Nygata

Nygata er en gågate og forretningsgate som går fra Laugmannsgata i sørøstlig retning til Lars Oftedals plass ved Østervåg. Før de store bysaneringene i 1950-årene strakte Nygata seg over nåværende Klubbgata og fortsatte til Verksgata, tvers gjennom kvartalet hvor Aftenbladets nybygg og Vestagården ble reist i 1960-årene. Ved Bakerbrygga skiftet gateløpet navn til Verksgata.  

Den vestlige, eldste delen av gata ble anlagt i 1842-1843. Gata fikk rett og slett navnet Nygata fordi den var ny. Da gata skulle få offisielt navn i 1861 mente imidlertid gatenavnkomiteen at den kanskje ikke var så ny lenger, men den fikk beholde navnet.

Før byens gater ble anlagt, hadde hvert område et eget navn, eller kanskje flere. Disse navnene døde som regel ut etter hvert som gatenavnene overtok. Pralehaven var for eksempel ett av navnene på området som senere ble Nygata. Noen tror kanskje at området hadde fått dette navnet fordi at de som bodde her var noen riktige skrytepaver. Men årsaken er som den ofte pleier å være, det var grunneieren som ga navn til området, og i dette tilfellet var det kjøpmann Johan Prael, som hadde landstedet sitt her, i Nygata! Myren var også et gammelt navn på dette området som da besto av åker og eng.

Nygaden, som den het tidligere, ble anlagt på privat initiativ etter at haugianerne Asser Tollaksen (kardemaker) og Helge H. Myhre (farger) med støtte av John Haugvaldstad som i 1838 hadde kjøpt den store eiendommen Praelhaven mellom Søregata, Skolebekken og Fredrik Petersens have (som vendte mot Hospitalgaden).

Formannskapet hadde ingen innvendinger så fremt gata fikk en bredde på minst 10 alen (6,3 meter), at den straks, før byggevirksomheten startet, ble utstukket som åpent gateløp "fra ende til ende", og at den ble brolagt etter hvert som det ble reist hus på begge sider. Alle utgifter måtte bekostes av grunneierne.

Da gata ble anlagt kom det for øvrig et par iltre innlegg i Stavanger Amtstidende. Det var meningsløst, hetet det, å bruke så mye av byens grunn til så bred en gate. Mindre kunne greie seg.

Nygata ble bebygd med småhus i tre som lå tett i tett, de fleste med gavl til gata. Her holdt kjøpmenn og håndverkere til, mange av dem haugianere og brødrevenner. Gjennom årene  har butikker og eiendommer skiftet eiere, og mange og populære forretninger lå her. Nygata er en del av gågatesystemet i sentrum og forbinder Østervåg-strøket med Domkirkeplassen og Arneageren.

I Nygata 11 ligger Nygatens Forsamlingshus, landets eldste aktive bedehus. 21. april  1846 fikk haugianerne og Brødremenigheten i Stavanger reist dette huset som da bar navnet Nygadens Opbyggelseshus. I en periode på midten av 1870-årene drev Lars Oftedal skole for voksne i dette huset. En annen skole som har holdt til i Nygata var Søstrenes Schomraghs pikeskole som leide lokaler i huset til kardemaker og haugianer Asser Tollaksen i Nygata 15.

2010©Erling Jensen

Kilder: John G. Johnsen og Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon. Mesi Forlag as 2001.
                 Stavanger byleksikon. 2008. Wigerstrand Forlag, Stavanger.

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com

W e b d e s i g n:  E r l i n g  J e n s e n