Østervåg

Foto: Stavanger Sjøfartsmuseum

Navnet Østervåg er nevnt i skriftlige kilder fra 1600-tallet, så også dette området hører til blant de eldste i Stavanger. Gata har navnet sitt etter Østre Våg, som var betegnelsen på sjøstrekningen mellom Kjeringholmen og Jorenholmen. I dag går Østervåg fra Lars Oftedals plass i nordlig retning til Nedre Holmegate.

En stor brann 28. mai 1716 la nesten hele Østervåg i aske, 89 hus brant ned. Det kan også nevnes at halvparten eller flere av husene hadde torvtak. Etter brannen ble det på bytinget bestemt at visse tiltak skulle settes i verk for "skadelig ildebrand at præcavere, som nu Gud bedre dissverre en part af byen er overgaaen". Et av disse tiltak var å kontrollere skorsteiner og ildsteder, og der det fantes "brøstfeldighet", måtte dette utbedres før ildstedet kunne brukes. Også plassene hvor "halm, høø, lyng, torf eller andet saadant" ble oppbevart, skulle etterses.

12 borgere ble utpekt til å foreta denne kontrollen, og de gikk fra hus til hus for å se til at alt var i orden. Der feil og mangler ble funnet, kom de så tilbake etter et par uker for å se om manglene var utbedret. Der ble ført lister over dem som var "mutvillige og forsømmelige i at reparere sine ildsteder". Da gjenoppbyggingen av Østervåg skulle starte, var det ønskelig å foreta en viss regulering, men det ble gjort oppmerksom på at "Pladsen i Østervog tillader iche at noget stort skillerom kand være mellem husene". Likevel ble det bestemt å bygge almenninger der det hadde vært ubebygd grunn og der hvor det hadde vært små kornåkre.

13. mars 1860 brant det igjen i Østervåg. Først etter ca. ni timers forløp maktet brannmannskapene å stoppe ildens herjinger. Branngrensen gikk gjennom Salvagergata, oppover mot Valberget og endte ved Skagen 38. Til og med på andre siden av Vågen fikk man føling med gnistregnet. Rundt 250 av byens 1300 bygninger strøk med, og 2000 av de 14 000 menneskene som bodde i byen den gangen, ble husville. 

Østervåg var en havn med mye trafikk. Handelen med bøndene var i mange år konsentrert her. Før kaianlegget ble bygd, lå her tett i tett av fiskebåter, hardangerjekter, losjifartøy og små østersjøfarere. Alt i 1787 var det blitt murt opp steinkar rundt et skjær, senere to, til bruk for akterfortøyning av fartøyer. På Stenkaret lå det støtt og stadig båter til kjølhaling. 

Fra båtene var det kort vei opp til skjenkestedene, og dem var det ikke få av. Rimelig vettuge kom de inn i disse små og mørke lokalene, men gikk dessverre derfra med langt mindre kritisk sans til egne handlinger, og bybildet ble deretter. Skriking og skråling, slossing og truing, blod, tårer og "tenders gnidsel" ble ofte det sørgelige resultatet av besøkene i de mange brennevinsjappene.

Reformasjonsbispenes (superintendenes) brygge lå også her og het Bispebrygga. Statuen av Cornelius Cruys står i dag omtrent der hvor kaikanten på Bispebrygga lå.

I 1937-38 ble Marnburgs seks etasjers nybygg oppført i Østervåg 7, og dette var Stavangers første varemagasin av helt moderne type. Bygningen er vernet.

2015©Erling Jensen



Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.