Gatenavn i Stavanger

Jeg har også tatt med noen navn som er i vanlig bruk, men som ikke formelt er vedtatt i kommunale organer. En del gamle gatenavn som ikke lenger eksisterer, er også med. Årstallet i parentes angir tidspunktet for den kommunale navnedåpen, men flere navn er eldre enn det.


Gatenavn A- M


NEDRE BANEGATE (1882)
Nedre Banegate går fra Verksgata sørover mot Vindmøllebakken. Den er oppkalt etter Cederberghs store reperbane som lå her tidligere.

NEDRE BLÅSENBORG (1861)
går fra Pedersgata ned til 
Verksgata. Navnet henger sammen med området Blåsenborg, høydedraget mellom Frue kirke og Pedersgata.

NEDRE DALGATE (1861)
går østover fra Kongsteingata til Grensesteinsgata.

NEDRE GAUSELVÅGEN (2004)
Gaten erstatter den sørligste delen av Gauselvågen. Gateløpet starter ved Midtgårdsveien, går nordover langs jernbanen og ender blindt.

NEDRE STRANDGATE

NEDSTRANDSGATA
går fra Sandeidgata i sørøstlig retning til Nymansveien på Midjord. Den er oppkalt etter Nedstrand i Ryfylke.

NIELS ABELS GATE (1903)
går fra Lyder Sagens gate sørøstover til Hjelmelandsgata. En del boliger her er kulturhistorisk verneverdige jfr. ny reguleringsplan nr. 1322 17.06.1991. Gata er oppkalt etter den kjente matematikeren Niels Henrik Abel (1802-1829). Abel var født på Finnøy i Ryfylke og hadde usedvanlige evner i matematikk. Han gjorde seg svært bemerket internasjonalt, selv om han ikke ble mer enn 27 år.

NORDBØGATA (1861)
Nordbøgata ligger i Stavanger sentrum og fikk navnet i 1861, et år etter storbrannen som la hele Holmen i ruiner. Gaten er blant byens eldste. Mons Ellingsen Nordbøe var født i 1790, og var fra Finnøy. Han reiste tidlig til sjøs. Han ble skipper med borgerbrev bare 19 år gammel. Han eide en jakt og hadde et sjøhus på Buøy, der han saltet sild. Han dro i likhet med mange andre på Østersjøen. Her solgte han sild og kjøpte korn med tilbake. Han ble også eier av et lite hus på Holmen, og ble riktig velstående da han giftet seg med enkefru Anna Grødeland i nabohuset. Han kullseilte i Østersjøen og er begravet på Bornholm i Danmark. Mons Ellingsen Nordbøe døde i 1847.

NORDRE RAMSVIGSVEI (1947)
Går fra Krossgata og ned til Ramsvig.

NORMANNS GATE (1893)
Normanns gate går fra sammenløpet av Lysefjordgata, Sandeidgata og Nedstrandsgata nordover og nedover til Verksgata. Navnet henger sammen med Normannshagen. I kvartalet mellom Normanns gate og nedre Dalgate lå et av byens største hermetikkfirma, Hans P. Forgard Packing. Bedriften eksisterte fram til 1968.

NORMANNSHAGEN
var navnet på et strøk som strakk seg fra sjøen ved Monter`s trelastlager og opp til Pedersgata. Hagen fikk navnet sitt av kjøpmann Dankert Normann eller sønnen, skipsreder Daniel Georg Normann. Denne familien kjøpte dette området i 1849 av snekkermester Andreas Gitlesen på Spilderhaug. Normann anla en flott hage oppover langs St. Hans-bekken i 1850-årene. Men så ble Normannshagen bebygd i 1890-årene.

NORVALD FRAFJORD GATE
Madlamark. Sidegate til Madlavollveien. Norvald Bernhard født 22. juli 1916 er sønn av Asbjørn og Andrea Frafjord fra Madla. Tok krigsskolen i London under krigen og ble løytnant, var med ved invasjonen i Normandie i Frankrike. Han falt ved Caen den 16. juli 1944. Minnestøtte ved Revheim kirke.

NYGATA

NYGÅRDSBAKKEN
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Åsta Kongsmorsgate.

NYGÅRDSVEIEN
Sidevei til Nygårdsbakken.

NYKIRKEBAKKEN (1861)
går fra Pedersgata nordover til Verksgata. Navnet henspeiler på den nye St. Petri kirke som skulle bygges her. Den andre Kirkebakken går opp mot 
Hetland kirke som er noen år eldre.

NYLUNDSGATA (1893)
går fra Bolette Wieses gate til Erfjordsgata. Oppkalt etter landeiendommen Nylund.

NYMANSVEIEN (1893)
Nymansveien går fra Kyviksmarka sørover til Godalen. Veien er oppkalt etter skipper, skipsreder og fiskeeksportør, Carl Petter Nyman (1816-1891). Han var også en kjent kveker i byen. Nyman hadde en stor landeiendom i begynnelsen av Nymansveien. Huset står fortsatt i Nymansveien 44. Karlsminnegata er også oppkalt etter Carl Petter Nyman.

  Nymansveien sett fra Kyviksmarka


NÆRBØGATA (1903)
er en liten gate som går fra Haugesundsgata i vestlig retning til Talgjegata. Den er oppkalt etter Nærbø på Jæren.

NÅDLANDSKROKEN (2004)
Nådlandskroken starter ved Forusbeen og svinger mot øst ved foten av fjellet og ender blindt.


OBRESTADGATA (1925)
går fra Asbjørn Klosters gate sørover til Islandsgata. Gata er oppkalt etter Obrestad på Jæren.

ODDEHAGEN
Ved Nygårdsbakken. Kalt Oddehagen fordi den lå ved odden hvor Karen Anckermann hundre år tidligere hadde anlagt sin lysthave, "Karen lyst".

OGNAGATA (1909)
går fra Karlsminnegata i nordøstlig retning til Erfjordsgata. Gata er oppkalt etter Ogna på Jæren.

OLDFUNNVEIEN
Madlamark. Sidevei til Arkeologveien. Har navnet etter oldfunnene ved Ullandhaug.

OLE BLIX GATE (1960)
Ole Blix gate går østover fra
Rosenli. Gata har fått navnet sitt etter cand. theol. Ole Blix som ble født i Stavanger i 1817. 

OLSOKHAGEN
Sør Sunde. Sidevei til Olsokveien. Olavsdagen den 29. juli var Olav den helliges dødsdag og ble feiret som helgenens hovedfestdag. Aftenen før var Olavs aften (gln. Olavsvaka) derav navnet Olsok.

OLSOKVEIEN
Sidevei til Syftesokkbakken.

OPHEIMSGATA (1898)
går fra Birkelandsgata nordøstover til Høgsfjordgata. Den er oppkalt etter gården Opheim på Storhaug. Det gamle gårdshuset ligger fortsatt i Opheimsgata, men nå er adressen Storhaugveien 20. Navnet ble sannsynligvis gitt av den første eieren, kjøpmann og skipsreder Tollak Berentsen (1817-1893). Han dyrket opp dette området. Seinere kjøpte Thore Rasmussen fra Sand i Ryfylke eiendommen Opheim. Tidligere ble gården også omtalt som Kalvehagen.

