Jeg har også tatt med en del navn som er i vanlig
bruk, men som ikke formelt er vedtatt i kommunale organer. En del gamle
gatenavn som ikke lenger eksisterer, blir også presentert. Årstallet i
parentes angir tidspunktet for den kommunale navnedåpen, men flere
navn er eldre enn det.
NEDRE
BANEGATE (1882) Nedre Banegate går fra Verksgata
sørover mot Vindmøllebakken. Den er oppkalt etter Cederberghs store reperbane som lå
her tidligere.
NEDRE BLÅSENBORG
(1861) går fra Pedersgata ned til Verksgata. Navnet henger
sammen med området Blåsenborg, høydedraget mellom Hetland kirke og
Pedersgata.
NEDRE
DALGATE (1861) går østover fra Kongsteingata til Grensesteinsgata.
NEDRE GAUSELVÅGEN
(2004) Gaten erstatter den sørligste delen av Gauselvågen.
Gateløpet starter ved Midtgårdsveien, går nordover langs jernbanen og
ender blindt.
NEDSTRANDSGATA går fra Sandeidgata i sørøstlig retning til
Nymansveien på Midjord. Den er oppkalt etter Nedstrand i Ryfylke.
NIELS
ABELS GATE (1903) går fra Lyder Sagens gate sørøstover til
Hjelmelandsgata. En del boliger her er kulturhistorisk verneverdige
jfr. ny reguleringsplan nr. 1322 17.06.1991. Gata er oppkalt etter den kjente matematikeren Niels Henrik Abel
(1802-1829). Abel var født på Finnøy i Ryfylke og hadde usedvanlige
evner i matematikk. Han gjorde seg svært bemerket internasjonalt, selv
om han ikke ble mer enn 27 år.
NORDBØGATA (1861) Nordbøgata ligger i Stavanger sentrum og fikk navnet
i 1861, et år etter storbrannen som la hele Holmen i ruiner. Gaten er
blant byens eldste. Mons Ellingsen Nordbøe var født i 1790, og var fra
Finnøy. Han reiste
tidlig til sjøs. Han ble skipper med borgerbrev bare 19 år gammel. Han
eide en jakt og hadde et sjøhus på Buøy, der han saltet sild. Han dro i
likhet med mange andre på Østersjøen. Her solgte han sild og
kjøpte korn med tilbake. Han ble også eier av et lite hus på Holmen, og
ble riktig velstående da han giftet seg med enkefru Anna Grødeland i
nabohuset. Han kullseilte i Østersjøen og er begravet på Bornholm i
Danmark. Mons Ellingsen Nordbøe døde i 1847.
NORDRE
RAMSVIGSVEI (1947) Går fra Krossgata og ned til Ramsvig.
NORMANNSGATA
(1893) Normannsgata går fra sammenløpet av Lysefjordgata,
Sandeidgata og Nedstrandsgata nordover og nedover til Verksgata. Navnet
henger sammen med Normannshagen. I kvartalet mellom Normannsgata og
nedre Dalgate lå et av byens største hermetikkfirma, Hans P. Forgard
Packing. Bedriften eksisterte fram til 1968.
NORMANNSHAGEN var navnet på et strøk som strakk seg fra sjøen ved Monter`s
trelastlager og opp til Pedersgata. Hagen fikk navnet sitt av kjøpmann
Dankert Normann eller sønnen,
skipsreder Daniel Georg Normann. Denne familien kjøpte dette området i
1849 av snekkermester Andreas Gitlesen på Spilderhaug. Normann anla en
flott hage oppover langs St. Hans-bekken i 1850-årene. Men så ble
Normannshagen bebygd i 1890-årene.
NORVALD FRAFJORD
GATE Madlamark. Sidegate til Madlavollveien. Norvald
Bernhard født 22. juli 1916 er sønn av Asbjørn og Andrea Frafjord fra
Madla. Tok krigsskolen i London under krigen og ble løytnant, var med
ved invasjonen i Normandie i Frankrike. Han falt ved Caen den 16. juli
1944. Minnestøtte ved Revheim kirke.
NYGÅRDSBAKKEN Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Åsta
Kongsmorsgate.
NYGÅRDSVEIEN Sidevei til Nygårdsbakken.
NYKIRKEBAKKEN
(1861) går fra Pedersgata nordover til Verksgata. Navnet
henspeiler på den nye St. Petri kirke som skulle bygges her. Den andre
Kirkebakken går opp mot Hetland kirke som er noen år eldre.
NYLUNDSGATA (1893) går fra
Bolette Wieses gate til Erfjordsgata. Oppkalt etter landeiendommen
Nylund.
NYMANSVEIEN
(1893) Nymansveien går fra Kyviksmarka sørover til Godalen. Veien er oppkalt etter skipper, skipsreder og fiskeeksportør, Carl Petter Nyman
(1816-1891). Han var også en kjent kveker i byen. Nyman hadde en stor
landeiendom i begynnelsen av Nymansveien. Huset står fortsatt i
Nymansveien 44. Karlsminnegata er også oppkalt etter Carl Petter Nyman.
Nymansveien sett fra Kyviksmarka
NÆRBØGATA (1903) er en liten gate som går fra Haugesundsgata i vestlig
retning til Talgjegata. Den er oppkalt etter Nærbø på Jæren.
NÅDLANDSKROKEN (2004) Nådlandskroken starter ved Forusbeen og svinger mot
øst ved foten av fjellet og ender blindt.
OBRESTADGATA
(1925) går fra Asbjørn Klosters gate sørover til
Islandsgata. Gata er oppkalt etter Obrestad på Jæren.
ODDEHAGEN Ved Nygårdsbakken. Kalt Oddehagen fordi den lå ved
odden hvor Karen Anckermann hundre år tidligere hadde anlagt sin
lysthave, "Karen lyst".
OGNAGATA
(1909) går fra Karlsminnegata i nordøstlig retning til
Erfjordsgata. Gata er oppkalt etter Ogna på Jæren.
OLDFUNNVEIEN Madlamark. Sidevei til Arkeologveien. Har navnet
etter oldfunnene ved Ullandhaug.
OLE
BLIX GATE (1960) Ole Blix gate går østover fra
Rosenli. Gata har fått navnet sitt
etter cand. theol. Ole Blix som ble født i Stavanger i 1817.
OLSOKHAGEN Sør Sunde. Sidevei til Olsokveien. Olavsdagen den 29.
juli var Olav den helliges dødsdag og ble feiret som helgenens
hovedfestdag. Aftenen før var Olavs aften (gln. Olavsvaka) derav navnet
Olsok.
OLSOKVEIEN Sidevei til Syftesokkbakken.
OPHEIMSGATA
(1898) går fra Birkelandsgata nordøstover til Høgsfjordgata.
Den er oppkalt etter gården Opheim på Storhaug. Det gamle gårdshuset
ligger fortsatt i Opheimsgata, men nå er adressen Storhaugveien 20.
