Lervig
er strøket rundt bukten med samme navn, og området nordover langs sjøen
mot Spilderhaugvigå. Lervig var opprinnelig et bruk under Hetlands
prestegård og ble kjøpt av Erik Halvorsen i 1850.
Denne
bydelen ble lenge omtalt som en forstad til
Stavanger, og den ble en del av byen ved byutvidelsen i 1878. Da bodde
der rundt 65 familier med til sammen 275 mennesker i Lervig. Disse fikk
ikke nyte godt av de goder andre av byens borgere fikk. Her var ingen
gasslykter, og når mørket senket seg, var det stummende mørkt. Veien
var dessuten dårlig, her manglet en ordentlig brygge og der var ikke
vannledning. Dette siste var ikke minst viktig, for vannet måtte hentes
helt fra Møllehaugen
- og det er sannelig ikke små mengder vann som går med i en
husholdning.
Lervig ble omtalt som en "fattigkoloni" med "en
Samling af Arbeiderfamilier, hvoraf mange og de fleste nyde
Fattigunderstøttelse af Landkommunen". Lervig hadde lenge et
noe tvilsomt rykte som et forholdsvis røft strøk,
en slags hytteby med et visst innslag av fanter og tatere. Folk i de
noe "finere" bydeler våget seg sjelden inn her. Det gikk i mange år
rykter om slåsskamper og mye drikking. Til og med politiet vegret seg
mot å gripe inn.
Det var i perioder stor aktivitet med
sildesalting som trakk mye sesongarbeidskraft til stedet. Etter hvert
som industrien ble mer omfattende, bosatte flere vanlige
arbeiderfamilier seg her. Det var praktisk å bo nær fabrikkene. Med
tiden bleknet det negative ryktet bort.
Stavanger
Støberi &
Dok lå her allerede i 1870-årene, og bidro nok
til å trekke annen industri til området. Det fikk følge av et nytt
storanlegg i 1899, Stavanger Aktieølbryggeri (overtatt av A/S Tou i
1908). Fordi det ble grunnlagt svært mange fabrikker i løpet av den
korte periode 1905-14 og fordi de naturlig søkte mot samme bydel, kom
de uvilkårlig til å bli liggende temmelig tett.
Stavanger Kalkbrænderi ble drevet av Knud Knudsen og
Eilert Evertsen.
Foto: Annonse fra 1897 i Stavanger Aftenblad
I Lervig fikk vi etter hvert det mest
konsentrerte industrimiljøet i byen, med en rekke hermetikkfabrikker, reperbane, sydvestfabrikk, kalkbrenneri,
mekaniske
verksteder, jernstøperi,
sementvarefabrikk og tinnfabrikk med hagltårn. Det meste av denne
virksomheten er nå avviklet, og det foreligger store utbyggingsplaner
for området. Navnet Lervig har samme betydning som leirvik,
altså leiret jordsmonn
og sjøbunn.
