Gatenavn i Stavanger

Jeg har også tatt med noen navn som er i vanlig bruk, men som ikke formelt er vedtatt i kommunale organer. En del gamle gatenavn som ikke lenger eksisterer, er også med. Årstallet i parentes angir tidspunktet for den kommunale navnedåpen, men flere navn er eldre enn det.

A.B.C. GATA (1861)
A.B.C. gata går et kort stykke nordover fra Nytorget, deretter et stykke østover, parallelt med 
Nytorget og så opp mot Nytorget igjen. Den består altså av tre deler; A, B og C.

A. BUDDES VEI (1964)
A. Buddes vei ligger i området opp fra den Tekniske fagskolen i Våland bydel. Jan Adolf Budde (1811-1906) var teolog og arbeidet som lærer i Kopervik på Karmøy.

ABELSTRAPPA (1912)
Abelstrappa går fra Niels Abels gate og ned til Paradisveien i Paradis. Den er oppkalt etter matematikeren Niels Abel.

                        Abelstrappa

ADJUNKT HAUGLANDS GATE (1968)
ligger i Eiganes og Våland bydel. Gata går fra Ytre Ringvei Vest i vestlig retning, dreier deretter nord til sammenløpet av av Øvre Stokkavei/Vestre Stokkavei/Christian Skredsvigs vei.

ADMIRAL CRUYS GATE (1903/1918)
Admiral Cruys gate går fra krysset Hjelmelandsgata og Avaldsnesgata i sørøstlig retning, med et avbrudd, fram til Egersundsgata. Gata er oppkalt etter den russiske admiral Cornelius Cruys, født i Stavanger 1655, død i St. Petersburg i 1727. Cruys het opprinnelig Nils Olsen, men han forandret navn da han arbeidet som tømmermann i Nederland. Der møtte han tsar Peter den Store som tok ham med til Russland for at han skulle bygge opp den russiske marineflåten.

ADMIRAL HAMMERICHS VEI (1954)
Admiral Hammerichs vei ligger like overfor Våland Kolonihager. Carl Hammerich (1888-1945) var dansk sjøoffiser, kontreadmiral og sjef for admiralstaben i 1940. Sammen med sin norske kone, Borghild, og andre norgesvenner utførte han under annen verdenskrig et storstilt hjelpearbeid for det okkuperte Norge.

ADOLPH TIDEMANDS VEI (1964)
Adolph Tidemands vei ligger på Stokka og fikk sitt navn i 1964.

ADVOKAT BERGS GATE (1954)
Advokat Bergs gate ligger på Eiganes og fikk sitt navn i 1954.
Gata fikk sitt navn etter advokat Kristoffer Bertram Louis Berg. Han ble høyesterettsadvokat i Stavanger i 1896, og han var byens ordfører i 1910. Gata er bebygd med ene- og tomannsboliger.

AGATHE BACKER GRØNDAHLS VEI (1961)
ligger på Stokka i Eiganes og Våland bydel. Gata går fra Ytre Ringvei Vest i nordøstlig retning, dreier nordvest til Edvard Griegs vei.

AGDERVEIEN (1968)
ligger i Hinna bydel. Gata går fra Hordaveien i nordv
estlig retning til Markveien.

AGENT KIELLANDS GATE (1882)
ligger på Våland. Gata går fra sammenløpet av Kong Carls gate/Cort Adelers gate/Rektor Steens gate i sørlig retning til Biskop Njåls gate. Gata er oppkalt etter agent Gabriel Schanche Kielland (1760-1821).

AJAXPARKEN (2011)
Parken ligger i Nykirkebakken i nærheten av St. Petri kirke.

AGNES MOWINCKELS GATE (1971)
Agnes Mowinckels gate ligger på Auglend og fikk sitt navn i 1971.

ALEXANDER KIELLANDS GATE (1934)
Alexander Kiellands gate ligger på Eiganes. Gaten fikk sitt navn i 1934.

ALKEVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. Alke, svømmefugl som tilhører alkefamilien. Oppholder seg for det meste av tiden på sjøen, er bare på land under rugingen. Ruger oftest i kolonier.

ALMENNINGSGATA (1861)
Almenningsgata går fra A.B.C. gata i nordøstlig retning ned til Rosenkildealmenningen og Verksgata.
En allmenning er et sted hvor alle kan ferdes fritt. Ordet ble også brukt om torg og åpne plasser hvor folk møttes.

                    Almenningsgata

ALVASTEINVEIEN
Revheim. Ligger mellom Revheimsveien og Krossbergveien. Alvene var opprinnelig avdøde personer i den norrøne folketroen. De holdt vanligvis til i berg, men kunne også være bosatt under jorden. Før kristen tid ble der ofret til bergfolket (alvene). Alvasteinen som veien har fått navn etter tyder på at denne steinen har vært et offersted.

AMALIE SKRAMS GATE
Amalie Skrams gate er på Hinna. Den fikk sitt navn i 1981.

ANDASMAUET

ANNE GRIMDALENS VEI (1968)
Anne Grimdalens vei ligger på nedre Stokka og går fra Gustav Vigelands vei ved Ica-butikken i sørlig retning. Den fortsetter som en sti over til en gren av Stokkabrautene. Gata er oppkalt etter den berømte skulptøren Anna Maria Grimdalen fra Grimdalen i Telemark og fikk sitt navn i 1968. Et eget Grimdalen-museum ble åpnet i Telemark i 1973.

ANTON BRØGGERS GATE (1970)
Anton Brøggers gate i Madlamark har hatt sitt navn siden 1970. Anton Wilhelm Brøgger (1884-1951) var professor i nordisk arkeologi. Han var ansatt som konservator ved Stavanger Museum i årene 1909 til 1913 og gjorde mye for å bygge opp samlingene ved museet. I tillegg har han gitt ut en rekke bøker og skrifter om arkeologiske emner.
Vikingskipshuset på Bygdøy skyldes i høy grad hans initiativ.

ARBEIDERGATA (1882)

Arbeidergata går fra Kjelvene i nordvestlig retning mot Øvre Banegate. I dette strøket bodde det hovedsaklig arbeidere ved reperbanene, vervene, sjøhusene og dokkene.

ARKEOLOGVEIEN
Gosen. Ligger mellom Sophus Buggesgate og Magnus Olsensgate. Etter de arkeologiske funn i bygda, kanskje spesielt jernaldergården.

ARMAUER HANSENS VEI (1954)
Armauer Hansens vei ligger i Våland bydel.
Gerhard Henrik Armauer Hansen (1841-1912) var lege og naturforsker. Han er mannen som med primitivt mikroskop og få hjelpemidler oppdaget leprabasillen.

ARNE RETTEDALS GATE (2014)
Gata strekker seg fra rundkjøringen ved Haakon VIIs gate og Hertervigs gate, forbi Folken og opp til Møllegata. Den erstatter tidligere Ny Olavskleiv. Navneskiftet blir iverksatt fra 4. januar 2014. Gata er oppkalt etter Arne Rettedal (1926-2001) som var sentral i utviklingen av Stavanger. Han var bystyremedlem i over 30 år, ordfører i Madla og Stavanger, samt statsråd i Willoch-regjeringen i 1980-årene. Rettedal var praktisk og løsningsorientert, og har fått mye av æren for at Stavanger ble valgt som Norges oljehovedstad. Han ble også utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs orden i 1993.

