Lervig


Lervigsområdet. Foto: Erling Jensen

Lervig er strøket rundt bukten med samme navn og området nordover langs sjøen mot Spilderhaugvigå. Lervig var opprinnelig et bruk under Hetlands prestegård og ble kjøpt av Erik Halvorsen i 1850. Denne bydelen ble lenge omtalt som en forstad til Stavanger, og den ble en del av byen ved byutvidelsen i 1878. Da bodde der rundt 65 familier med til sammen 275 mennesker i Lervig. Disse fikk ikke nyte godt av de goder andre av byens borgere fikk. Her var ingen gasslykter, og når mørket senket seg, var det stummende mørkt. Veien var dessuten dårlig, her manglet en ordentlig brygge og der var ikke vannledning. Dette siste var ikke minst viktig, for vannet måtte hentes helt fra Møllehaugen - og det er sannelig ikke små mengder vann som går med i en husholdning.

Lervig ble omtalt som en "fattigkoloni" med "en Samling af Arbeiderfamilier, hvoraf mange og de fleste nyde Fattigunderstøttelse af Landkommunen". Lervig hadde lenge et noe tvilsomt rykte som et forholdsvis røft strøk, en slags hytteby med et visst innslag av fanter og tatere. Folk i de noe "finere" bydeler våget seg sjelden inn her. Det gikk i mange år rykter om slåsskamper og mye drikking. Til og med politiet vegret seg mot å gripe inn.

Det var i perioder stor aktivitet med sildesalting som trakk mye sesongarbeidskraft til stedet. Etter hvert som industrien ble mer omfattende, bosatte flere vanlige arbeiderfamilier seg her. Det var praktisk å bo nær fabrikkene. Med tiden bleknet det negative ryktet bort.

Stavanger Støberi & Dok lå her allerede i 1870-årene, og bidro nok til å trekke annen industri til området. Det fikk følge av et nytt storanlegg i 1899, Stavanger Aktieølbryggeri (overtatt av A/S Tou i 1908). Fordi det ble grunnlagt svært mange fabrikker i løpet av den korte periode 1905-14 og fordi de naturlig søkte mot samme bydel, kom de uvilkårlig til å bli liggende temmelig tett.

I Lervig fikk vi etter hvert det mest konsentrerte industrimiljøet i byen, med en rekke hermetikkfabrikker, reperbane, sydvestfabrikk, kalkbrenneri, mekaniske verksteder, jernstøperi, sementvarefabrikk og tinnfabrikk med hagltårn. Det meste av denne virksomheten er nå avviklet, og det foreligger store utbyggingsplaner for området. Navnet Lervig har samme betydning som leirvik, altså leiret jordsmonn og sjøbunn.

2010©Erling Jensen

Kilde: John G. Johnsen og Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon, Mesi Forlag as 2001.

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com

W e b d e s i g n:  E r l i n g  J e n s e n