OSCAR MATHISENS GATE (1972)
Oscar Mathisens gate ligger på Tjensvoll. Oscar Mathisen (1888-1954) er regnet som den fremste blant våre skøyteløpere. Allerede som 17-åring slo han gjennom som storløper og var i mange år verdens ubestridt beste og mest populære hurtigløper. På hans merittliste står oppført fem VM, tre EM og seks NM.

OSCAR WISTINGS GATE (1954)
Oscar Wistingsgate går øst for Bekkefaret kirke, forbi Ullandhaug skole, i tunnel under motorveien og opp til Auglendsveien.

OSMUND REVHEIMSVEI
Revheim. Osmund Jonson Revheim, 1833-1892 var bonde og eide et gårdsbruk i området der veien går i dag. Han var fra Apalvik i Skjold, sønn av Jon Osmundson og Anna Brynelsdotter. Giftet seg i 1866 med Grete Olena Ågesdotter, de døde begge samme året. De fikk tre sønner og fire døtre.

OSPEBERGET
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes. Berget der det vokste Osp.

OSPEBERGLEITET
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes.

OTHILIE TONNINGS VEI
Othilie Tonnings vei ligger på Våland. Den er en tverrvei av Doktor Græslisvei.


PARADISSVINGEN (1903)
er bakken opp fra Kirkegårdsveien fra Lagård gravlund til Lyder Sagens gate.

PARADISVEIEN (1898)
går fra Kirkegårdsveien ved 
Lagård gravlund og ned langs østbredden av Hillevågsvatnet, mot Strømvig. Veien ble delvis anlagt som nødsarbeid i 1880-årene. Oppkalt etter Paradis, en gammel betegnelse på dette området.

PARADISTRAPPEN (1918)
går fra Birkelandsgata ned til Paradissvingen.

PASTOR BREKKES VEI (1954)
Pastor Brekkesvei ligger i Vålandsskråningen. Mauritz Andreas Kristoffer Brekke (1878-1951) var født i Ørsta på Sunnmøre i 1878. Han kom til Stavanger under første verdenskrig etter henvendelse fra sogneprest Johan Lunde i St. Johannes menighet som spurte om han ville bli kretssekretær for Det norske misjonsselskap i Stavanger krets. Her ble han resten av livet sitt. I Rogaland delte han årene mellom Misjonsselskapet og Indremisjonen, før han endte som døveprest for Stavanger og Rogaland.

PATRULJESTIEN
Madla. Sidevei til Regimentveien. Har tilknytning til Madlaleiren.

PEDER CLAUSSØNS GATE
Peder Claussøns gate er oppkalt etter Peder Claussøn Friis (1545-1614), sokneprest i Lister og Kannik i Stavanger. Claussøn Friis gjorde seg fortjent til eget gatenavn også gjennom andre ting enn sitt virke i Stavanger. Han har sin plass i norgeshistorien som oversetter av Snorres Heimskringla og flere av de islandske kongesagaer. Hans ettermæle forteller også at Claussøn Friis var en stor humanist og en opplysningsmann som var langt forut for sin tid.

PEDERSGATA (1861)
Pedersgata går fra Nytorget sørøstover til Møllehaugen. Den er oppkalt etter Peders gjerde, et navn som stammer fra middelalderen. Lenge ble Pedersgata også omtalt som Mølleveien, da den ledet inn mot vindmølla på Møllehaugen. Mer informasjon om Pedersgata finner man på pedersgaten.org/.

PEDERSBAKKEN (1861)
går fra Kongsgata opp til Bergelandsgata.

PEDERSTRAPPA
går fra klubbgata og opp til St. Petri kirke.

PERSDALEN
Persdalen var tidligere betegnelsen på strøket mellom Nedre og Øvre Dalgate, Kongsteinsgata og Tårngata. Offisielt var betegnelsen St. Peders dal.

PERSOKKROSSEN
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokbakken. Har navnet etter apostelen Peter. Petersok eller Petersmessa, egentlig St. Peter og St. Paulsmesse den 29. juni. Merket på primstaven med en blomst fordi legeurter skulle plukkes på denne dagen.

PLOGVEIEN
Revheim. Sidevei til Alvasteiveien.

POSTVEIEN
Nedre Madla. Sidevei til Madlaveien. Her lå Brevhuset, opprettet 15. mai 1905, som senere ble omgjort til poståpneri, Malle på Jæderen fra 1. januar 1910. Fra 1. januar 1921 ble navnet Malla på Jæren, og fra 1. Januar 1923 ble navnet igjen endret til Hafrsfjord poståpneri.


PRIMSTAVEN
Sunde. Sidegate til Syftesokbakken. Primstaven er en gammel nordisk kalender av tre, med streker for dagene i året og særlige tegn for helligdager.

PRIVATGATA

PROFESSOR OLAV M. HANSSENS VEI (1984)
Professor Olav Hanssens vei ligger ved Høgskolesenteret på Ullandhaug. Gatenavnet ble vedtatt i 1984. Olav Mikal Hanssen ble født i 1878 og ble professor i indremedisin ved Universitetet i Oslo etter ti år som overlege ved Haukeland Sykehus i Bergen. Han ble født i Stavanger og tok også eksamen artium her. Hans vitenskapelige arbeider dreide seg blant annet om blodoverføringer og forskjellige forgiftningsformer. Han skrev en rekke bøker og avhandlinger, og noe av det mest sentrale i hans forfatterskap er arbeidene med blodsykdommer og blodoverføring. Olav Mikal Hanssen døde i 1965.

PØLSESVINGEN (1947)
er navnet på bakken fra Paradisveien oppover til Egersundsgata. Navnet var lenge bare i bruk på folkemunne. Det hadde sammenheng med at det bodde en kone som solgte steikte pølser her. Seinere ble navnet vedtatt som offisiell betegnelse på gata. Gata ligger i Paradis.


RAGBAKKEN
Madla/Revheim. Sidevei til Revheimsveien. Her som i andre strøk har gatenavnskomiteen lagt vekt på å ta vare på gamle stedsnavn. I området ligger også Ragveien og Ragkroken. Dette området ligger ved et lite høydedrag som har hatt navnet Rag så lenge man kan huske.

RAGKROKEN
Tverrvei til Ragveien.

RAGNHILDS GATE
Madlamark. Tverrgate til Nygårdsbakken. Her er flere alternativer. Mest sannsynlig er Ragnhild den mektige, datter av kong Eirik av Jylland. Hun ble gift med kong Harald Hårfagre. De fikk sønnen Erik Blodøks. Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga han slipp på elleve av sine koner.

RAGNVALD RIBSKOGS GATE (2005)
Ragnvald Ribskogs gate ligger i østre del av Solandsbakken. Gateløpet startet ved Rosenberggata og ender blindt bak Bergjeland videregående skole.

RAGSTIEN
Sidevei til Ragveien.

RAGSTUBBEN
Sidevei til Ragbakken.

RAGVEIEN
Sidevei til Ragbakken.

RAMSLANDSBJERGET (1882)
Gata ligger i Storhaug bydel like ved Badedammen. Navnet ble vedtatt i 1882 og har fått sitt navn etter Peder Endresen Ramsland (1813-1877). Han var en av byens ledende haugianere og i perioder satt han i styret for Det Norske Misjonsselskap.