ASBJØRN KLOSTERS GATE (1903)

ASTRIDS GATE
Madlamark Sidegate til Kong Haraldsgate. Var gift med kong Tryggve Olavson, hun var datter av Eirik Bjodarskalle fra Obrestad. Etter at kong Tryggve falt kom hun seg i hemmelighet unna med alt det løsøre hun fikk med seg. Fosterfaren hennes, Torolv Luseskjegg fulgte og støttet henne under flukten. Under flukten fødte hun en sønn som hun kalte Olav etter farfaren. Sønnen ble siden Olav Tryggvarson. Astrid ble gift med en rik vikværing som het Lodin etter at han hadde kjøpt henne fri fra fangenskap. Astridsgate kan også være oppkalt etter søster til Olav Tryggvarson som ble gift med Erling Skjalgson fra Sola.


ASYLGATA (1861)
går fra Pedersbakken i nordlig retning til Hospitalgata. Gata er oppkalt etter Stavanger Asyl, populært kalt Petri asyl, et daghjem for barn, som ble opprettet av Stavanger Byselskap i 1844. Det første asylet lå i Asylgata 10 fram til 1898. Da endret det navn til St. Petri Børneasyl og flyttet til Lyder Sagens gate 9. I Asylgata lå det for øvrig flere religiøse forsamlingslokaler på 1800-tallet. Disse er senere blitt revet for å gi plass til de nye blokkene mot Klubbgata. Ordet "asyl" betyr et tilfluktssted, en trygg plass.

AUBEHAGEN
Sunde. Sidegate til Tassabekken. Ifølge Gunnar Skadberg har Aubehagen fått sitt navn etter nedstrandbuen Ola Olsen som via husmannsplassen Aubøhagen på Aubø i Sternarøy slo seg ned på Sunde i begynnelsen av 
1800-tallet og der fikk navnet Aubøen som siden ble forkortet til Auben.

AVALDSNESGATA (1903)

Avaldsnesgata går fra Niels Abels gate ved 
Paradis i nordøstlig retning til Lervigsveien. Den krysser Erfjordsgata med trappegang. Avaldsnesgata er en av de lengste gatene i Storhaug bydel. Den skjærer Storhaug i to fra Paradis til Lervig. Oppkalt etter Avaldsnes på Karmøy. Avaldsnes var en gammel kongsgård og var tidligere en egen kommune.


BADEHUSGATA (1882)
Badehusgata går fra Verven, i nordøstlig retning langs Badedammen til Ramslandsberget. Den er oppkalt etter et badehus som lå i Banavigå fram til 1850-årene. Senere ble det satt opp nytt badehus noe lenger øst i Strømsteinen.

BAKGATA (1882)
går fra Grensesteinsgata/kulverten ved Haugesundsgata i østlig retning mot Arbeidergata. Navnet har den antakelig fått fordi den er en trang, mindre gate som ligger mellom to breiere, nemlig Pedersgata og Øvre Banegate.

BAKERGATA (1861)

BAKKEGATA (1861)

BANAVIGÅ
ligger mellom Bekhuskaien og Strømsteinen. Navnet kommer av den store reperbanen som lå her på 1800-tallet.

BANEVIGSGATA (1882)
går fra Nedre Banegate i nordlig retning til Badehusgata og Badedammen. I gamle dager ble gata også kalt Breiagadå.

BERGELANDSGATA (1861)
Bergelandsgata går fra Nytorget ved St. Petri kirke mot sør til Birkelandsgata. Bergelandsgata var kjent for alle bedehusene sine. I en lang periode het gata Bergjelandsgata, sannsynligvis på grunn av den lokale dialektvarianten "bergjet".

BERGELANDSTUNNELEN (1989)
går fra Verksgata til Bergelandsbrua, Jernbanelokket og Kannikgata. Riksvei 509 går gjennom tunnelen.

BERGGYLTSTIEN (2004)
Gaten ligger på Skeie, Hundvåg.

BERGLJOTS GATE
Madlamark. Sidegate til Bjørnfarmannsgate. Datter av Håkon jarl, gift med Einar Tambarskjelve. Harald Hardrådes menn tok livet av både Einar og sønnen Eindride ca. 1050. Birgitta egget bymennene i Nidaros til hevn og Harald rømte fra byen.