Navnet ble sannsynligvis gitt av den første eieren, kjøpmann og
skipsreder Tollak Berentsen (1817-1893). Han dyrket opp dette området.
Seinere kjøpte Thore Rasmussen fra Sand i Ryfylke eiendommen Opheim.
Tidligere ble gården også omtalt som Kalvehagen.
OSCAR
MATHISENS GATE (1972) Oscar Mathisens gate ligger på Tjensvoll. Oscar Mathisen (1888-1954) er regnet som den fremste blant våre
skøyteløpere. Allerede som 17-åring slo han gjennom som storløper og
var i mange år verdens ubestridt beste og mest populære hurtigløper. På
hans merittliste står oppført fem VM, tre EM og seks NM.
OSCAR WISTINGS
GATE (1954) Oscar Wistingsgate går øst for Bekkefaret kirke,
forbi Ullandhaug skole, i tunnel under motorveien og opp til
Auglendsveien.
OSMUND REVHEIMSVEI Revheim. Osmund Jonson Revheim, 1833-1892 var bonde
og eide et gårdsbruk i området der veien går i dag. Han var fra Apalvik
i Skjold, sønn av Jon Osmundson og Anna Brynelsdotter. Giftet seg i
1866 med Grete Olena Ågesdotter, de døde begge samme året. De fikk tre
sønner og fire døtre.
OSPEBERGET Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes. Berget der det
vokste Osp.
OSPEBERGLEITET Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes.
OTHILIE TONNINGS
VEI Othilie Tonnings vei ligger på Våland. Den er en
tverrvei av Doktor Græslisvei.
PARADISSVINGEN
(1903) er bakken opp fra Kirkegårdsveien fra Lagård gravlund
til Lyder Sagens gate.
PARADISVEIEN
(1898) går fra Kirkegårdsveien ved Lagård gravlund og ned
langs østbredden av Hillevågsvatnet, mot Strømvig. Veien ble delvis
anlagt som nødsarbeid i 1880-årene. Oppkalt etter Paradis, en gammel
betegnelse på dette området.
PARADISTRAPPEN
(1918) går fra Birkelandsgata ned til Paradissvingen.
PASTOR BREKKES
VEI (1954) Pastor Brekkesvei ligger i Vålandsskråningen. Mauritz
Andreas Kristoffer Brekke (1878-1951) var født i Ørsta på Sunnmøre i
1878. Han kom til Stavanger under første verdenskrig etter henvendelse
fra sogneprest Johan Lunde i St. Johannes menighet som spurte om han
ville bli kretssekretær for Det norske misjonsselskap i Stavanger
krets. Her ble han resten av livet sitt. I Rogaland delte han
årene mellom Misjonsselskapet og Indremisjonen, før han endte som
døveprest for Stavanger og Rogaland.
PATRULJESTIEN Madla. Sidevei til Regimentveien. Har tilknytning til
Madlaleiren.
PEDER CLAUSSØNS
GATE Peder Claussøns gate er oppkalt etter Peder Claussøn
Friis (1545-1614), sokneprest i Lister og Kannik i Stavanger. Claussøn
Friis gjorde seg fortjent til eget gatenavn også gjennom andre ting enn
sitt virke i Stavanger. Han har sin plass i norgeshistorien som
oversetter av Snorres Heimskringla og flere av de islandske
kongesagaer. Hans ettermæle forteller også at Claussøn Friis var en
stor humanist og en opplysningsmann som var langt forut for sin tid.
PEDERSGATA (1861) Pedersgata går fra Nytorget sørøstover til Møllehaugen.
Den er oppkalt etter Peders gjerde, et navn som stammer fra
middelalderen. Lenge ble Pedersgata også omtalt som Mølleveien, da den
ledet inn mot vindmølla på Møllehaugen. Mer informasjon om Pedersgata finner man på pedersgaten.org/.
PEDERSBAKKEN (1861) går
fra Kongsgata opp til Bergelandsgata.
PERSDALEN Persdalen var tidligere betegnelsen på strøket mellom
Nedre og Øvre Dalgate, Kongsteinsgata og Tårngata. Offisielt var
betegnelsen St. Peders dal.
PERSOKKROSSEN Sør Sunde. Sidevei til Syftesokbakken. Har navnet
etter apostelen Peter. Petersok eller Petersmessa, egentlig St. Peter
og St. Paulsmesse den 29. juni. Merket på primstaven med en blomst
fordi legeurter skulle plukkes på denne dagen.
PLOGVEIEN Revheim. Sidevei til Alvasteiveien.
POSTVEIEN Nedre Madla. Sidevei til Madlaveien. Her lå
Brevhuset, opprettet 15. mai 1905, som senere ble omgjort til
poståpneri, Malle på Jæderen fra 1. januar 1910. Fra 1. januar 1921 ble
navnet Malla på Jæren, og fra 1. Januar 1923 ble navnet igjen endret til Hafrsfjord poståpneri.
PRIMSTAVEN Sunde. Sidegate til Syftesokbakken. Primstaven er en
gammel nordisk kalender av tre, med streker for dagene i året og
særlige tegn for helligdager.
PROFESSOR OLAV M.
HANSSENS VEI (1984) Professor Olav Hanssens vei ligger ved
Høgskolesenteret på Ullandhaug. Gatenavnet ble vedtatt i 1984. Olav Mikal Hanssen ble født i 1878 og ble professor i indremedisin ved
Universitetet i Oslo etter ti år som overlege ved Haukeland Sykehus i
Bergen. Han ble født i Stavanger og tok også eksamen artium her. Hans
vitenskapelige arbeider dreide seg blant annet om blodoverføringer og
forskjellige forgiftningsformer. Han skrev en rekke bøker og avhandlinger, og noe av det mest sentrale i
hans forfatterskap er arbeidene med blodsykdommer og blodoverføring.
Olav Mikal Hanssen døde i 1965.
PØLSESVINGEN
(1947) er navnet på bakken fra Paradisveien oppover til
Egersundsgata. Navnet var lenge bare i bruk på folkemunne. Det hadde
sammenheng med at det bodde en kone som solgte steikte pølser her.
Seinere ble navnet vedtatt som offisiell betegnelse på gata. Gata ligger i Paradis.
RAGBAKKEN Madla/Revheim. Sidevei til Revheimsveien. Her som i
andre strøk har gatenavnskomiteen lagt vekt på å ta vare på gamle
stedsnavn. I området ligger også Ragveien og Ragkroken. Dette området
ligger ved et lite høydedrag som har hatt navnet Rag så lenge man kan
huske.
RAGKROKEN Tverrvei til Ragveien.
RAGNHILDS GATE Madlamark. Tverrgate til Nygårdsbakken. Her er flere
alternativer. Mest sannsynlig er Ragnhild den mektige, datter av kong
Eirik av Jylland. Hun ble gift med kong Harald Hårfagre. De fikk sønnen
Erik Blodøks. Folk sier at da kong Harald fikk Ragnhild den mektige, ga
han slipp på elleve av sine koner.
