Brødregata 21
Tekst: Erling Jensen - november 2024
Brødregata 21 (Gnr 55, bnr 176) ble oppført i 1962. Brødregata ligger i Stavanger og går fra Asylgata og opp til Kongsteinsgata. Gata er oppkalt etter brødrevennene eller Herrnhuterne, en religiøs menighet som vokste fram i byen i 1820-årene.
I den kommunale folketellingen fra 1901 finner vi i første etasje Jørgen og Bertha Opsanger. Jørgen var smed og arbeidet på Stavanger Støberi & Dok. De hadde to sønner, Carl og Thor. Carl var handelsbetjent hos bokhandler Floor i Kirkegata 14. Thor gikk i gullsmedlære hos gullsmed Sverre Mauritzen i Kirkegata 21. Dessverre druknet Thor i Tengesdalsvatnet i 1903. I andre etasje bodde Bjørn og Lisa Gabrielsen, deres fem barn, og bestemoren Kristine Sørensen. I tredje etasje bodde Marta Rasmussen og datteren Thomine.
27. mars 1916 åpnet Torjus Robeid skomakerforretning i huset. I første etasje bodde Severin og Inger Hegland + fire barn. I andre etasje Martin og Anna Olufsen + to barn. I tredje etasje Nils og Kristian Hegland + to barn.
I 1917 ble huset kjøpt av Tormod Andreas Olsen Ringe for 16 000 kroner. Han var fra Nedstrand, og hadde tidligere drevet Ringes hotel i Nordbøgata 12. I 1919 solgte han huset til Alf Tollefsen for
25 000 kroner.
I desember 1919 åpnet Alf Tollefsen hattefabrikk i huset. Tidligere lå den i Breibakken 29. I 1938 ble sønnene Arvid og Idar Tollefsen medeiere, og navnet ble endret til Alf Tollefsen & Sønners Hatte-fabrikk. I september 1939 åpnet sønnene butikken Diversen i Pedersgata 52. I 1969 er også hatte-fabrikken flyttet dit. Den lå i andre etasje og var i drift til 1980. Alf Tollefsen døde i 1972, 75 år gammel.
I 1938 ble fasaden pyntet av arkitekt Alf Tønnesen, samme arkitekt som tegnet Radiocentralen i Pedersbakken 5. Likheten er slående. Det er mulig at huset samtidig ble rabbitspusset.
25. januar 1956 ble huset solgt fra Alf Tollefsen til Laura Sandvik for 60 000 kroner. Samme år åpnet Frida's blomsterhandel. Laura Sandvik åpnet lefsebakeri som hun drev fram til 1972. Hun solgte huset i 1995 til Steinar Larssen for 500 000 kroner.
I årene fram til i dag har det vært flere eiere.
Kilder: Diverse aviser fra Nasjonalbiblioteket. Digitalarkivet. Kommunale folketellinger.
