Vestlandskvinnene
Sist oppdatert 20. juni 2018


Illustrasjonsfoto. Young lady in a boat - James Tissot.


Jeg arbeider med et bokprosjekt som omhandler pionerkvinner som ble født på Vestlandet i perioden 1800–1900.

Listen under viser hvem jeg har skrevet om. Forslag til nye navn, eller info om eksisterende navn mottas med takk. Kommentarer kan gis i gjesteboken eller via e-post: erlingpost@gmail.com

Besøk også Facebook-gruppen Vestlandskvinnene.


Helga Vormeland
(1812–1904)

Helga Vormeland og haugianerkvinnene var uvanlige på to måter. De representerte den første kvinnegruppen i Norge som hevdet seg utenfor hjemmet.

Bolette Wiese
(1822–1913)

Hun var selvlært og hadde et usedvanlig pedagogisk talent. I 1856 etablerte hun sin egen pikeskole i Stavanger som hun drev i førti år.

Laura Gundersen
(1832–1898)

Laura Gundersen var en av pionerene i norsk scenekunst, og ble i sin samtid regnet som landets ledende kvinnelige skuespiller, særlig kjent for sine roller i klassiske tragedier og romantiske dramaer.

Josefine Barbra Ring
(1835–1921)

Hun drev Frøknerne Rings Pigeskole i Stavanger i mange år. Josefine Ring viste omsorg, nobelhet og varmt hjertelag overfor sine elever.

Nikka Vonen
(1836–1933)

Nikka Vonen var fjellvandrer, forfatter, folkeminnesamler, pedagog, og grunnlegger av pensjonatskolen Pigeinstitutet.

Ulrikke Eleonora Pihl
(1839–1917)

Hun var kunnskapsrik, ambisiøs og visjonær. Under Ulrikkes ledelse blomstret Pihls pigeskole, og fagkretsen ble utvidet.

Anna Spafford
(1842–1923)

Tidlig mistet hun sine biologiske foreldrene, og vokste opp hos fosterforeldre. Noen år senere mistet hun fire døtre i en drukningsulykke, og senere døde en sønn av skarlagensfeber. Hun ble kjent som leder for en svært spesiell koloni i Jerusalem. Les mer om Anna Spafford her.

Kitty Kielland
(1843–1914)

Hennes malerier er kjent over hele verden. Hun var også en av stifterne av Norsk Kvinnesaksforening. I 1889 ble hun æresmedlem i Det norske Studentersamfund, og i 1908 mottok hun Kongens fortjenstmedalje i gull.

Nina Grieg
(1845–1935)

Nina Grieg er først og fremst kjent som ektefellen til Edvard Grieg. Men hun var også sanger og sangpedagog.

Amalie Skram
(1846–1905)

Amalie Skram var forfatter. Fra hun debuterte i 1885 til hun døde i 1905, ga hun ut rundt 20 verk. Det meste er romaner, men noe er også noveller og skuespill.

Anna Nilssen
(1846–1922)

Anna Nilssen var en svært aktiv kvinne. Hun var ildsjelen bak opprettelsen av Haugesund Private Barneasyl. Hun var også engasjert i flere utvalg, og var aktiv politiker.

Berthe Sophie Leversen
(1848–1928)

Da ektemannen døde i 1895 satt Sophie igjen med ni barn. Men hun brettet opp ermene og fortsatte driften av forretningen S. Leversen i Kirkegata i Stavanger. I 1924 fikk hun tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull for sin innsats i yrkeslivet. Les mer om Berthe Sophie Leversen her.

Constance Lothe
(1855–1941)

Constance Lothe var en dominerende skikkelse i Haugesunds sosiale liv. Hun var engasjert i politikk, kvinnesak, avholdssak og hjelp til trengende sjøfolk, fiskere og trette husmødre. Les mer om Constance Lothe her.

Frida Hansen
(1855–1931)

Frida Hansen var en av de store vevekunstnere i Norge. Som så mange andre kunstnere, var og er hun større ute enn hjemme. På verdensutstillingen i Paris i 1900, fikk hun gullmedalje for arbeidene sine. I 1915 mottok hun kongens fortjentsmedalje i gull som tekstilkunstner. Les mer om Frida Hansen her.

Ambrosia Tønnesen
(1859–1948)

Ambrosia Tønnesen var Norges første profesjonelle kvinnelige billedhugger og levde av sitt yrke hele sitt liv. Hun laget for det meste portretter i realistisk stil.

Tina Magnesen
(1859–1935)

Det ble sagt om henne at hun var de blinde's øyne og alle svake's barmhjertige venn. 16. oktober 1914 samlet hun en del kvinner hos seg, og på denne sammenkomsten ble Stavanger Blindeforening ble stiftet.

Mannedamene
Hanna Brummenæs (1860-1942) og Bertha Torgersen (1864-1954)

Disse to kvinnene fra Haugesund som drev eget rederi skilte aldri lag, derfor lar vi dem også stå sammen på denne siden. Les mer om Mannedamene her.