RAMSLANDSMAUET (1882)
går nordøst fra Badehusgata. Smauet har fått sitt navn etter Peder Endresen Ramsland (1813-1877). Han var en av byens ledende haugianere og i perioder satt han i styret for Det Norske Misjonsselskap.

RAMSVIGHAGEN (1968)
er en sidevei til Søre Ramsvigsvei.

RAMSVIGSTIEN (2005)
Ramsvigstien er en sidevei fra Søre Ramsvigvei. Gateløpet går på baksiden av Ramsvigtunet omsorgsboliger og ender blindt mot den gamle Bergesen eiendommen.

RAPPSTIEN
Sidevei til Rappveien.

RAPPVEIEN
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien.

RASMUS LØLANDS VEI (1947)
Gata ligger i Eiganes og Våland bydel. Den går fra Lars Vaages gate til Nedre Torfæus gate.

RASMUS RISAS GATE (1970)
er en sidevei til Rosenli. Den går inn på området til Bethaniastiftelsen i Emmaus, det tidligere Waisenhuset. Rasmus Risa var en av støttespillerne til 
Waisenhuset. Men det er litt uklart hvem dette egentlig var. For det skal ha vært to brødre med samme navn. Den ene var matros og den andre skysskar. Og ikke nok med det; de to giftet seg med hver sin Martha!

REGIMENTVEIEN
Nedre Madla. Ligger mellom Madlaveien og Revheimsveien. Har tilknyting til Madlaleiren. Regiment kalles i de fleste armeer en høyere taktisk enhet, det omfatter tre bataljoner. I Norge brukes kombinert reg., som er sammensatt av avd. fra forskjellige våpen. En regimentsjef er vanligvis en oberst.

REIDAR BERGES GATE (2012)
Gata er en fortsettelse av Verksgata og ligger like bak hotellet Scandic Stavanger City. Gata er oppkalt etter kunstneren Reidar Berge.

REIDAR KVAMMENS PLASS (1999)
Reidar Kvammens plass ligger rett utenfor hovedinngangen til gamle Stavanger stadion. Gatenavnet ble vedtatt i 1999 til minne om fotballspilleren Reidar Kvammen (1914-1998).

RENNESØYGATA (1909)
går fra Lervigsveien i sørvestlig retning til Haugesundsgata. Oppkalt etter Rennesøy i Ryfylke.

REVHEIM
Gården ved revet Hestnes som stikker ut i sjøen, eller gården med moreneryggen.

REVHEIMSBERGET
Sidevei til Djupedalskroken.

REVHEIMSSLÅTTÅ
Sidevei til Tvarabergkroken.

REVHEIMSTIEN
Ligger mellom Revheimsveien og Alvasteinveien.

REVHEIMSVEIEN
Riksvei 509. Går fra Madlakrossen til Tanangerveien.

RIKSVEI 509
går fra rundkjøringen ved Fiskepiren og gjennom Bergelandstunnelen og ut av Storhaug bydel.

RISASMAUET (1861)
går fra Pedersgata til Nedre Dalgate.

RISBAKKEN (1882)
går fra Tårngata og opp langs Kyviksmarka. Navnet har sammenheng med at det tidligere vokste ris her, altså tett, lav krattskog. I 1920-årene drev kunstneren Bjarne Hansen en malerskole i Risbakken 10. Her utviklet det seg et fargerikt kunstnerliv, og flere av de lokale billedkunstnerne som seinere ble landskjente, vanket der. Tvers over gata bodde i denne perioden også forfatteren og journalisten Theodor Dahl. Også han hadde en stor omgangskrets av kulturpersonligheter. Gottfred Borghammer bodde i Risbakken 9.


RISBERGET
er et gammelt navn på høyden der hvor Kongsteinen lå tidligere, nær nåværende Sven Oftedals plass.

RIISER LARSENS GATE
Riiser Larsens gate ligger på nedsiden og går parallelt med Auglendsveien i Saksemarkområdet.

ROLLAUGS GATE
Madlamark. Tverrgate til Klovsteinveien. Rolaug Ragnvaldson var den tredje sønn etter Ragnvald Mørejarl og hans frille, de to andre var Halland og Einar. Ragnvald Mørelarl var kong Haralds beste venn som han satte meget høyt.

ROSEHAGEN (2010)
Ligger på Stokka.

ROSENBERGBAKKEN

ROSENKILDEALMENNINGEN
var navnet på den åpne plassen ved inngangen til Almenningsgata og Rosenkildegata på Verket.

ROSENKILDEGATA (1861)
går fra ABC gata nordøstover til Rosenkildealmenningen og Verksgata.


ROSENKILDEHAGEN
var navnet på det strøket  som strakte seg fra sjøen og opp til nåværende Nytorget. Børge Rosenkilde bygslet i 1772 et jordstykke her som han kalte "Steengjærdet". Seinere ble "Bager ager" og noe mer jord lagt til eiendommen. Børge anla et skipsverft og flere sjøhus ved stranden. I 1808 overtok sønnen Peder Valentin Rosenkilde hele eiendommen Rosenkildehaven på arvefeste for 266 riksdaler. Utbyggingen av dette området begynte i 1835. I 1840-årene ble deler av eiendommen stykket opp og solgt som 46 hustomter. En gjennomsnittelig byggegrunn kostet 100 speciedaler.

ROSENLI (1970)
Rosenli er i tillegg til å være et stedsnavn, også navnet på gata som går fra Sandnesgata opp til Ole Blix gate og Rosenli.

RUGDEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Rugden er på størrelse med en liten due, den har et langt nebb som den borer med i myr eller løs jord etter mark og insekter. Vingespenn 18-20 cm, utbredd opp til 70` nord. Holder seg helst i skogsområder.

RUDOLF NILSENS GATE (1954)
Rudolf Nilsens gate ligger i Tjensvollskråningen. Rudolf William Nilsen (1902-1929) var dikter og journalist. Selv om han døde i ung alder fikk han utrettet nok til å erobre en varig plass i norsk arbeiderbevegelse og norsk diktning. Han regnes for en av de fremste arbeiderlyrikerne i sin tid.

RUSTABAKKEN (2008)
Ligger på Tasta.

RUSTAHAGEN (2008)
Ligger på Tasta.

RUSTAVEIEN
Ligger på Tasta.

RUSTÅ
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes.

RYFYLKEGATA 

RYTTERFARET (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

RYTTERHØYDEN (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

RYTTERKROKEN (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

RYTTERSVINGENE (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

RYTTERVEIEN (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

RØDSTILKVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Rødstilk tilhører snipeslekten, har lange oransjefargede ben, er litt større enn en trost. Vingespenn 14-17 cm, holder seg helst på engmark eller myr, forekommer over hele landet.


SANDEIDGATA (1898)
går fra Birkelandsgata til sammenløpet av Nedstrandsgata, Lysefjordgata og Normannsgata. Gata er oppkalt etter Sandeid i Ryfylke.


SANDNESGATA (1909)
går fra sammenløpet av Ryfylkegata og Søilandsgata i sørlig retning mot Rosendal og Ramsvik kolonihager. Gata er oppkalt etter nabobyen Sandnes.

SANDSGATA (1898)
går fra Høgsfjordsgata i sørøstlig retning til Lyder Sagens gate. Den er oppkalt etter Sand i Ryfylke.