RAGNVALD
RIBSKOGS GATE (2005) Ragnvald Ribskogs gate ligger i østre del av
Solandsbakken. Gateløpet
startet ved Rosenberggata og ender blindt bak Bergjeland videregående
skole.
RAGSTIEN Sidevei til Ragveien.
RAGSTUBBEN Sidevei til Ragbakken.
RAGVEIEN Sidevei til Ragbakken.
RAMSLANDSMAUET
(1882) går nordøst fra Badehusgata.
RAMSVIGHAGEN
(1968) er en sidevei til Søre Ramsvigsvei.
RAMSVIGSTIEN
(2005) Ramsvigstien er en sidevei fra Søre Ramsvigvei.
Gateløpet går
på baksiden av Ramsvigtunet omsorgsboliger og ender blindt mot den
gamle Bergesen eiendommen.
RAPPSTIEN Sidevei til Rappveien.
RAPPVEIEN Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien.
RASMUS
RISAS GATE (1970) er en sidevei til Rosenli. Den går inn på området til
Bethaniastiftelsen i Emmaus, det tidligere Waisenhuset. Rasmus Risa var
en av støttespillerne til Waisenhuset. Men det er litt uklart hvem
dette egentlig var. For det skal ha vært to brødre med samme navn. Den
ene var matros og den andre skysskar. Og ikke nok med det; de to giftet
seg med hver sin Martha!
REGIMENTVEIEN Nedre Madla. Ligger mellom Madlaveien og
Revheimsveien. Har tilknyting til Madlaleiren. Regiment kalles i de
fleste armeer en høyere taktisk enhet, det omfatter tre bataljoner. I
Norge brukes kombinert reg., som er sammensatt av avd. fra forskjellige
våpen. En regimentsjef er vanligvis en oberst.
REIDAR KVAMMENS PLASS (1999)
Reidar Kvammens plass ligger rett utenfor hovedinngangen til gamle
Stavanger stadion. Gatenavnet ble vedtatt i 1999 til minne om
fotballspilleren Reidar Kvammen (1914-1998).
RENNESØYGATA
(1909) går fra Lervigsveien i sørvestlig retning til
Haugesundsgata. Oppkalt etter Rennesøy i Ryfylke.
REVHEIM Gården ved revet Hestnes som stikker ut i sjøen,
eller gården med moreneryggen.
REVHEIMSBERGET Sidevei til Djupedalskroken.
REVHEIMSSLÅTTÅ
Sidevei til Tvarabergkroken.
REVHEIMSTIEN Ligger mellom Revheimsveien og Alvasteinveien.
REVHEIMSVEIEN Riksvei 509. Går fra Madlakrossen til Tanangerveien.
RIKSVEI 509 går fra
rundkjøringen ved Fiskepiren
og gjennom Bergelandstunnelen og ut av Storhaug bydel.
RISASMAUET
(1861) går fra Pedersgata til Nedre Dalgate.
RISBAKKEN
(1882) går fra Tårngata og opp langs Kyviksmarka. Navnet har
sammenheng med at det tidligere vokste ris her, altså tett, lav
krattskog. I 1920-årene drev kunstneren Bjarne Hansen en malerskole i
Risbakken 10. Her utviklet det seg et fargerikt kunstnerliv, og flere
av de lokale billedkunstnerne som seinere ble landskjente, vanket der.
Tvers over gata bodde i denne perioden også forfatteren og journalisten
Theodor Dahl.
Også han hadde en stor omgangskrets av kulturpersonligheter. Gottfred Borghammer bodde i Risbakken 9.
RISBERGET er et gammelt navn på høyden der hvor Kongsteinen lå
tidligere, nær nåværende Sven Oftedals plass.
RIISER LARSENS
GATE
Riiser Larsens gate ligger på nedsiden og går parallelt med
Auglendsveien i Saksemarkområdet.
ROLLAUGS GATE Madlamark. Tverrgate til Klovsteinveien. Rolaug
Ragnvaldson var den tredje sønn etter Ragnvald Mørejarl og hans frille,
de to andre var Halland og Einar. Ragnvald Mørelarl var kong Haralds
beste venn som han satte meget høyt.
ROSENKILDEALMENNINGEN var navnet på den åpne plassen ved inngangen til
Almenningsgata og Rosenkildegata på Verket.
ROSENKILDEGATA
(1861) går fra ABC gata nordøstover til
Rosenkildealmenningen og Verksgata.
ROSENKILDEHAGEN var navnet
på det strøket som strakte seg fra sjøen og opp til nåværende
Nytorget. Børge Rosenkilde bygslet i 1772 et jordstykke her som han
kalte "Steengjærdet". Seinere ble "Bager ager" og noe mer jord lagt til
eiendommen. Børge anla et skipsverft og flere sjøhus ved stranden. I
1808 overtok sønnen Peder Valentin Rosenkilde hele
eiendommen Rosenkildehaven på arvefeste for 266 riksdaler.
Utbyggingen av dette området begynte i 1835. I 1840-årene ble deler
av eiendommen stykket opp og solgt som 46 hustomter. En
gjennomsnittelig byggegrunn kostet 100 speciedaler.
ROSENLI
(1970) Rosenli er i tillegg til å være et stedsnavn,
også navnet på gata som går fra Sandnesgata opp til Ole Blix gate og
Rosenli.
RUGDEVEIEN Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Rugden er på
størrelse med en liten due, den har et langt nebb som den borer med i
myr eller løs jord etter mark og insekter. Vingespenn 18-20 cm, utbredd
opp til 70` nord. Holder seg helst i skogsområder.
RUDOLF
NILSENS GATE (1954) Rudolf Nilsens gate ligger i Tjensvollskråningen.
Rudolf William Nilsen (1902-1929) var dikter og journalist. Selv om han
døde i ung alder fikk han utrettet nok til å erobre en varig plass i
norsk arbeiderbevegelse og norsk diktning. Han regnes for en av de
fremste arbeiderlyrikerne i sin tid.
RYTTERFARET (2004) Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med
innkjørsel fra Bråde.
RYTTERHØYDEN (2004) Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med
innkjørsel fra Bråde.
RYTTERKROKEN (2004) Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med
innkjørsel fra Bråde.
RYTTERSVINGENE (2004) Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med
innkjørsel fra Bråde.
RYTTERVEIEN (2004) Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med
innkjørsel fra Bråde.
RØDSTILKVEIEN Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Rødstilk
tilhører snipeslekten, har lange oransjefargede ben, er litt større enn
en trost. Vingespenn 14-17 cm, holder seg helst på engmark eller myr,
forekommer over hele landet.
SANDEIDGATA (1898)
går fra
Birkelandsgata til sammenløpet av Nedstrandsgata, Lysefjordgata og
Normannsgata. Gata er oppkalt etter Sandeid i Ryfylke.