Martha Mortensen Persen
(1860–1943)

Martha Mortensen Persen var Stavangers første kvinnelige lege. Hun var også politiker og aktiv i avholds- bevegelsen.

Anna Bugge Wicksell
(1862–1928)

Hun var en forkjemper for kvinnesaken, og ble senere Sveriges første kvinnelige diplomat.

Henrikke Gabrielle "Ella" Kielland
(1863–1939)

Hun var en av de første kvinnene som i 1901 ble valgt inn i bystyret i Stavanger.

Anna Othilie Tonning
(1865–1931)

Anna Othilie Tonning ble født på Lindøy, og er kjent som en av pionerene innen frivillig sosialarbeid i Norge. Hun var også mangeårig sjef for slumsøstrene, og som oberst i Frelsesarmeen.

Nilia Sæveraas
(1866–1914)

Nilia var ansatt som lærerinne da hun ble gravid. Stavanger kommune ville ha henne fjernet da de mente at en synlig gravid kvinne krenket bluferdigheten ved å stå framfor en skoleklasse. Men Nilia tok opp kampen...

Johanna Marie Larsen
(1866–1959)

Hun var en av de seks første kvinnene som ble valgt inn i bystyret i Stavanger i 1901.

Elisabeth Knutsen
(1867–1957)

Hun var samfunnsengasjert og deltok aktivt i foreningsliv og politikk. I 1949 fikk hun Ridderkorset av St. Olavs orden for utvist borgerånd.

Anna Charlotte Gjøstein
(1869–1956)

Da allmenn stemmerett for kvinner ved stortingsvalget ble vedtatt i 1913, var det etter en utrettelig innsats av mange kvinner. Blant dem sto Anna Gjøstein i første rekke. Hun fortjener å bli husket for sin innsats.

Elisabeth Edland
(1869–1901)

Hun var en aktiv og engasjert forkjemper for kvinnestemmeretten. Men hun ble mest kjent for sine talegaver og sin virksomhet innen avholdssaken.

Josefine Rage
(1871–1951)

Josefine Rage var en av de første kvinnene som ble valgt inn i bystyret i Stavanger. Hun var også medlem av Kvinnesaksforeningen og Kvinnelig Arbeiderforening.

Karen Elisabeth Grude Koht
(1871–1960)

Karen Grude Koht var en pioner i kvinnebevegelsen, og en fremstående pedagog og skribent som satte spor i samtiden.

Marie Joys
(1872–1944)

Marie Joys var en pioner innenfor norsk sykepleierutdanning. Hun var oversykepleier ved Bergen kommunale sykehus i 35 år og var blant stifterne av Norsk Sykepleierskeforbund 1912.

Elizabeth Stephansen
(1872–1961)

Elizabeth Stephansen var matematiker og den første norske kvinne som tok en doktorgrad i matematikk.

Agnes Mowinckel
(1875–1963)

Agnes var skuespiller og en nyskaper i norsk teater, og vår første profesjonelle sceneinstruktør.

Dorthea Rabbe
(1877–1966)

I 1937 fikk Dorthea Rabbe Kongens fortjenstmedalje i gull for arbeidet sitt med å fremme et sunnere, billigere og mer nasjonalt kosthold både på landsbygden og i byene. Hun ble også den første fagutannede hustell-lærerinnen i Rogaland.

Åsa Helgesen
(1877–1968)

Hun var jordmor, og ble Norges første ordfører i en kommune.

Sara Marie Berge
(1877–1946)

Sara Berge ble ansatt ved Forsorgskontoret i 1910, og hun var vel kjent med  fattigdomsproblemene i Stavanger. Les mer om Sara Berge her.

Cecilie Tvedt
(1882-1979)

Cecilie Tvedt var den første kvinnen som satt i Stavanger bystyre for Venstre. Her satt hun i 25 år, og hun var også medlem av Formannskapet i 15 år. I sitt yrke var hun tilsynskvinne for Rikstrygdeverket i Stavanger.

Synnøve Finden
(1882–1957)

Synnøve var stekt religiøs, bodde sammen med en annen kvinne, og som gründer etablerte hun sin egen ostefabrikk.

Elise Ottesen-Jensen
(1886–1973)

Elise brukte alle sine krefter i arbeidet for seksualopplysning. Hun ble en internasjonalt kjent ekspert i befolkningsspørsmål.

Aaslaug Aasland
(1890–1962)

Aaslaug Aasland var den første norske kvinne som fikk fullmakt til å bestyre et departement, da hun i 1948 overtok sosialdepartementet etter stavangermannen Sven Oftedal.

Hanna Simonsen
(1897–1999)

Hun ble en godt etablert forretningskvinne i Eight Avenue i Brooklyn. Hun ble generalagent for norske helsesko, fiskehermetikk, garn og en rekke andre ting. I tillegg til forretningsvirksomheten drev hun også som grossist over hele USA og Canada.



2018©Erling Jensen


E-post: erlingpost@gmail.com




Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.