SANGESANDS GATE (1861)
Ligger i Storhaug bydel. Gata går fra Nykirkebakken i østlig retning til Almenningsgata og er oppkalt etter Ole Sangesand. Han er også kjent som Pilt-Ola.

SAUDAGATA (1898)
går fra Birkelandsgata i nordøstlig retning til Lysefjordsgata. Gata er oppkalt etter Sauda i Ryfylke.

SCHIØTZ GATE
Schiøtz gate er et sammenhengende gateløp mellom Madlaveien og St. Svithuns gate. Det var sorenskriver Eilert Hagerup Schiøtz (1775-1855) som var den siste som i 1882 ble minnet med eget gatenavn. Han giftet seg i sin tid med Axeliane Christina Kielland, eldste datter til Gabriel Schanche Kielland. Da Schanche Kielland døde i 1821, arvet Schiøtz store eiendommer, blant annet Kongsgård som han i 1825 overlot til skoleformål. Senere bygget han også Sølyst og Eilertsminde. Schiøtz ble også Stavangers første Stortingsrepresentant. Han var nemlig varamann for Agent Kielland som egentlig skulle dra på tinget, men da Kielland ble syk, måtte Schiøtz ta på seg det ærefulle oppdraget.

SERSJANTSVINGEN
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes. Har tilknytting til Madla leiren. Sersjant var opprinnelig tjener, rettstjener. I dag militærgrad mellom korporal og fenrik.

SIGBRITS GATE
Madlamark. Sidevei til Jernalderveien. Sigbrit Willumsdatter kom fra Holland til Bergen sammen med sin datter Dyveke hvor hun drev en liten handel. Da Dyveke senere ble Christian II frille, fulgte de begge med til Akershus og senere til Danmark. Etter Dyvekes død ca. 1531 fikk Sigbrit stor innflytelse på kongen. Hun ble uoffisielt rentemester (finansminister). Hun skildres som ytterst heslig og var farlig å få til fiende, hun ble også tillagt å ha overnaturlige evner. Hun rømte sammen med kongen, og vi finner henne senere i Nederland. Det var hun som fikk i stand den nederlandske innvandringen til Amager.

SIGURD SYRS GATE
Madlamark. Sidegate til Bjørn Farmannsgate. Kong Sigurd Syr 960-1020, ble gift med Åsta Gudbrandsdatter, han ble derved stefar til Olav den hellige. Åsta og Sigurd hadde fem barn sammen, Gutorm, Gunhild, Halvdan, Ingerid og Harald (Hardråde).

SIRISKJÆRET (2005)
Gateløpet går østover fra Ryfylkegata.

SJØHUSGATA
gikk fra Verven på Strømsteinen i nordvestlig retning mot Banavigå. I sildeperioden på 1800-tallet ble det reist flere store sjøhus i dette området. Da hermetikkindustrien overtok, ble flere av disse bygd om til hermetikkfabrikker.

SKJALGSBAKKEN (2008)
Ligger øst av Skjalgs gate.

SKJALGS GATE
Madlamark. Tverrgate til Madlamarkveien. Skjalg Erlingson var sønn av Erling Skjalgson og Astrid. Han hadde fem søsken, Aslak, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild. Etter forliket med kong Olav skulle Skjalg dra til kongen og bli hos ham.

SKJELBREIDVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevikveien. Skjelbrei er navnet på gården som ligger på grensen mellom Nord-Sunde og Randaberg. Gården lå øde etter svartedauden, men kom i drift som husmannsplass i første del av 1700-tallet og ble skilt ut som eget bruk ”8” i 1852. Navnet betyr et bredt og flatt område som har skjoldform. Kverna i Kvernevik lå på denne gården.

SKOGVEIEN (2011)
Ligger nord av Nålestien på Hinna.

SKOLEGATA (1893)
Går fra Pedersgata og opp til Lysefjordsgata. Den er avbrutt et stykke mellom Pedersgata og Nedre Dalgate. Gata er oppkalt etter de to skolene som ligger der, nemlig Stavanger Arbeidsskole for Gutter og Johannes skole.

SKREDBAKKA
Sunde. Mellom Buseneset og Tastabekken. Av skrå eller skrått lende.

SKREDBAKKATUNET
Sidevei til Skredbakka.

SKREDDERSMAUET (1861)
går fra Risbakken nordover til Pedersgata. Smauet er oppkalt etter skredderne, som var en tallrik yrkesgruppe i gamle dager. Fram til andre verdenskrig var det vanlig å få sydd seg klær hos en av de lokale skredderne.

SKURONNVEIEN
Revheim. Mellom Byggstien og Ragbakken. Skuronn er arbeidet med skjæring og innhøsting av korn.

SKYTTERLAGSVEIEN
Madla. Mellom Regimentveien og Skytebanen. Militæret og skytterlaget har skytebane i området.

SMALAGADÅ - Se Privatgata.

SMALGANGEN (1861)
Smalgangen går fra Langgata østover til Nedre Blåsenborg. Navnet henspeiler antakelig på bredden. Gateløpet er svært smalt.


                  Smalgangen. Foto: Erling Jensen

SMEDGATA (1861)
går fra Hospitalgata sørover til Pedersbakken. Oppkalt etter smiene som lå her. En av smedene holdt det gående helt fram til 1970-årene.

SNORRES GATE
Madlamark. Mellom Madlaveien og Åsta Kongsmorsgate. Snorre (1178-1241) - Islandsk historiker og skald av Storlungenes ætta, oppfostret hos Jon Loptson i Oddi, et berømt lærdomsete. 1202 giftet han seg og flyttet til Borg, Erling Skallagrims gamle gård. Men flyttet allerede i 1206 til Reykjaholt. Han var en rik mann og besøkte ofte Norge. Han har bl.a. skrevet Edda den yngre, Olav den helliges saga og Heimskrinla. Han ble på Håkon Håkonsons foranledning drept i Reykjaholt i 1241.

SOLBORGVEIEN (1964)
Solborgveien på Tjensvoll fikk sitt navn i 1964. Veien har sitt navn etter Solborg Folkehøgskole, som har ligget på Tjensvoll siden 1919. Skolen ble grunnlagt seks år tidligere og holdt da til i leide lokaler i Fredheim forsamlingshus på Revheim. Lokalene på Fredheim ble snart for små, og man ønsket en mer permanent plassering. Den store villaen på Tjensvoll, med sine 10 mål tomt, ble kjøpt av en privatperson og innredet til skoledrift. Senere har skolen kjøpt opp mer og utvidet. Tyskerne overtok for øvrig skolen under krigen, og mye av skolens verdifulle arkiv forsvant med dem.

SOLDATVEIEN
Øvre Madla. Sidevei til Madlastø. Har forbindelse med Madlaleiren.

SOLHEIMSVEIEN (1947)
går fra Dalaneveien sørøstover til Østre Ring. Veien er oppkalt etter gården Solheim som lå i dette området. Gårdshuset har adesse Godalsveien 2. På Solheim ble det særlig satset på frukt og bærdyrking.

SOLVEIG BERGSLIENS GATE (1958)
Solveig Bergsliens gate ligger på Saksemarka og fikk sitt navn i 1958. Les om Solveig Bergslien her

SOMMERBAKKEN
Sidevei til Sommerstien.