SANDNESGATA
(1909) går fra sammenløpet av Ryfylkegata og Søilandsgata i
sørlig retning mot Rosendal og Ramsvik kolonihager. Gata er oppkalt
etter nabobyen Sandnes.
SANDSGATA
(1898) går fra Høgsfjordsgata i sørøstlig retning til Lyder
Sagens gate. Den er oppkalt etter Sand i Ryfylke.
SANGESANDS GATE (1861) Ligger i Storhaug bydel. Gata går fra
Nykirkebakken i østlig retning til Almenningsgata og er oppkalt etter
Ole Sangesand. Han er også kjent som Pilt-Ola.
SAUDAGATA (1898)
går fra
Birkelandsgata i nordøstlig retning til Lysefjordsgata. Gata er oppkalt
etter Sauda i Ryfylke.
SCHIØTZ GATE Schiøtz
gate er et sammenhengende gateløp mellom Madlaveien og St. Svithuns
gate. Det var sorenskriver Eilert Hagerup Schiøtz (1775-1855) som var
den siste som i 1882 ble minnet med eget gatenavn. Han giftet seg i sin
tid med Axeliane Christina Kielland, eldste datter til Gabriel Schanche
Kielland. Da Schanche Kielland døde i 1821, arvet Schiøtz store
eiendommer, blant annet Kongsgård som han i 1825 overlot til
skoleformål. Senere bygget han også Sølyst og Eilertsminde. Schiøtz ble
også Stavangers første Stortingsrepresentant. Han var nemlig varamann
for Agent Kielland som egentlig skulle dra på tinget, men da Kielland
ble syk, måtte Schiøtz ta på seg det ærefulle oppdraget.
SERSJANTSVINGEN Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes. Har tilknytting
til Madla leiren. Sersjant var opprinnelig tjener, rettstjener. I dag
militærgrad mellom korporal og fenrik.
SIGBRITS GATE Madlamark. Sidevei til Jernalderveien. Sigbrit
Willumsdatter kom fra Holland til Bergen sammen med sin datter Dyveke
hvor hun drev en liten handel. Da Dyveke senere ble Christian II
frille, fulgte de begge med til Akershus og senere til Danmark. Etter
Dyvekes død ca. 1531 fikk Sigbrit stor innflytelse på kongen. Hun ble
uoffisielt rentemester (finansminister). Hun skildres som ytterst
heslig og var farlig å få til fiende, hun ble også tillagt å ha
overnaturlige evner. Hun rømte sammen med kongen, og vi finner henne
senere i Nederland. Det var hun som fikk i stand den nederlandske
innvandringen til Amager.
SIGURD SYRS GATE Madlamark. Sidegate til Bjørn Farmannsgate. Kong
Sigurd Syr 960-1020, ble gift med Åsta Gudbrandsdatter, han ble derved
stefar til Olav den hellige. Åsta og Sigurd hadde fem barn sammen,
Gutorm, Gunhild, Halvdan, Ingerid og Harald (Hardråde).
SIRISKJÆRET (2005) Gateløpet
går østover fra Ryfylkegata.
SJØHUSGATA
gikk fra Verven på
Strømsteinen i nordvestlig retning mot Banavigå. I sildeperioden på
1800-tallet ble det reist flere store sjøhus i dette området. Da
hermetikkindustrien overtok, ble flere av disse bygd om til
hermetikkfabrikker.
SKJALGS GATE Madlamark. Tverrgate til Madlamarkveien. Skjalg
Erlingson var sønn av Erling Skjalgson og Astrid. Han hadde fem søsken,
Aslak, Sigurd, Lodin, Tore og Ragnhild. Etter forliket med kong Olav
skulle Skjalg dra til kongen og bli hos ham.
SKJELBREIDVEIEN Kvernevik. Sidevei til Kvernevikveien. Skjelbrei er
navnet på gården som ligger på grensen mellom Nord-Sunde og Randaberg.
Gården lå øde etter svartedauden, men kom i drift som husmannsplass i
første del av 1700-tallet og ble skilt ut som eget bruk ”8” i 1852.
Navnet betyr et bredt og flatt område som har skjoldform. Kverna i
Kvernevik lå på denne gården.
SKOLEGATA (1893)
Går fra Pedersgata og opp til
Lysefjordsgata. Den er avbrutt et stykke mellom Pedersgata og Nedre
Dalgate. Gata er oppkalt etter de to skolene som ligger der, nemlig
Stavanger
Arbeidsskole for Gutter
og
Johannes skole.
SKREDBAKKA Sunde. Mellom Buseneset og Tastabekken. Av skrå eller
skrått lende.
SKREDBAKKATUNET
Sidevei til Skredbakka.
SKREDDERSMAUET (1861) går fra
Risbakken nordover til Pedersgata. Smauet er oppkalt etter skredderne,
som var en tallrik yrkesgruppe i gamle dager. Fram til andre
verdenskrig var det vanlig å få sydd seg klær hos en av de lokale
skredderne.
SKURONNVEIEN
Revheim. Mellom Byggstien og Ragbakken. Skuronn er arbeidet med
skjæring og innhøsting av korn.
SKYTTERLAGSVEIEN Madla. Mellom Regimentveien og Skytebanen. Militæret
og skytterlaget har skytebane i området.
SMALGANGEN
(1861) Smalgangen går fra Langgata østover til Nedre
Blåsenborg. Navnet henspeiler antakelig på bredden. Gateløpet er svært
smalt.
SMEDGATA
(1861) går fra Hospitalgata sørover til Pedersbakken.
Oppkalt etter smiene som lå her. En av smedene holdt det gående helt
fram til 1970-årene.
SNORRES GATE
Madlamark. Mellom Madlaveien og Åsta Kongsmorsgate. Snorre (1178-1241) - Islandsk
historiker og skald av Storlungenes ætta, oppfostret hos Jon Loptson i
Oddi, et berømt lærdomsete. 1202 giftet han seg og flyttet til Borg,
Erling Skallagrims gamle gård. Men flyttet allerede i 1206 til
Reykjaholt. Han var en rik mann og besøkte ofte Norge. Han har bl.a.
skrevet Edda den yngre, Olav den helliges saga og Heimskrinla. Han ble
på Håkon Håkonsons foranledning drept i Reykjaholt i 1241.
SOLBORGVEIEN
(1964) Solborgveien på Tjensvoll fikk sitt navn i 1964.
Veien har sitt navn etter Solborg Folkehøgskole, som har ligget på
Tjensvoll siden 1919. Skolen ble grunnlagt seks år tidligere og holdt da
til i leide lokaler i Fredheim forsamlingshus på Revheim. Lokalene på
Fredheim ble snart for små, og man ønsket en mer permanent plassering.
Den store villaen på Tjensvoll, med sine 10 mål tomt, ble kjøpt av en
privatperson og innredet til skoledrift. Senere har skolen kjøpt opp
mer og utvidet. Tyskerne overtok for øvrig skolen under krigen, og mye av skolens
verdifulle arkiv forsvant med dem.