BERGSMAUET
Det berget gaten har sitt navn etter, er  for en stor del sprengt bort i forbindelse med utretting og utvidelse av Nedre Strandgate. Som det går fram av følgende gamle beskrivelse, har dette berget gjennom århundrene vært et atskillig mer fremtredende trekk i bybildet enn det er i dag: "Fra Nedre Strandgate slynger sig i sydvestlig Retning under mangehaande Forhold en smal Gade, Smug eller Stræde. Den løber nedenfor, ovenfor og ved et stærkt fremtrædende Bjergstykke, og sees hidtil opført under det kun lidet bestemmende og i sig selv ubekvemme Navn: Gaden til Bjerget." Et karakteristisk trekk ved berget var det sprøytehus som sto lett synlig oppe på toppen i mange år.

BERNHARD HANSSONS GATE (1909)
Bernhard Hanssons gate ligger på Våland, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1909.

BIRGITTAS GATE
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien.

BIRKELANDSGATA (1898)
er fortsettelsen av Bergelandsgata i sørøstlig retning hvor den smelter sammen med Lyder Sagens gate. Oppkalt etter Peter Hersleb Graah Birkeland (1822-1913) som var prest i Frue menighet i perioden 1848-1858. Han gjorde en betydelig innsats  for å få bygget Frue kirke (Hetlandskirken). Birkeland tok også initiativ til at Hetlandsmarken, som besto av ukultivert lyngmark, ble stykket opp til mindre eiendommer for nydyrking og boligreisning. Birkeland ble senere biskop i Bergen.

BJERKREIMSGATA (1903/1909)
Bjerkreimsgata går fra Søilandsgata sørover mot kolonihagene i Rosendal. Oppkalt etter Bjerkreim i Dalane.

BJØRN FARMANNS GATE
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien. Kjøpmann Bjørn Farmann var sønn av Harald Hårfagre. Han ble av faren satt til underkonge på østlandet, han residerte på kongsgården Sem i Vestfold. Ifølge historien ble han drept av sin bror, Erik Blodøks etter en krangel der Bjørn nektet å utbetale skatter og avgifter til broren. Han døde omkring år 900, gjennom sin sønn Gudrød ble han stamfar til Olav den hellige.

BJØRNSTJERNE BJØRNSONS GATE (1954)
Tjensvollskråningen. Gata går fra Henrik Ibsens gate i sørøstlig retning til Ullandhaugveien. Gata fikk navnet i 1954, da også rekkehusene her ble oppført av Stavanger Boligbyggerlag.

BJAALANDSGATA (1971)
Bjaalandsgata går fra Bekkefaret kirke og østover mot Hillevåg. Gaten er kalt opp til minne om polfareren Olav Bjaaland (1873-1961) fra Morgedal i Telemark.

BLANCAS GATE
Madlamark. Sidegate til Madlamarkveien. Dronning Blanca av Namur (ca. 1315-1363) var gift med kong Magnus Erikson. Sommeren 1334 dro den 18 årige kongen med stort følge på frierferd til Namur i Belgia der hans valg falt på den jevnaldrene prinsesse Blanca. Han utstyrte henne fyrstelig og året etter kom den unge bruden til Norden, bryllupet sto høsten 1335. I morgengave fikk den unge dronningen i Norge store landområder og et slott. Blanca skal ha vært både vakker, klok og elskverdig. I 1339 fikk hun sin første sønn Erik som ble svensk konge, men han døde før faren. Året etter fikk hun sønn nummer to som ble Norges konge Håkon IV. Etter Eriks død bosatte hun seg fast i Norge og residerte på Tønsbergshus der hun døde kort tid etter sønnen Håkons bryllup med Margreta Valdemarsdatter av Danmark.