SOMMERSTIEN
Sidevei til Madlamarkleitet.

SONDRE NORHEIMS GATE (1972)
Sondre Norheims gate på Tjensvoll i Stavanger har hatt sitt navn siden 1972. Sondre Norheim (1825-1897) fra Morgedal kalles den moderne skiløpingens far, fordi han innførte stive bindinger rundt hælen så man kunne svinge og hoppe uten å risikere å miste skiene. Dette ble kjent da han deltok i et skirenn i Oslo i 1868. Mange trodde det var farlig å binde føttene til skiene, og Norheim brøt med et prinsipp som hadde vært i bruk i 4000 år. Norheim konstruerte også telemarkskien, en ski med innsvingede sider, som er prototypen for alle ski som lages i dag. Med Norheim begynte også slalåm. Han var i sin hjembygd ansett som den uovertrufne mesterløper. Året 1884 reiste han til Amerika med familien og bosatte seg fire år etter i North Dakota, der han bodde til han døde i 1897.

SOPHUS BUGGESGATE
Sidevei til Jernalderveien. Sophus Bugge Elseus (1833-1907), norsk språkforsker født I Larvik, filologisk kandidat i 1857, universitets stipend i 1860, ekstraordinær professor i sammenlignende språkkunnskap i 1866. Han var en ledende runetolker og gav grunnlaget for senere forsking av de eldre runer og runenes tilblivelse.

SOTES GATE
Madlamark. Sidevei til Klovsteinsveien. Sote jarl var bror av kong Sulke. De samlet en hær av horder, ryger, egder og teler for å sloss mot Harald Hårfagre i Hafrsfjord. De falt begge under slaget.

SPETALSBAKKANE
Lå i den vestvendte skråningen nedenfor nåværende St. Petri kirke. I 1841 foregikk den siste offentlige kakstryking, eller pisking her. To forbrytere ble bundet til en stolpe og pisket på kroppen. Navnet henger antakelig sammen med Hospitalet som tidligere lå her. "Spetal" eller "spital" er folkelige forkortninger og forenklinger av "hospitalet".

SPILDERHAUGGATA (1893)
går fra Arbeidergata til Støperigata. Både veien og smauet er oppkalt etter husmannsplassen Spilderhaug. Spilderhaug tilhørte Hetland prestegård, men ble forpaktet bort i flere år. Fra 1707 var Spilderhaug husmannsplass under prestegården. I 1848 ble gården solgt av Kirkedepartementet til Andreas Gitlesen.

SPILDERHAUGSMAUET (1882)
går fra Pedersgata og ned til Øvre Banegate.

ST. HANS GATE (1861)
St. Hans gate går fra Verksgata i sørlig retning opp til Lysefjordgata. Avbrutt av en fjellskrent ved Kyviksmarka mellom Nedre Dalgate og Karlsminnegata. Tidligere ble dette området kalt St. Hansvollen, eller på dialekt; Sante Hanstivollen. Det fortelles at det i tidligere tider var vanlig å brenne St. Hans bål oppe på vollen. Det fantes også en St. Hans kilde her, og St. Hans bekken rant nedover til den gamle Verksalmenningen. Navnet St. Hans er en variant av St. Johannes. I St. Hansgate 8, (på hjørnet av Mellomgata) lå Imslandssalen, et viktig møtelokale i Stavanger i siste halvdel av 1800-tallet og et stykke inn i forrige hundreår. I en tid holdt også guttehjemmet Betlehem til her. Forfatteren Sigbjørn Obstfelder bodde i en periode på hjørnet av Pedersgata og St. Hans gate. Her drev faren bakeri.

ST. HANS VOLLEN
(Se St. Hans gate)

STAREVEIEN
Sandal. Sidevei til Fasanveien. Stare el. Stær er en mørk korthalet fugl som kan operere i enorme flokker. Har en variert sang, imiterer ofte andre fugler.

STIFTELSESGATA (1861)
Stiftelsesgata går fra Kongsgata østover opp til Tårngata. Gata er oppkalt etter Josephinestiftelsen som holdt til i det gamle, fine huset i Kongsgata 48, som ble reist i 1840. Selve stiftelsen ble grunnlagt av John Haugvaldstad i 1834. Haugvaldstad var en av haugianernes fremste representanter i Stavanger. En enkemadam Børresen tok det første initiativ i 1830, men det var Haugvaldstad som sikret stiftelsen økonomisk. Josephinestiftelsen hadde som formål å hjelpe fattige og hjemløse jenter og oppdra dem til gudfryktige og dyktige tjenestepiker. Institusjonen flyttet i 1937 til Torbjørn Hornkloves gate. Nå holder Kirkens Bymisjon til i huset. I Stiftelsesgata 17 finner vi det gamle forsamlingslokalet til Stavanger Arbeideres Understøttelsesforening, populært kalt "Understøttelsen". Det ble bygd i 1881. Nå er det Stavanger Evangeliesenter som disponerer lokalet.

STOLEN (1966)
Stolen går fra Østre Ring sørover mot Gannsfjorden.

STORE SKIPPERGATE (1861)
går fra Kirkebakken nordover til Verksgata. Gata ble forlenget i 1937. Oppkalt etter skipperyrket. I dette området bodde det på 1800-tallet flere seilskuteskippere. I Store Skippergate 4 hadde Kvekerne skole i mange år. Seinere ble det hermetikkfabrikk. I dag er det moskè for en del av byens muslimer.

               Store Skippergate 21

STORHAGEN (1966)
Storhagen går fra Østre Ring sørøstover til Godalen badeplass (Sørnes) og Gandsfjorden. Navnet stammer nok fra det omfattende hagebruket som ble drevet her. Gårdene i 
Godalen spesialiserte seg på dyrking av blomster og frukt.

STORHAUG ALLÈ (1925)
går fra Avaldsnesgata i sørøstlig retning til Figjogata. Gata er oppkalt etter Storhaug. Storhaug Allè 9 er det gamle landstedet til Søren Berner.

STORHAUGTUNNELEN (2001)
Storhaugtunnelen går fra Steinhagen ved Haugesundsgata under bydelen til Østre Ring ved Strømsbrua. Den ble åpnet 22. mai 2001. Les mer om Storhaugtunnelen her.

STORHAUGVEIEN (1898)
Storhaugveien går fra Vår Frues plass i sørøstlig retning til Avalsnesgata. Veien er oppkalt etter 
Storhaug.

STORJOVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Svartbakveien. Storjoen el. Rovmåke tilhører måkeslekten og er på størrelse med en Gråmåke. Den fisker en del selv men jager helst etter andre fugler for å ta fra dem byttet.

STORLOMVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Storlom tilhører en egen orden av fugler. Som alle lomer sitter vingene langt tilbake på kroppen. Hekker i fordypninger ved vannkanten.

STRANDLOVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Mjukhøyden.

STUBBEN (1882)
er en liten sidegate fra Kirkebakken i retning mot Hetlandsgata. Denne "blindtarmen" går mellom Kirkebakken 14 og 16. Den blir også omtalt som "Ovnskroken".

ST. PEDERS PLASS
lå på vestsiden av St. Petri kirke. Her var det tidligere anlagt en liten park nedenfor kirken. Nå ligger Stavanger Storsenter (Arkaden) her.

