund betyr øya som er rik på eik, altså dagens Eigerøy, mens endelsen sund sikter til skipsleia mellom fastlandet og øya. Dette at distriktet har hatt mye eikeskog, har resultert i at et eikeblad har blitt valgt som kommunevåpen.
Landskapet i kommunen er meget kupert. Ytterst ved kysten er fjellene avrunde og lave, mens de i de indre strøk, særlig i Gyadalen, er steile og bratte. Steinete kupert kystlinje med lune viker rammer landskapet inn mot Nordsjøen i sørvest. Innlandet er preget av steile fjell, langstrakte sletter, skog og kulturlandskap. Det harde steinslaget anortositt er spesielt i Dalane-regionen, og er sammen med et felt i Canada av de største områdene i verden.
Severdigheter i og nær byen inkluderer Fayancemuseet, Dalane Folkemuseum og Eigerøy fyr. En mer ukjent severdighet er Stoplesteinan, en mer enn tusen år gammel steinring som kan minne litt om Stonehenge i England. Stoplesteinan befinner seg rett ovenfor Skårabrekkå i Egersund.
Relatert lenker: Bakkebø hjem og arbeidsskole, Egersund kirke, Ellingsens Hotel
Kilde: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