BLIDENSOLSTREDET
På flere av tomtene i gaten har det stått bolighus siden 1700-tallet. De små bygningene her nede var de ytterste langs Vågens strandside til ut på 1800-tallet. Som forbindelseslinje mellom sjøen og Blidensol (Øvre Strandgate 112) har her vært en vei eller sti allerede på 1600-tallet. Iallfall er forbindelseslinjen tatt med på U.F. Aagaards kart over Stavangers gateløp i 1726. Pga. at det eldre kildematerialet er vanskelig tilgjengelig, er det for tiden ikke mulig å foreta sikre dateringer på bolighus på Straen før 1767. Gården Blidensol som gaten har navn etter, ble sannsynligvis oppført i perioden 1720-1745. Den tilhørte familien Smith, en av de rikeste og driftigste kjøpmannsfamilier i Stavanger på den tiden. De fleste hus både i Blidensolstredet, Mellomstraen, Klausegaten og ytre del av Øvre Strandgate er bygget på tomter som først ble leiet, og senere kjøpt av Blidensols eiere.

BLÅSKJELLVEIEN (1968)
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Skeie går fra Muslingveien i nordøstlig retning og ender blindt. Gata fikk navnet sitt i 1968 og er bebygd med eneboliger.

BLÅTOPPVEIEN (1969)

Hillevåg bydel. Gata som ligger på Kristianslyst går fra Timoteiveien i nordvestlig retning til Finntoppveien.

BOKTRYKKER DREYERS GATE (1960)
Boktrykker Dreyers gate går fra Emmausveien i nordøstlig retning til Søilandsgata. Den er populært kalt Breivigsveien. Gata ble oppkalt etter boktrykkerfamilien Dreyer som eide et landområde her. Boktrykker Paul T. Dreyer Grafiske Anstalt i 1846. Sønnen Jacob (1861-1952) bygde opp bedriften til å bli en av de ledende grafiske bedrifter i landet. Dreyer holdt til i et stort bedriftsbygg i Bergelandsgata fram til 1970-årene. Da trykkeriet kom i vansker, kjøpte mange vanlige stavangerfolk aksjer for å redde bedriften. Virksomheten ble likevel avviklet i 1982, etter en mislykket nysatsing på Grødem i Randaberg.

BOLETTE WIESES GATE
Bolette Wieses gate går fra Avaldsnesgata i sørøstlig retning, forbi Nylund skole, til Nedstrandsgata. Den er oppkalt etter Bolette Sofie Wiese (1822-1913) som sammen med søsteren Johanne opprettet en ansett pikeskole som først holdt til i Nedre Strandgate og seinere i Laugmannsgata 7. Skolen eksisterte fra 1856 og fram til 1899. Bolette Wiese var skolens ledende kraft i 40 år, helt til 1896. Hun skal ha vært en sjelden pedagogisk begavelse. Da hun gikk av, fikk hun overrakt en diger sølvskål fylt med 4500 kroner i gull, som var samlet inn blant tidligere, og sannsynligvis takknemlige elever. Søsteren Johanne overtok styreansvaret de siste årene. Da skolen ble lagt ned i 1899, fortsatte de fleste elevene på Storms skole og Frøknene Rings skole.

BRATTEBERGGATA (1861)
går fra Øvre Banegate sørover til Høgsfjordgata. Gata stiger oppover på bratt berg, derav navnet. Stykket fra Øvre Banegate til Pedersgata ble kalt Siffersbakken i gamle dager.

                 Bratteberggata

BREIBAKKEN (1861)
går fra Kongsgata oppover mot Tårngata ved Frue kirke. Den nye veien opp bakken var forholdsvis brei etter datidens forhold.

BREIGATA
Breigata ble anlagt etter bybrannen i 1860. Navnet forteller oss at anleggelsen av denne gaten var et bevisst forsøk på å unngå en liknende katastrofe som den byen nettopp hadde vært gjennom. Til daglig skulle gatea gi godt rom til en stadig travlere ferdsel, men det bakenforliggende motivet, om at gata skulle avskjære ilden fra å spre seg med samme rasende hastighet som den grusomme natten i mars 1860, var det nok det viktigste ved denne nye anleggelsen.