STRØMSBRUA (1960)
går over Hillevågsstrømmen ved utløpet av Hillevågsvatnet, også kalt "Strømhålå". Brua ble åpnet av kong Olav i 1960.

STRØMVIGVEIEN (1947)
ligger i forlengelsen av Paradisveien, fra Strømvig kolonihager til Strømvig. Oppkalt etter Hillevågsstrømmen ved utløpet av 
Hillevågsvatnet. I siste halvdel av 1800-talletKøhlers reperbane her. Ved Strømvigveien finner vi også Strømvig kolonihager som ble etablert i 1916.

STRØMSTEINSALMENNINGEN
ligger nordvest for Verven på Strømsteinen.

STRÅTVEITTUNET
Revheim/Madla. Sidevei til Ragbakken. Har navet etter Stråtveits som drev gartneri her.

STØPERIGATA
går fra Kvitsøygata til Nedre Banegate ved Svankevigsbrygga. Gata er oppkalt etter Stavanger Støberi & Dok, et skipsverft og metallstøperi som i mange år var byens største arbeidsplass.

SULDALSGATA (1898)
Suldalsgata går fra Vikedalsgata i nordøstlig retning og med et par avbrudd fram til Støperigata. Den er oppkalt etter Suldal i Ryfylke. Endring: Suldalsgata består av fire gateløp. De har fått hvert sitt navn. Fra øst mot vest: Hesbygata, Øvre Suldalsgate, Midtre Suldalsgate og Nedre Suldalsgate.

SULKES GATE (1964)
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien. Kong Sulke var konge på Jæren. Han og Sote Jarl er begge så vidt nevnt i Snorres Saga. De var brødre og blant de mennene som gikk i bresjen mot Harald Hårfagre. De samlet en hær av horder og ryger, egder og treler. Hærene brakte sammen i Hafrsfjord, og blant de mange som måtte bøte med livet var Sote Jarl og kong Sulke.

SUNDE NORDRE
Garden eller stedet ved sundet. Sundet ytterst i Hafrsfjord.

SUNDE SØNDRE
Se Sunde Nordre.

SUNDEBRÅTET
Sidevei til Olsokveien.

SUNDELIA
Sidevei til Kvernevikveien.

SUNDEPORSEN
Sidevei til Sundeveien. Pors er en liten busk som vokser på litt fuktige steder. Den har en sterk duft, og denne duften ble i gamle dager nyttet for å holde fluer, klesmøll og annet utøy utendørs. Ofte ble en porsgrein lagt i sengen for å holde lopper og lus borte. Pors ble også brukt i øl for å få en sterkere smak. Når ullgarn kokes sammen med Pors får det en fin gulfarge.

SUNDETUNET
Ligger mellom Revheimsveien og Olsokveien.

SUNDEVEIEN
Går mellom Kvernevikveien og Revheimsveien.

SUNDTEBAKKEN (1968)
Sundtebakken renner fra Kirkegata til Skagen. Bakken fikk dette navnet i 1968. Navnet fikk gata etter det ærverdige handelshuset Plough & Sundt. Plough & Sundt var ved siden av Jacob Kielland det ledende handelshuset i Stavanger på begynnelsen av 1800-tallet. De to var byens økonomiske grunnpilarer. Firmaet eksisterte i navnet opp til 1920-tallet, og Fred Hansen AS tok over der Plough & Sundt slapp. De drev mest handel med fisk og utrustning og proviant til skipsfarten. På Kjeringholmen hadde de også et av byens største skipsverft med over 50 personer i arbeid. I gammel tid kaltes bakken for Toldersmuget, et navn som senere ble endret til Tollaksmauet etter gamle Tollak fisker som i sin tid skal ha bodd der.

SUNIVAKROSSEN
Sidevei til Mikkelsmessveien. I følge legenden en kristen irsk kongsdatter som for å unngå en grusom beiler flyktet med stort følge på tre skip og som drev uten segl og årer mot Norges kyst. De strandet på Selje, de hedenske nordmennene under Håkon Jarl ville fordrive de fremmede. Hele følget ble begravd under et steinras i en hule hvor de hadde søkt tilflukt. Da en lyssøyle viste seg, lot Olav Trygvarson Synnivas legeme, som ble funnet helt og ubeskadiget, bli skrinlagt og Sunniva ble en lokal helgen for Vestlandet.

SVANEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Traneveien.

SVARTBAKKVEIEN
Kvernevik. Mellom Kvernevik Ring og Måkeveien. Svartbakken er en Måkefugl.

SVEND FOYNS GATE (1951)
Svend Foyns gate ligger i Hillevåg bydel og er oppkalt etter fangstmannen og oppfinneren Svend Foyn (1809-1894).

SVERRE FARSTADS VEI (1985)
Sverre Farstads vei ligger på Tjensvoll. Sverre Farstad var født i Trondheim i 1920. Etter krigen ble han regnet som en av verdens beste skøyteløpere.

SVERRE HASSELS VEI (1961)
Sverre Hassels vei ligger i Bekkefaret og har hatt sitt navn siden 1961. Sverre Helge Hassel var født i 1876 og var polarforsker. Han var Oslo-gutt og gikk til sjøs i ung alder og tok styrmanns- og skippereksamen. Sverre Hassel deltok i ferden med Fram under ledelse av Otto Sverdrup. Dette foregikk i perioden fra 1898-1902. Han var også deltaker i Roald Amundsens sydpolekspedisjon, og var da en av de fem nordmenn som 14. desember 1911 plantet det norske flagget på Sydpolen. Siden ble han tollbestyrer i Grimstad. Sverre Hassel døde i 1928.

SYFTESOKBAKKEN
Sør-Sunde. Ligger mellom Larsokveien og Olsokveien. Syftesok, betyr at åkeren skulle renses (syftes) for utøy.

SYFTESOKVEIEN
Sidevei til Larsokveien.

SYREVEIEN (1947)
Syreveien går sørøstover fra Søilandsgata til Boktrykker Dreyers gate.

SØILANDSGATA (1909)
går fra Ryfylkegata sørøstover til Breivig. Den er oppkalt etter gården Søiland som lå her tidligere. Kiddel Søiland (f. 1815) dyrket opp bruket.

SØMMESMAUET

SØREGATA

SØRE RAMSVIGSVEI (1947)
går fra Nymansveien i sørøstlig retning ned til Ramsvig båthavn.

SØREN BERNERS VEI (1934)
Søren Berners vei går fra Jelsagata i nordøstlig retning til Nedstrandsgata og Obrestadgata. Veien er oppkalt etter kjøpmann og skipsreder Søren Michael Kastrup Berner (1811-1872). Berner var født i Stavanger og bodde i et stort hus på Holmen, det som seinere ble Grand Hotell. Om sommeren oppholdt han seg imidlertid på sitt store og vakre landsted, Storhaug.

SØRNESTUNET
Sørnestunet er en liten sidevei til Østre Ring i Godalen.


TALGJEGATA (1909)
Talgjegata går fra Emmausveien nordover til Nærbøgata. Talgjegata 34 er det gamle gårdshuset på gården Krossen. Oppkalt etter Talje i Ryfylke. Endring: Taljegata består av to separate gateløp, som er gjennomskåret av Trafikkgata. Nordre del av Taljegata skal få nye husnummer. Søndre del får eget navn: Ålgårdsgata.

