Arquebus - Sverre Kristoffer Andersen
Tekst: Erling Jensen
Oktober 1941, da Norge var okkupert av Tyskland, ansatte Martin Eikås en dreng som skulle hjelpe til med driften av gården som lå på Bjoa. Han var litt sær denne 27 år gamle drengen, og ble vel regnet for å være mindre begavet.
Det var ikke noe nytt at Martin Eikås hadde drenger på gården som ikke akkurat hadde funnet opp kruttet, så den nye gårdsgutten skilte seg ikke ut i så måte. Sven Kristian Andersen, løsarbeider, Haugesund sto det i passet til drengen som tidligere hadde arbeidet som maler. Arbeidet hans besto for det meste av vedhogst, så han tilbringte mye tid i skogen og hadde lite kontakt med folk. Gården på Bjoa var også uten vei, så det var et forholdsvis øde sted. Men drengen som ble regnet for å være en tomsing var nok smartere enn man trodde. Sven Kristian Andersen var kun et dekknavn drengen brukte, og passet hans var falskt.
Hans egentlige navn var Sverre Kristoffer Andersen. Mannen var heller ikke mindre begavet, men ut-dannet som skipsoffiser. Ved krigsutbruddet i 1940 var han styrmann og telegrafist ombord i damp-skipet Jakob Christensen. I september samme året ble han rekruttert til motstandskampen, og senere ble han med i Norwegian Independent Company No. 1, også kjent som Kompani Linge.
Dampskipet Jacob Christensen hvor Sverre arbeidet, lå i England for å laste kull da krigen brøt ut. Kullasten ble imidlertid skiftet ut med skrigsmateriell som skulle fraktes til Le Havre i Frankrike. Krigs-materiellet var beregnet på de britiske styrkene som kjempet sammen med franskmennene mot den tyske okkupasjonen. De gikk videre til Rochefort i Biscayabukta, og der lå de mens okkupasjonen av Frankrike fant sted. Da de ikke kom seg ut med skipet, åpnet de bunnventilene og senket skipet ved kaien for å blokkere havnen. Viktige maskindeler ble ødelagt, slik at det skulle bli vanskeligere for tyskerne å ta skipet i bruk igjen. Etter at D/S Jacob Christensen var senket, kapret de en liten engelsk båt. Uten at franske vakter stoppet dem kom de seg velberget til Falmouth i England.
Sverre mønstret så på et svensk skip som hentet krigsmateriell i USA. De gikk i konvoi tilbake til Liver-pool, og her mønstret han av. På Sjømannshjemmet i Liverpool traff han presten Olav Leirvåg og Martin Linge. Her ble Sverre forespurt om å være med i motstandsbevegelsen, og da dette ble
bekreftet reiste han til London hvor han fikk opplæring. Her lærte han om sprengstoff og om egne og fiendens våpen, i tillegg drev han med hard fysisk trening. Avlytting, dekkhistorier og passfor-
falskning var også en del av opplæringen som varte i ti måneder.
Sverre K. Andersen og Bernard Haavardsholm ble valgt til å utføre oppdrag i Norge. Under kodenav-net Arquebus skulle Sverre som telegrafist formidle nyheter fra det tyskokkuperte Norge til For-
svarets overkommando i England. Formålet var å organisere den militære motstandsbevegelse og etterretningstjeneste i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Bernard Haavardsholm skulle arbeide med organiseringen av motstandsarbeidet.
Turen til Norge gikk via Shetland, og Sverre og Bernard ble med fiskebåten M/B Siglaos over nord-sjøen. Litt over midnatt 17. oktober 1941 steg de i land på Bremnes. Her fikk de tak i en båt, og i mørket rodde de til Rubbestadneset. Hele natten rodde de i dårlig vær, helt til de begge sovnet ved årene. Da de våknet lå båten og dunket i fjæresteinene ved Moster. Det var til alt hell at de sovnet, for ellers ville de rodd rett på en tysk vaktbåt som kom lurende i skipsleia.
Etter en fæl tur på kryss og tvers i Bømlafjorden gikk de i land på Austvik. Da de kom opp på veien gikk de rett på en tysk patrulje som rastet i veikanten. Da tyskerne forsvant en times tid senere bar det videre til Haavardsholm i Sveio. Her skulle de opprette en stasjon på en gård, men eieren av gården hadde flyttet. Dermed ble stasjonen i stedet etablert på gården til Martin og Kristi Eikås på Bjoa under operatørnavnet Arquebus. Men det viste seg at radiosenderen var beregnet for veksel-strøm, noe som ikke fantes på Bjoa. Senderen manglet også batterier og var skadet av sjøvann, så den kunne ikke brukes. Etter lengre tid med usikkerhet og venting fikk man på en finurlig måte
kontakt med England via senderen Theta i Bergen, og man fikk redegjort for situasjonen med Arquebus.
Så en dag i september 1942 dukker Bjarne Holth-Larsen fra Kongsvinger opp. Han hadde utrolig nok syklet over Haukelifjell med en 25 kilo tung koffert som inneholdt en ny radiosender. Den første
sendingen ble sendt i oktober 1942, og den siste den 13. mai 1945. I løpet av denne perioden ble det sendt i alt 168 meldinger. Tyskerne ble etter hvert klar over at det befant seg en sender i Bjoa-området, men hadde store problemer med å ta ut god nok peiling. En tid var tyskernes peile-virksomhet meget intens. De foretok grundige rassiaer på hele Tittelsneshalvøya, de gikk manngard, og det ble senere fortalt at 1000 tyske soldater var ute etter Sverre.
I desember 1944 måtte Sverre flykte fra Eikås etter at motstandsgjengen på Bjoa og våpenlageret deres ble avslørt. Sverre flyttet da til Longåsdalen og fortsatte med sendingene fra en teltleir fram til den tyske kapitulasjonen. Senderen Arquebus var den som holdt lengst ut av alle sendere i det okku-perte Europa, og som ga legendestatus til telegrafist Sverre Kristoffer Andersen. Han ble en av
Kompani Linges høyest dekorerte soldater sammen med både engelske og franske ordener.
Sverre Kristoffer Andersen ble etter krigen ansatt i Sivilforsvaret. Han deltok aktivt i politisk arbeid, og kom med i Avaldsnes kommunstyre og formannskap. Han ble varaordfører og var den siste ord-
føreren i Avaldsnes før kommunesammenslåingen på Karmøy i 1965. I den nye Karmøy kommune fikk han en sentral plass, som formannskapsmedlem og medlem av viktige kommunale utvalg. Han var også medlem av fylkestinget og ble møtt med stor tillit.
7. mars 1947 fikk Sverre tildelt Krigskorset som er Norges høyest rangerte utmerkelse. Det er et monument etter ham både på gården Eikås og på krigsmuseet Arquebus i Tysvær. Museet som er oppkalt etter Sverre har en egen avdeling som forteller historien om virksomheten hans. Det er også satt opp et minnesmerke utenfor Karmøy kommunes rådhus i Kopervik. Sverre Kristoffer Andersen ble født 28. mai 1914 og døde 17. mars 1986.
Kilder: Diverse aviser og publikasjoner fra Nasjonalbiblioteket.