SOLDATVEIEN
Øvre Madla. Sidevei til Madlastø. Har forbindelse med Madlaleiren.
SOLHEIMSVEIEN
(1947) går fra Dalaneveien sørøstover til Østre Ring. Veien
er oppkalt etter gården Solheim som lå i dette området. Gårdshuset har
adesse Godalsveien 2. På Solheim ble det særlig satset på frukt og
bærdyrking.
SOLVEIG BERGSLIENS GATE (1958)
Solveig Bergsliens gate ligger på Saksemarka og fikk sitt navn i 1958.
Les om Solveig Bergslien her.
SOMMERBAKKEN Sidevei til Sommerstien.
SOMMERSTIEN
Sidevei til Madlamarkleitet.
SONDRE
NORHEIMS GATE (1972) Sondre
Norheims gate på Tjensvoll i Stavanger har hatt sitt navn siden 1972.
Sondre Norheim (1825-1897) fra Morgedal kalles den moderne skiløpingens
far, fordi han innførte stive bindinger rundt hælen så man kunne svinge
og hoppe uten å risikere å miste skiene. Dette ble kjent da han deltok
i et skirenn i Oslo i 1868. Mange trodde det var farlig å binde føttene
til skiene, og Norheim brøt med et prinsipp som hadde vært i bruk i
4000 år. Norheim konstruerte også telemarkskien, en ski med innsvingede
sider, som er prototypen for alle ski som lages i dag. Med Norheim
begynte også slalåm. Han var i sin hjembygd ansett som den uovertrufne
mesterløper. Året 1884 reiste han til Amerika med familien og bosatte
seg fire år etter i North Dakota, der han bodde til han døde i 1897.
SOPHUS BUGGESGATE
Sidevei til Jernalderveien. Sophus Bugge Elseus (1833-1907), norsk språkforsker
født I Larvik, filologisk kandidat i 1857, universitets stipend i 1860,
ekstraordinær professor i sammenlignende språkkunnskap i 1866. Han var
en ledende runetolker og gav grunnlaget for senere forsking av de eldre
runer og runenes tilblivelse.
SOTES GATE Madlamark. Sidevei til Klovsteinsveien. Sote jarl var
bror av kong Sulke. De samlet en hær av horder, ryger, egder og teler
for å sloss mot Harald Hårfagre i Hafrsfjord. De falt begge under
slaget.
SPETALSBAKKANE Lå i den
vestvendte skråningen nedenfor nåværende St. Petri kirke.I
1841 foregikk den siste offentlige kakstryking, eller pisking her.To forbrytere ble bundet til en stolpe og pisket på
kroppen. Navnet henger antakelig sammen med Hospitalet som tidligere lå
her. "Spetal" eller "spital" er folkelige forkortninger og forenklinger
av "hospitalet".
SPILDERHAUGGATA (1893) går
fra Arbeidergata til Støperigata. Både veien og smauet er oppkalt etter
husmannsplassen Spilderhaug. Spilderhaug tilhørte Hetland prestegård,
men ble forpaktet bort i flere år. Fra 1707 var Spilderhaug
husmannsplass under prestegården. I 1848 ble gården solgt av
Kirkedepartementet til Andreas Gitlesen.
SPILDERHAUGSMAUET
(1882) går fra Pedersgata og ned til Øvre Banegate.
ST.
HANS GATE (1861) St.
Hans gate går fra Verksgata i sørlig retning opp til Lysefjordgata.
Avbrutt av en fjellskrent ved Kyviksmarka mellom Nedre Dalgate og
Karlsminnegata. Tidligere ble dette området kalt St. Hansvollen, eller
på dialekt; Sante Hanstivollen. Det fortelles at det i tidligere tider
var vanlig å brenne St. Hans bål oppe på vollen. Det fantes også en St.
Hans kilde her, og St. Hans bekken rant nedover til den gamle
Verksalmenningen. Navnet St. Hans er en variant av St. Johannes. I St.
Hansgate 8, (på hjørnet av Mellomgata) lå Imslandssalen, et viktig
møtelokale i Stavanger i siste halvdel av 1800-tallet og et stykke inn i forrige hundreår. I en tid holdt også guttehjemmet Betlehem til her. Forfatteren Sigbjørn Obstfelder bodde i en periode på hjørnet av Pedersgata og St. Hans gate. Her drev faren bakeri.
ST. HANS
VOLLEN (Se St. Hans gate)
STAREVEIEN
Sandal. Sidevei til Fasanveien. Stare el. Stær er en mørk korthalet
fugl som kan operere i enorme flokker. Har en variert sang, imiterer
ofte andre fugler. STIFTELSESGATA
(1861) Stiftelsesgata
går fra Kongsgata østover opp til Tårngata. Gata er oppkalt etter
Josephinestiftelsen som holdt til i det gamle, fine huset i Kongsgata
48, som ble reist i 1840. Selve stiftelsen ble grunnlagt av John
Haugvaldstad i 1834. Haugvaldstad var en av haugianernes fremste
representanter i Stavanger. En enkemadam Børresen tok det første
initiativ i 1830, men det var Haugvaldstad som sikret stiftelsen
økonomisk. Josephinestiftelsen hadde som formål å hjelpe fattige og
hjemløse jenter og oppdra dem til gudfryktige og dyktige tjenestepiker.
Institusjonen flyttet i 1937 til Torbjørn Hornkloves gate. Nå holder
Kirkens Bymisjon til i huset. I Stiftelsesgata 17 finner vi det gamle
forsamlingslokalet til Stavanger Arbeideres Understøttelsesforening,
populært kalt "Understøttelsen". Det ble bygd i 1881. Nå er det
Stavanger Evangeliesenter som disponerer lokalet.
STOLEN (1966) Stolen går fra Østre Ring sørover mot
Gannsfjorden.
STORE
SKIPPERGATE (1861) går fra Kirkebakken nordover til Verksgata. Gata ble
forlenget i 1937. Oppkalt etter skipperyrket. I dette området bodde det
på 1800-tallet flere seilskuteskippere. I Store Skippergate 4 hadde
Kvekerne skole i mange år. Seinere ble det hermetikkfabrikk. I dag er
det moskè for en del av byens muslimer.
Store Skippergate 21
STORHAGEN
(1966) Storhagen går fra Østre Ring sørøstover til
Godalen badeplass (Sørnes) og Gandsfjorden. Navnet stammer nok fra det
omfattende hagebruket som ble drevet her. Gårdene i Godalen
spesialiserte seg på dyrking av blomster og frukt.
STORHAUG ALLÈ (1925) går fra Avaldsnesgata i sørøstlig retning til
Figjogata. Gata er oppkalt etter Storhaug. Storhaug Allè 9 er det gamle
landstedet til Søren Berner.