TANKE SVILANDS GATE
Tanke Svilands gate går fra Løkkeveien til Randabergveien.

TASABEKKEN
Sidevei til Revheimsveien. Bekken der sauene drikker vann.

TASTATUNET (2008)
Ligger på Tasta.

TASTAVOLLEN (2008)
Ligger på Tasta.

TAUGATA (1898)
Taugata går fra Haugesundsgata i sørøstlig retning opp til sammenløpet av Nedstrandsgata og Avaldsnesgata. Oppkalt etter Tau i Ryfylke.

TEISTEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Teisten er av alkefamilien. Vingespenn 15-17 cm. Forekommer langs hele kysten.

TERNEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Ternen tilhører måkefamilien. Det er 30 arter i verden, noen av artene i Norge er: Splitterne, Makrellterne og Rødnebbterne.

THEODOR DAHLS GATE (2004)
Gaten ligger mellom Henrik Steffens gate og Stokkaveien. Les om Theodor Dahl her.

THORSESMAUET (1890)
Boliggate fra Øvre Kleivegate i sørvestlig retning til Olav Kyrres gate. Gata er oppkalt etter Tobias Thorsen (1826-1894) som drev garveri ved Breiavatnet. Garveriet gikk konkurs og Tobias Thorsen og familien emigrerte til Iowa i 1871.

    
I Thorsesmauet henger det gateskilt både med gammel og ny skrivemåte. Foto: Erling Jensen.

TINNGATA (2011)
Gata ligger ved Siriskjeret i Storhaug bydel.

TIURVEIEN
Madlakrossen. Ligger mellom Revheimsveien og Hubroveien. Tilhører skoghønsfamilien, vingespenn 38-41 cm. Skogsfugl holder helst til i nåleskog over hele landet, minst på vestlandet.

T. J. STORÆKRES GATE (2005)
T. J. Storækres gate ligger i søndre del av Eilert Sundts gate. Gateløpet starter ved Johan Thorsens gate, går mot nord og krysser Biskop Njåls gate og ender blindt øst for Kaptein Langes gate.

TJELDVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Traneveien. Tjeld tilhører vadefuglene, den har et langt rødt nebb. Vingespenn 24-26 cm. Finnes langs hele kysten, det hender den overvintrer i Norge.

TRAFIKKGATA (1909)
Trafikkgata går fra Haugesundsgata til krysset mellom Karlsminnegata og Asbjørn Klostersgate.

TRANEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevikveien. I Norge en slekt og en art. En av våre største fugler. Med lang hals lange ben og en busket hale. Vingespenn 54-62 cm. Holder helst til ved skogsmyrer og fjellmyrer opp til Trøndelag.

TRESKEVEIEN
Revheimsmyra. Sidevei til Revheimsveien. Ligger i området som er knyttet til jordbruket. Tresking (trøssjing) av korn.

TRYSIL KNUTS GATE (1974)
Trysil Knuts gate ligger på Tjensvoll og har hatt sitt navn siden 1974. Trysil Knuts egentlige navn var Knut Skaret. Trysil har fostret mange store skiløpere, men han er uten tvil den største av dem alle. Ingen hadde sett maken til hans suverene skiteknikk og i 1861 ble det utgitt et dikt om ham med hele 31 vers, der både kjørestil, fart og mot beskrives. På sin vei oppover skibakkene kunne han henge av seg klærne og tok dem på i fart mens snøspruten sto nedover bakkene. Det er blitt skrevet bøker om Trysil-Knut, der han blir framstilt som en helt med nesten overnaturlige evner, både når det gjaldt skiferdigheter, skyting, tømmerfløting og mye annet.

TUALEITET
Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes.

TVARABERGET
Sidevei til Regimentveien. Det tverrgående berget. Berget som skiller (Madla og Revheim).

TVARABERGKROKEN
Revheim. Ligger mellom Regimentveien og Revheimslettå.

TÅRNGATA (1861)
går sørover fra Vinkelgata med et avbrudd fram til sammenløpet av Hjelmelandsgata, Saudagata og Erichstrups gate. Det er to forskjellige forklaringer til gatenavnet. Den ene er at gata er oppkalt etter et tårn, et seilmerke for skipsfarten, som sto oppe på høydedraget der hvor
Frue kirke ligger. En tårnvekter som bodde på Blåsenborg, signaliserte fra tårnet til skip ute i Byfjorden. En mer sannsynlig forklaring er at gata rett og slett har fått navnet etter det store kirketårnet. I protokollen fra møte i Formannskapet i Stavanger 12. oktober 1861, står det blant annet at - "Taarngaden gaar fra Vinkelgaden opad langs Blaasenborgbjergets vestre Side til Bygrænsen. I hele Gadens Længde sees Hetlandskirkens Taarn opragende".


UGLEVEIEN
Sandal Vest. Sidevei til Stareveien. Ugla har en ytre likhet med dagrovfuglene men der er ingen slektskap selv om de lever av varmblodige byttedyr. I Norge finnes åtte slekter: Snøugle, Hubroer, Haukugler, Spurveugler, Perleugler, Hornugler, Kattugler og Tårnugler.


VAISENHUSGATA (1882)
Vaisenhusgata ble anlagt i 1882. Gaten går sørover fra Brødregata til sammenløpet av Lyder Sagens gate og Kortegata. Den er oppkalt etter Bethania Waisenhus, et barnehjem som presten Lars Oftedal opprettet i Bethaniakvartalet i 1877/1878. Senere flyttet barnehjemmet til Emmaus i Hetlandsmarken. Men betegnelsen waisenhuset ble også brukt etter at institusjonen fikk ny lokalisering. Ordet er av tysk opphav, "waisenhaus" og betegner et hjem for foreldreløse barn. På tysk uttales "w" som v, mens "v" uttales som f. Likevel valgte kommunen å "fornorske" gatenavnet til Vaisenhusgata.

VALBERGGATA (1861)
Gata ligger i sentrum like nedenfor Valbergtårnet og er fortsettelse av Skagens gateløp fra nr. 44 i nordlig retning.

VALHALLVEIEN
Madlastø/Hestnes. Sidevei til Vikingveien. Valhall var fra norrøn mytologi Odins hall hvor han mottar de falne fra valplassene. De kaltes "einherjer" og lever i evig kamp. Hver dag kjemper de mot hverandre på Vollen, om aftenen samles de til gilde i Valhall.

VALKYRJEGATA (1925)
Gata ligger i Eiganes og Våland bydel.Den går fra Marcus Thranes gate i sørlig retning til Solbjørgveien.

VALMUEVEIEN (1970)
Gata ligger på Stokka i Eiganes og Våland bydel.

VARALDSØYVEIEN (1970)
Gata ligger på Vardeneset i Tasta bydel.

VARDEVEIEN (1954)
Vardeveien går vestover fra Nymansveien i høyden over Bergemarkå.

VASSØYVEIEN (1955)
Gata ligger i Kalhammaren i Tasta bydel.

VASSÅSVEIEN (1955)
Gata ligger på Åsen i Hillevåg bydel.

VAULAFLÅT (1968)
Gata ligger på Vaulen i Hinna bydel.

VERFTSGATA
Er et gammelt navn på Verven ved Badedammen.