BREIVIGSVEIEN
er et gammelt, uoffisielt navn på nåværende Boktrykker Dreyers gate.

BREIVIKSVEIEN (2002)
Storhaug bydel. Gata som ligger i Lervig går fra Ryfylkegata i sørøstlig retning til Søilands gate. Navnet ble vedtatt i 2002.

BRYGGERIVEIEN (2004)
Bryggeriveien starter ved Forusbeen og går i en ring rundt Ringnes Tou bryggeri.

BRYNHILDS GATE
Madlamark.

BRØDREGATA (1882)
går fra Asylgata og opp til Kongsteinsgata. Gata er oppkalt etter brødrevennene eller "Herrnhuterne", en religiøs menighet som vokste fram i byen i 1820-årene. Brødremenighetens forsamlingshus lå i Asylgata 6, populært kalt Duesalen etter forstanderen, Stephan Due.

BRØNNGATA (1861)
Eiganes og Våland bydel. Gata går fra Haugvaldstads gate i sørvestlig retning til Holbergs gate. Navnet som ble vedtatt i 1861 er etter en brannbrønn som lå i gata.

BUEGATA (1925)
går fra Fisterveien i nordøstlig retning til Karlsminnegata. Gata går i en bue, noe som sikkert er årsaken til navnet.

BUSENESET
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Skredbakka. Skjul for folk som ventet på skyssbåt. Kan også komme av den brede båt typen ”busse” som ble benyttet i middelalderen.

BYBRUA 

BYGGSTIEN
Revheim. Ligger i området som har navn knyttet til jordbruket, i dette tilfelle kornsorten bygg.

BØKKERSMAUET

BAADES GATE

                    Baades gate


CEDERBERGHS GATE (1918)
Cederberghs gate går fra Asbjørn Klosters gate i sørøstlig retning til Storhaug Allè. Gata er oppkalt etter malermester og kjøpmann Andreas Cederbergh (1792-1858). Cederbergh var en allsidig herremann. Han var "tracteur" og drev gjestgiveri og skjenkestue ved Arneageren. Her ble det fremført skuespill og arrangert politiske møter. Dessuten overtok Cederbergh den store, rødmalte reperbanen i Strømsteinen. Han var stortingsrepresentant fra Stavanger i 1830-årene, og han var også aktiv i kommunalpolitikken.

CHRISTIAN LOUS LANGES PLASS (2011)
Ligger på plassen mellom Rosenkildetorget og Torget/Tusenårsstedet.

CLENG PEERSONS VEI (1954)
Cleng Peersons vei ligger omtrent midt på Vålandstoppen mot Sentralsykehuset.

CLIPPERVEIEN (1953)
Gata ligger på Buøy og går fra Skipsbyggergata i nordvestlig retning langs administrasjonsbygningene til Rosenberg. Clipper er en betegnelse på en type hurtigseilende fartøy som har et særlig smekkert skrog, en spiss baug og et stort seilareal.


DALABREKKÅ (1937)
Dalabrekkå går fra Østre Ring opp til Dalaneveien. Stigningen er ganske bratt, derav navnet "brekkå". Ei brekka er et dialektuttrykk for en bratt skråning.

DALANEVEIEN (1937)
går fra Hellandsveien sørover i en bue rundt Varden på Storhaug. Veien er oppkalt etter distriktet Dalane i Sør-Rogaland.

DIGRANESVEIEN (1960)
går fra Rosenli i østlig retning mot Gandsfjorden.

DJUPADALSHAGEN (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

DJUPADALSKROKEN
Sunde. Ligger mellom Olsokhagen og Revheimsberget.

DJUPADALSTUNET (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

DJUPADALSVEIEN (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

DOKKGATA (1882)
går fra Pedersgata i nordvestlig retning til sjøen i Svankevigå. Navnet er knyttet til den dokken som ble bygd av Stavanger Støberi & Dok i siste halvdel på 1800-tallet.