STORHAUGTUNNELEN (2001)
Storhaugtunnelen går fra Steinhagen ved Haugesundsgata under bydelen
til Østre Ring ved Strømsbrua. Den ble åpnet 22. mai 2001. Les mer om Storhaugtunnelen her.
STORHAUGVEIEN (1898)
Storhaugveien går fra Vår Frues plass i sørøstlig retning til
Avalsnesgata. Veien er oppkalt etter Storhaug.
STORJOVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Svartbakveien. Storjoen el. Rovmåke tilhører
måkeslekten og er på størrelse med en Gråmåke. Den fisker en del selv
men jager helst etter andre fugler for å ta fra dem byttet.
STORLOMVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Storlom tilhører en egen orden av
fugler. Som alle lomer sitter vingene langt tilbake på kroppen. Hekker
i fordypninger ved vannkanten.
STRANDLOVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Mjukhøyden.
STUBBEN
(1882) er en liten sidegate fra Kirkebakken i retning mot
Hetlandsgata. Denne "blindtarmen" går mellom Kirkebakken 14 og 16. Den
blir også omtalt som "Ovnskroken".
ST. PEDERS PLASS lå på vestsiden av St. Petri kirke. Her var det
tidligere anlagt en liten park nedenfor kirken. Nå ligger Stavanger
Storsenter (Arkaden) her.
STRØMSBRUA
(1960) går over Hillevågsstrømmen ved utløpet av
Hillevågsvatnet, også kalt "Strømhålå". Brua ble åpnet av kong Olav i
1960.
STRØMVIGVEIEN
(1947) ligger i forlengelsen av Paradisveien, fra Strømvig
kolonihager til Strømvig. Oppkalt etter Hillevågsstrømmen ved utløpet
av Hillevågsvatnet. I siste halvdel av 1800-tallet lå Køhlers reperbane
her. Ved Strømvigveien finner vi også Strømvig kolonihager som ble
etablert i 1916.
STRØMSTEINSALMENNINGEN ligger nordvest for Verven på Strømsteinen.
STRÅTVEITTUNET
Revheim/Madla. Sidevei til Ragbakken. Har navet etter Stråtveits som
drev gartneri her.
STØPERIGATA går fra Kvitsøygata til Nedre Banegate ved
Svankevigsbrygga. Gata er oppkalt etter Stavanger Støberi &
Dok, et skipsverft og metallstøperi som i mange år var
byens største arbeidsplass.
SULDALSGATA
(1898) Suldalsgata går fra Vikedalsgata i nordøstlig retning
og med et par avbrudd fram til Støperigata. Den er oppkalt etter Suldal
i Ryfylke. Endring: Suldalsgata består av fire gateløp. De har fått
hvert sitt navn. Fra øst mot vest: Hesbygata, Øvre Suldalsgate, Midtre
Suldalsgate og Nedre Suldalsgate.
SULKES GATE (1964)
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien. Kong Sulke var konge på Jæren.
Han og Sote Jarl er begge så vidt nevnt i Snorres Saga. De var brødre
og blant de mennene som gikk i bresjen mot Harald Hårfagre. De samlet en hær av horder og ryger, egder og treler. Hærene brakte
sammen i Hafrsfjord, og blant de mange som måtte bøte med livet var
Sote Jarl og kong Sulke.
SUNDE NORDRE
Garden eller stedet ved sundet. Sundet ytterst i Hafrsfjord.
SUNDE SØNDRE
Se Sunde Nordre.
SUNDEBRÅTET
Sidevei til Olsokveien.
SUNDELIA
Sidevei til Kvernevikveien.
SUNDEPORSEN
Sidevei til Sundeveien. Pors er en liten busk som vokser på litt
fuktige steder. Den har en sterk duft, og denne duften ble i gamle
dager nyttet for å holde fluer, klesmøll og annet utøy utendørs. Ofte
ble en porsgrein lagt i sengen for å holde lopper og lus borte. Pors
ble også brukt i øl for å få en sterkere smak. Når ullgarn kokes sammen
med Pors får det en fin gulfarge.
SUNDETUNET
Ligger mellom Revheimsveien og Olsokveien.
SUNDEVEIEN
Går mellom Kvernevikveien og Revheimsveien.
SUNDTEBAKKEN
(1968)
Sundtebakken renner fra Kirkegata til Skagen. Bakken fikk dette navnet
i 1968. Navnet fikk gata etter det ærverdige handelshuset Plough
& Sundt. Plough & Sundt var ved siden av Jacob Kielland det ledende
handelshuset i Stavanger på begynnelsen av 1800-tallet. De to var byens
økonomiske grunnpilarer. Firmaet eksisterte i navnet opp til
1920-tallet, og Fred Hansen AS tok over der Plough & Sundt
slapp. De drev mest handel med fisk og utrustning og proviant til skipsfarten.
På Kjeringholmen hadde de også et av byens største skipsverft med over
50 personer i arbeid. I gammel tid kaltes bakken for Toldersmuget, et navn som senere ble
endret til Tollaksmauet etter gamle Tollak fisker som i sin tid skal ha
bodd der.
SUNIVAKROSSEN
Sidevei til Mikkelsmessveien. I følge legenden en kristen irsk
kongsdatter som for å unngå en grusom beiler flyktet med stort følge på
tre skip og som drev uten segl og årer mot Norges kyst. De strandet på
Selje, de hedenske nordmennene under Håkon Jarl ville fordrive de
fremmede. Hele følget ble begravd under et steinras i en hule hvor de
hadde søkt tilflukt. Da en lyssøyle viste seg, lot Olav Trygvarson
Synnivas legeme, som ble funnet helt og ubeskadiget, bli skrinlagt og
Sunniva ble en lokal helgen for Vestlandet.
SVANEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Traneveien.
SVARTBAKKVEIEN
Kvernevik. Mellom Kvernevik Ring og Måkeveien. Svartbakken er en
Måkefugl.
SVEND FOYNS GATE
(1951) Svend Foyns gate ligger i Hillevåg bydel og er
oppkalt etter fangstmannen og oppfinneren Svend Foyn (1809-1894).
SVERRE FARSTADS
VEI (1985) Sverre Farstads vei ligger på Tjensvoll. Sverre
Farstad var født i Trondheim i 1920. Etter krigen ble han regnet som en
av verdens beste skøyteløpere.
SVERRE HASSELS
VEI (1961)
Sverre Hassels vei ligger i Bekkefaret og har hatt sitt navn siden
1961. Sverre Helge Hassel var født i 1876 og var polarforsker. Han var
Oslo-gutt og gikk til sjøs i ung alder og tok styrmanns- og
skippereksamen. Sverre Hassel deltok i ferden med Fram under ledelse av Otto Sverdrup.
Dette foregikk i perioden fra 1898-1902. Han var også deltaker i Roald Amundsens sydpolekspedisjon,
og var da en av de fem nordmenn som 14. desember 1911 plantet det
norske flagget på Sydpolen. Siden ble han tollbestyrer i Grimstad. Sverre Hassel døde i 1928.
