Sletten


Foto: Stavanger Byarkiv

Sletten var navnet på en gård som lå mellom Søilandsstykket og Midjord i Storhaug bydel. Gården ble også kalt Svelastykket etter eierne på 1800-tallet, Peder og Ole Svele. I 1906 kjøpte slakterbrødrene Adolf, Ingvald, Rasmus og Albert Idsøe eiendommen, som så ble stykket opp og solgt til boligtomter.


Sletten i desember 2009. Foto: Erling Jensen

Under første verdenskrig reiste Stavanger kommune elleve nødsbrakker på Sletten. Disse sto helt fram til 1960-årene, og de ble stilt til disposisjon for vanskeligstilte familier. En vanlig leilighet besto av to stuer, kjøkken og et loftsrom. Utenom disse rommene hadde beboerne på Sletten også en del rom som måtte deles med andre beboere. To familier delte ett toalett, og det ble også delt på fire vaskekjellere, som lå i en egen bygning. På folkemunne ble brakkebyen kalt barakkene. Boligene var i bruk frem til 1970, da de ble revet. I 1978 ble de erstattet med 58 nye, kommunale utleieboliger. Disse sto kun oppført i 33 år og ble revet i 2011.

Stavanger Aftenblad 1933:
I en av kommunens barakker i Åmøygaten blev beboerne så plaget av veggdyr, at de måtte flytte ut. En familie krevde erstatning av kommunen for de møbler den hadde fått ødelagt. Boligstyret vedtok at barakken skulde «utgasses»…


Miljøet på Sletten på 1960- og 1970-tallet er også skildret i romanen Charles.


Sletten i 2011. Foto: Erling Jensen

2015©Erling Jensen


Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com