Domkirkeplassen

Foto: Helge Høifødt/Wikipedia.
Foto: Helge Høifødt/Wikipedia.

Tekst: Erling Jensen - januar 2025
Domkirkeplassen i Stavanger ligger foran den ikoniske Stavanger domkirke, og navnet på plassen ble vedtatt av bystyret i 1960 etter hard konkurranse med alternative navn som Bankplassen og Kirkeplassen.

Gjennom århundrene har området vært en sentral møteplass for byens innbyggere. I middelalderen lå Sankt Annas gård her, som senere ble kjent som Bispegården og deretter Hotel de Nord.

Navnet Domkirkeplassen ble første gang nevnt i 1931 i en artikkel i Stavanger Aftenblad, som omtalte Sparebankens nye lokaler. Tidligere gikk plassen under navnet Hestetorvet, et sted kjent for livlige hestehandler under markedstiden. I tillegg til hestehandel fantes det en liten brennevinssjappe som tiltrakk seg mange besøkende. Atmosfæren kunne bli intens, og diskusjonene – ofte om hvilken hest som var den beste i landet – utviklet seg tidvis til håndgemeng. Det hendte ikke sjelden at politiet måtte gripe inn for å roe ned de opphetede situasjonene.

Domkirkeplassen i 1960-årene. Det gamle bygget til Norges bank til høyre. Foto: Stavanger byarkiv.
Domkirkeplassen i 1960-årene. Det gamle bygget til Norges bank til høyre. Foto: Stavanger byarkiv.

Et glimt fra historien får vi i Stavanger Amtstidende og Adresseavis, som 1. november 1860 skrev:
For Fylderi have 28 Personer været arresterede. Under Markedet vides fire Tyverier at være be-gaaede. Det betydeligste bestod deri, at en Kiste, hvori 27 Spd. og endeel Klæder, blev bortstjaalen. Forøveren af dette Tyveri er imidlertid paagreben og hensidder i Byens Arrest.

Stavanger Avis beskrev også stemningen på Hestetorvet i 1850-årene:
Fra Nygaden op til Hestetorvet stod Brændevinsdunsten tyk og kvælende. I denne Luft færdedes de ogsaa helst - de mange snurrige Tiggere og Drikkere, som Verden dengang var rigere paa end nu-tildags. De vandrede fra Sjap til Sjap: Ola Skitter, Slobse-Jermund, Fydle-Jacob, Røst-Endre, den lystige Tjøl Hansen og mange andre.

Mange av disse karakterene levde på kanten av samfunnet, men markedene trakk dem til byen. De forlot ikke Stavanger før siste dråpe brennevin var drukket. Tross livets harde realiteter hadde de en egen evne til å spre humor og selskapelighet.

I 1970 hevdet Sverre Heskestad at Domkirkeplassen kan ha vært en gammel hedensk kultplass, kanskje med et hov. Under grunnen til domkirken har man funnet spor som kan tyde på et slikt sted, eller muligens et kirkebygg fra den tidlige kristne perioden.

Kilder: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket. Skaal Stavanger, Erling Jensen, Allmennforlaget 2019.

Relatert lenke: Stavangers blå kvise.

Til hovedsiden