SYFTESOKBAKKEN Sør-Sunde. Ligger mellom Larsokveien og Olsokveien.
Syftesok, betyr at åkeren skulle renses (syftes) for utøy.
SYFTESOKVEIEN
Sidevei til Larsokveien.
SYREVEIEN (1947)
Syreveien går sørøstover fra Søilandsgata til Boktrykker Dreyers gate.
SØILANDSGATA (1909) går fra Ryfylkegata sørøstover til Breivig. Den er oppkalt etter gården Søiland som lå her tidligere. Kiddel Søiland (f. 1815) dyrket opp bruket.
SØRE
RAMSVIGSVEI (1947) går fra Nymansveien i sørøstlig retning ned til
Ramsvig båthavn.
SØREN
BERNERS VEI (1934) Søren Berners vei går fra Jelsagata i nordøstlig
retning til Nedstrandsgata og Obrestadgata. Veien er oppkalt etter
kjøpmann og skipsreder Søren Michael Kastrup Berner (1811-1872). Berner
var født i Stavanger og bodde i et stort hus på Holmen, det som seinere
ble Grand Hotell. Om sommeren oppholdt han seg imidlertid på sitt store
og vakre landsted, Storhaug.
SØRNESTUNET
Sørnestunet er en liten sidevei til Østre Ring i Godalen.
TALGJEGATA
(1909)
Talgjegata går fra Emmausveien nordover til Nærbøgata. Talgjegata 34 er
det gamle gårdshuset på gården Krossen. Oppkalt etter Talje i Ryfylke.
Endring: Taljegata består av to separate gateløp, som er
gjennomskåret av Trafikkgata. Nordre del av Taljegata skal få nye
husnummer. Søndre del får eget navn: Ålgårdsgata.
TANKE SVILANDS GATE Tanke Svilands gate går fra Løkkeveien til
Randabergveien.
TASABEKKEN Sidevei til Revheimsveien. Bekken der sauene drikker
vann.
TAUGATA
(1898)
Taugata går fra Haugesundsgata i sørøstlig retning opp til sammenløpet
av Nedstrandsgata og Avaldsnesgata. Oppkalt etter Tau i Ryfylke.
TEISTEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Teisten er av alkefamilien.
Vingespenn 15-17 cm. Forekommer langs hele kysten.
TERNEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Ternen tilhører måkefamilien.
Det er 30 arter i verden, noen av artene i Norge er: Splitterne,
Makrellterne og Rødnebbterne.
THEODOR
DAHLS GATE (2004) Gaten ligger mellom Henrik Steffens gate og
Stokkaveien. Les om Theodor Dahl her.
TIURVEIEN Madlakrossen. Ligger mellom Revheimsveien og
Hubroveien. Tilhører skoghønsfamilien, vingespenn 38-41 cm. Skogsfugl
holder helst til i nåleskog over hele landet, minst på vestlandet.
T.
J. STORÆKRES GATE (2005) T. J. Storækres gate ligger i søndre del av Eilert
Sundts gate. Gateløpet starter ved Johan Thorsens gate, går mot nord og
krysser Biskop Njåls gate og ender blindt øst for Kaptein Langes gate.
TJELDVEIEN Kvernevik. Sidevei til Traneveien. Tjeld tilhører
vadefuglene, den har et langt rødt nebb. Vingespenn 24-26 cm. Finnes
langs hele kysten, det hender den overvintrer i Norge.
TRAFIKKGATA
(1909)
Trafikkgata går fra Haugesundsgata til krysset mellom Karlsminnegata og
Asbjørn Klostersgate.
TRANEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevikveien. I Norge en slekt og en art. En
av våre største fugler. Med lang hals lange ben og en busket hale.
Vingespenn 54-62 cm. Holder helst til ved skogsmyrer og fjellmyrer opp
til Trøndelag.
TRESKEVEIEN Revheimsmyra. Sidevei til Revheimsveien. Ligger i
området som er knyttet til jordbruket. Tresking (trøssjing) av korn.
TRYSIL
KNUTS GATE (1974) Trysil Knuts gate ligger på Tjensvoll og har hatt
sitt navn siden 1974. Trysil Knuts egentlige navn var Knut Skaret.
Trysil har fostret mange store skiløpere, men han er uten tvil den
største av dem alle. Ingen hadde sett maken til hans suverene skiteknikk og i 1861 ble det
utgitt et dikt om ham med hele 31 vers, der både kjørestil, fart og mot
beskrives. På sin vei oppover skibakkene kunne han henge av seg klærne
og tok dem på i fart mens snøspruten sto nedover bakkene. Det er blitt skrevet bøker om Trysil-Knut, der han blir framstilt som
en helt med nesten overnaturlige evner, både når det gjaldt
skiferdigheter, skyting, tømmerfløting og mye annet.
TUALEITET Øvre Madla. Sidevei til Madlasandnes.
TVARABERGET
Sidevei til Regimentveien. Det tverrgående berget. Berget som skiller
(Madla og Revheim).
TVARABERGKROKEN Revheim. Ligger mellom Regimentveien og
Revheimslettå. TÅRNGATA (1861) går sørover fra Vinkelgata med et avbrudd fram til
sammenløpet av Hjelmelandsgata, Saudagata og Erichstrups gate. Det er
to forskjellige forklaringer til gatenavnet. Den ene er at gata er
oppkalt etter et tårn, et seilmerke for skipsfarten, som sto oppe på
høydedraget der hvor Hetland kirke ligger i dag. En
tårnvekter som bodde på Blåsenborg, signaliserte fra tårnet til skip
ute i Byfjorden. En mer sannsynlig forklaring er at gata rett og slett har fått navnet
etter det store kirketårnet. I protokollen fra møte i Formannskapet i
Stavanger 12. oktober 1861, står det blant annet at - "Taarngaden
gaar fra Vinkelgaden opad langs Blaasenborgbjergets vestre Side til
Bygrænsen. I hele Gadens Længde sees Hetlandskirkens Taarn opragende".
UGLEVEIEN Sandal Vest.
Sidevei til Stareveien. Ugla har en ytre likhet med dagrovfuglene men
der er ingen slektskap selv om de lever av varmblodige byttedyr. I
Norge finnes åtte slekter: Snøugle, Hubroer, Haukugler, Spurveugler,
Perleugler, Hornugler, Kattugler og Tårnugler.
VAISENHUSGATA
(1882) Vaisenhusgata
ble anlagt i 1882. Gaten går sørover fra Brødregata til sammenløpet av
Lyder Sagens gate og Kortegata. Den er oppkalt etter Bethania Waisenhus,
et barnehjem som presten Lars Oftedal opprettet i Bethaniakvartalet i
1877/1878. Senere flyttet barnehjemmet til Emmaus i Hetlandsmarken. Men
betegnelsen waisenhuset ble også brukt etter at institusjonen fikk ny
lokalisering. Ordet er av tysk opphav, "waisenhaus" og betegner et hjem
for foreldreløse barn. På tysk uttales "w" som v, mens "v" uttales som
f. Likevel valgte kommunen å "fornorske" gatenavnet til Vaisenhusgata.