VERKSGATA (1861)

VERVEN (1927)

Verven går på nordvestre side av 
Badedammen og føyer seg sammen med Badehusgata i begge ender. Oppkalt etter vervene, -skipsverftene, som lå i Strømsteinen på 1800-tallet. Flere seilskuter ble bygget og utrustet i dette strøket. Fram til 1927 ble gata kalt Verftsgata.

VESTVIGVEIEN (1937)
er en sidegate som går sørover fra Egersundsgata. Den er oppkalt etter gården Vestvig i Hetlandsmarken. Tidligere ble høydedraget Varden kalt Vestvighaugen eller "Vestvighøyderne".

VIBESTRAEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Vipe er i slekt med vadefuglene, den er på størrelse med en due, lett kjennelig på den lange fjærtoppen på hodet. Vingespennet er 14-21 cm. Finnes over hele landet, et typisk vårtegn på Jæren.

VILHELM BJERKNES GATE (1951)
Vilhelm Bjerknes gate ligger mellom Auglend skole og Ullandhaug skole. Vilhelm Friman Koren Bjerknes var født i 1862. Han studerte og arbeidet ved mange institusjoner i mange land og hans vitenskapelige arbeider skaffet han mange medaljer og hedersbevisninger.

VIKEDALSGATA (1898)
Vikedalsgata går fra sammenløpet av Langgata og Saudagata i sørøstlig retning til Avaldsnesgata. Gata er oppkalt etter Vikedal i Ryfylke.

VIKINGVEIEN
Madlastø/Hestnes. Sidevei til Hestnesveien. Ordet brukt i Nodsjøområdet om sjøkrigere som foretok plyndrings tokter mot fremmede kyster. Betegnet også illgjerningsmenn. Opprinnelsen til ordet er usikkert.

VINDMØLLEBAKKEN (1882)
går fra Pedersgata, og så i en rett vinkel til Nedre Banegate. Oppkalt etter vindmølla som sto her oppe på Møllehaugen.

VINKELGATA (1861)
Vinkelgata går nordover fra Pedersgata, og så; i en rett vinkel østover til Nedre Blåsenborg. Dette forklarer også navnet på gata. Andreas Jacobsen, Ajax, vokste opp her. Mange av historiene hans er hentet fra strøket rundt Vinkelgata.

VINTERVEIEN
Madlamark. Sidevei til Sommerbakken.

VÆVERGADEN
Gammel betegnelse på 
Søregata

VÅRSTIEN
Madlamark. Sidevei til Madlamarkleitet.


ÆRFUGLVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Er slekt av dykkender. Ærfugl er den største av våre dykkender. Vingespenn 28-30 cm. Forekommer langs hele kysten, kanskje mest kjent for ederdun som sankes fra fuglens rede.


ØRNABERGET
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Berget der ørna satt. Tyskerne hadde en stor stilling her under 2. verdenskrig.

ØSTRE RING (1934)
går fra Frue Terasse og Hjelmelandsgata, østover i en ring rundt høydedraget Varden og opp i Godalen og ender i slutten av Nymansveien.

ØVRE BANEGATE (1861)
går fra den nederste delen av Normannsgata østover til Harald Hårfagres gate. Gata er oppkalt etter Cederberghs store reperbane i Strømsteinen. Den ble reist i 1790-årene og var i drift fram til 1909. Her ble det produsert tauverk og vaiere.

ØVRE BLÅSENBORG (1861)
Øvre Blåsenborg går fra Pedersgata og opp til Risbakken.

ØVRE DALGATE (1861)
Øvre Dalgate går fra Kongsteinsgata østover til Tårngata.

                        Øvre Dalgate

ØVRE HOLMEGATE (1861)
Gata fikk sitt navn i 1861 og er oppkalt etter området Holmen. Gata går fra Skagenkaien i østlig retning til Østervåg. På slutten av 1800-tallet ble mange forretningsforetak etablert her, og det er bebyggelsen preget av. I den østre del av gateløpet finner man et gateparti hvor husene er malt i utradisjonelle farger. Disse ble malt i 2005, og det var beboere og forretningsdrivende med frisør Tom Kjørrsvik i spissen som var iniativtakere.

ØVRE JÆRGATE (2006)
Gata ligger i Storhaug bydel og går fra Storhaugveien i nordøstlig retning til Høgsfjordgata. Fram til 2006 var gateløpet en del av Jærgata. Gata har fått navn etter Jæren.

                    Øvre Jærgate 21.

                          Foto: Merethe Jensen

ØVRE SJØVEIEN (2004)
Øvre Sjøveien ligger mellom Randabergveien og Lindeveien.

ØVRE STRANDGATE
var den øvre av de to gamle Algader. Selve gateløpet finnes inntegnet på U. F. Aagaards kart i fra 1726. Men eldre tettbebyggelse var i denne gaten bare frem til eiendommen Bergene der bl.a. lagmannen i Stavanger residerte. Nord for Bergene var det spredt bebyggelse frem til Andasmauet. Områdene på oppsiden av Nedre Strandgate ble for det meste liggende ubebygget til etter 1820. Områdene mellom Bergene og Torget er sanert og har gitt plass for forretningsgårder. Det er 1800-talls bebyggelse nord for Bergene som er regulert inn i Gamle Stavanger.

ØVRE TEINEBAKKEN (1964)
Tasta bydel. Boliggate som går fra Nedre Tastasjøen i østlig retning og som ender blindt mot Nedre Teinebakken.

ØYGARDSVEIEN
Sunde. Sidevei til Krossbergveien. Ødegård, Austerheim-gården ble etter svartedauen nyttet som utmark og beitemark av bøndene på Sør-Sunde.


ÅGESENVEIEN (1987)
Hillevåg bydel. Går fra Tonåsveien i nordøstlig retning og ender blindt.

ÅKRAGATA (1925)
Åkragata går fra Krossgata i sørøstlig retning mot Hidlegata. Oppkalt etter Åkra på Karmøy.

ÅMØYGATA (1925)
Åmøygata går østover fra Krossgata i retning mot Horjegata. Åmøygata er oppstykket i flere ledd. Oppkalt etter Åmøy i Ryfylke. Endring: Navnet Åmøygata er erstattet av Åkragata.

ÅMØYVEIEN (1999)
Veien starter på Vestre Åmøy i Rennesøy kommune og går til Austre Åmøy som tilhører Stavanger kommune.

ÅRDALSGATA (1918)
går fra Nymansveien i nordøstlig retning til Erfjordsgata. Oppkalt etter Årdal i Ryfylke.

ÅRHAUGVEIEN
Sidevei til Kvernevikveien. Av Å (elv) og haug.

ÅSTA KONGSMORS GATE
Madlamark. Ligger mellom Snorresgate og Madlamarkveien. Åsta Gudbrandsdatter (970-1020) ble i sitt første ekteskap med Harald Grenske mor til Olav den hellige. I sitt andre ekteskap med Sigurd Syr ble hun mor til bl. a. Harald Hårdråde.


2016©Erling Jensen

Kilder:
John G. Johnsen og Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon, Mesi Forlag as 2001.
Hans Eyvind Næss: Gamle Stavanger, Foreningen Gamle Stavanger 1998.
Madla historielag.
Stavanger kommune - gatenavnutvalget.


Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com