VALHALLVEIEN Madlastø/Hestnes. Sidevei til Vikingveien. Valhall
var fra norrøn mytologi Odins hall hvor han mottar de falne fra
valplassene. De kaltes "einherjer" og lever i evig kamp. Hver dag
kjemper de mot hverandre på Vollen, om aftenen samles de til gilde i
Valhall.
VARDEVEIEN
(1954) Vardeveien går vestover fra Nymansveien i høyden
over Bergemarkå.
VERFTSGATA Er et gammelt navn på Verven ved Badedammen.
VERKSGATA (1861)
VERVEN (1927)
Verven går på nordvestre side av Badedammen og føyer seg sammen med
Badehusgata i begge ender. Oppkalt etter vervene, -skipsverftene, som
lå i Strømsteinen på 1800-tallet. Flere seilskuter ble bygget og
utrustet i dette strøket. Fram til 1927 ble gata kalt Verftsgata.
VESTVIGVEIEN
(1937) er en sidegate som går sørover fra Egersundsgata. Den
er oppkalt etter gården Vestvig i Hetlandsmarken. Tidligere ble
høydedraget Varden kalt Vestvighaugen eller "Vestvighøyderne".
VIBESTRAEN Kvernevik.
Sidevei til Kvernevik Ring. Vipe er i slekt med vadefuglene, den er på
størrelse med en due, lett kjennelig på den lange fjærtoppen på hodet.
Vingespennet er 14-21 cm. Finnes over hele landet, et typisk vårtegn på
Jæren.
VILHELM BJERKNES
GATE (1951) Vilhelm Bjerknes gate ligger mellom Auglend skole og
Ullandhaug skole. Vilhelm Friman Koren Bjerknes var født i 1862. Han studerte og arbeidet
ved mange institusjoner i mange land og hans vitenskapelige arbeider
skaffet han mange medaljer og hedersbevisninger.
VIKEDALSGATA
(1898) Vikedalsgata går fra sammenløpet av Langgata og
Saudagata i sørøstlig retning til Avaldsnesgata. Gata er oppkalt etter
Vikedal i Ryfylke.
VIKINGVEIEN Madlastø/Hestnes.
Sidevei til Hestnesveien. Ordet brukt i Nodsjøområdet om sjøkrigere som
foretok plyndrings tokter mot fremmede kyster. Betegnet også
illgjerningsmenn. Opprinnelsen til ordet er usikkert.
VINDMØLLEBAKKEN
(1882) går fra Pedersgata, og så i en rett vinkel til Nedre
Banegate. Oppkalt etter vindmølla som sto her oppe på Møllehaugen.
VINKELGATA
(1861) Vinkelgata går nordover fra Pedersgata, og så; i en
rett vinkel østover til Nedre Blåsenborg. Dette forklarer også navnet
på gata. Andreas
Jacobsen, Ajax, vokste opp her. Mange av historiene hans
er hentet fra strøket rundt Vinkelgata.
ÆRFUGLVEIEN Kvernevik.
Sidevei til Kvernevik Ring. Er slekt av dykkender. Ærfugl er den
største av våre dykkender. Vingespenn 28-30 cm. Forekommer langs hele
kysten, kanskje mest kjent for ederdun som sankes fra fuglens rede.
ØRNABERGET Kvernevik.
Sidevei til Kvernevik Ring. Berget der ørna satt. Tyskerne hadde en
stor stilling her under 2. verdenskrig.
ØSTRE
RING (1934) går fra Frue Terasse og Hjelmelandsgata, østover i en
ring rundt høydedraget Varden og opp i Godalen og ender i slutten av
Nymansveien.
ØVRE
BANEGATE (1861) går fra den nederste delen av Normannsgata østover
til Harald Hårfagres gate. Gata er oppkalt etter Cederberghs store
reperbane i Strømsteinen. Den ble reist i 1790-årene og var i drift
fram til 1909. Her ble det produsert tauverk og vaiere.
ØVRE
BLÅSENBORG (1861) Øvre Blåsenborg går fra Pedersgata og opp til
Risbakken.
ØVRE
DALGATE (1861) Øvre Dalgate går fra Kongsteinsgata østover til
Tårngata.
ØVRE JÆRGATE (2006)
Gata ligger i Storhaug bydel og går fra Storhaugveien i nordøstlig
retning til Høgsfjordgata. Fram til 2006 var gateløpet en del av
Jærgata. Gata har fått navn etter Jæren.
ØVRE SJØVEIEN
(2004) Øvre Sjøveien ligger mellom Randabergveien og
Lindeveien.
ØVRE
STRANDGATE var den øvre av de to gamle Algader. Selve gateløpet
finnes inntegnet på U. F. Aagaards kart i fra 1726. Men eldre
tettbebyggelse var i denne gaten bare frem til eiendommen Bergene der
bl.a. lagmannen i Stavanger residerte. Nord for Bergene var det spredt
bebyggelse frem til Andasmauet. Områdene på oppsiden av Nedre
Strandgate ble for det meste liggende ubebygget til etter 1820.
Områdene mellom Bergene og Torget er sanert og har gitt plass for
forretningsgårder. Det er 1800-talls bebyggelse nord for Bergene som er
regulert inn i Gamle Stavanger.
ØYGARDSVEIEN Sunde.
Sidevei til Krossbergveien. Ødegård, Austerheim-gården ble etter
svartedauen nyttet som utmark og beitemark av bøndene på Sør-Sunde.
ÅKRAGATA
(1925) Åkragata går fra Krossgata i sørøstlig retning mot
Hidlegata. Oppkalt etter Åkra på Karmøy.
ÅMØYGATA
(1925) Åmøygata går østover fra Krossgata i retning mot
Horjegata. Åmøygata er oppstykket i flere ledd. Oppkalt etter Åmøy i
Ryfylke. Endring: Navnet Åmøygata er erstattet av Åkragata.
ÅRDALSGATA
(1918) går fra Nymansveien i nordøstlig retning til
Erfjordsgata. Oppkalt etter Årdal i Ryfylke.
ÅRHAUGVEIEN Sidevei til Kvernevikveien. Av Å (elv) og haug.
ÅSTA KONGSMORS GATE Madlamark. Ligger mellom Snorresgate og
Madlamarkveien. Åsta Gudbrandsdatter (970-1020) ble i sitt første
ekteskap med Harald Grenske mor til Olav den hellige. I sitt andre
ekteskap med Sigurd Syr ble hun mor til bl. a. Harald Hårdråde.
Kilder: John G. Johnsen og
Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon, Mesi Forlag as 2001.
Hans Eyvind Næss: Gamle Stavanger, Foreningen Gamle Stavanger 1998. Madla
historielag.
Stavanger kommune - gatenavnutvalget.