DOKKSMAUET (1882)
går fra Støperigata i nordøstlig retning mot Spilderhaugvigå. Smauet går langs den gamle dokken til 
Stavanger Støberi & Dok.

DONEVIKTSIEN
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring. Viken der en hører drønnet (doningen) fra havet.

DONEVIKSTRAEN
Sunde. Ligger mellom Kvernevik Ring og Mjugbakken.


DONEVIKVEIEN
Sunde, sidevei til Donevikstraen.

DORYBAKKEN (1970)
Hundvåg bydel. Gata som ligger på Austbø går fra Hundvåg Ring Øst i østlig retning og ender som tursti mot friområdet ved Dragaberget. Gata fikk navnet i 1970.

DRAGABERGVEIEN (1995)
Gata er en boliggate som går fra Hundvåg Ring til Dorybakken. Navnet fikk gata etter det eldre stedsnavnet Dragaberget som er et høydedrag som ligger sørøst på Austbø, nord for Jadarholm. Hva Dragaberg betyr er usikkert, men sannsynligvis er det en betegnelse på formen på landskapet eller på seilingsforholdene i sundet mellom Austbø, Roaldsøy og Steinsøy.

DR. EYES GATE
lå nedenfor St. Petri kirke, der kjøpesenteret Stavanger Storsenter (Arkaden) ligger nå. Doktoren har fått en ny vei på Tjensvoll oppkalt etter seg, -som plaster på såret :-)

DRONNING MAUDS GATE
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongsmorgate og Astridsgate. Charlotte Mary Victoria 1869-1938. Norges Dronning fra 1905. Yngste datter av Edvard VII av Storbritannia og Irland, og Dronning Alexandra av Danmark. I 1896 ble hun gift med Prins Carl av Danmark, som senere ble Kong Håkon VII av Norge. Hun døde i England og båren ble ført til Norge. Det var den første kongelige begravelsen på norsk grunn siden 1380.

DRONNING RAGNAS GATE (1898)
Gata ligger på Våland, og går fra Hafrsfjordgata i sørvestlig retning til Johan Thorsens gate.

DRONNINGÅSEN (2000)
Gata ligger i Hinna bydel og er en boliggate som går fra Eikesetveien og i sørlig retning.

DUBERGET (1987)
Gata ligger i Hinna bydel og er en boliggate som går fra Godesetbakken i sørøstlig retning.

DUGANE
Sunde. Sidevei til Duganeveien. Betyr oppdyrket myr.


DUGANEKROKEN (1985)
Sunde. Sidevei til Duganeveien.


DUGANEVEIEN
(1985)
Sunde. Sidevei til Kvernevik Ring.

DYRETRÅKKET (1980)
Gata ligger i Gauselmarka og er en boliggate.

DYVEKES GATE
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. Datter av Sigbrit Willumsdatter. Traff Kongen i Bergen ca. 1507 og fulgte ham til Oslo hvor Kongen lot bygge et hus til henne. Fulgte siden med til Danmark hvor hun fikk bolig på Hvidøve og siden i en gård på Amager torv. Hun døde etter sigende av forgiftede kirsebær som hun fikk av Torben Oxe. Da Torben tilstod at han hadde strebet etter Dyvekes gunst lot Kongen ham dømmes og henrettes. Dyveke skal være begravd i Helsingør.


EGELANDSVEIEN (1960)
Egelandsveien går fra Emmausveien i nordøstlig retning opp til Egeland, høydedraget over Breivig. Den er oppkalt etter gården Egeland som lå her.

EGERSUNDSGATA
går fra Pølsesvingen i Paradis til i østlig retning til Nymansveien. Gata er oppkalt etter Egersund.

EIKÅSVEIEN (1970)
Gata ligger i Auglend og er en boliggate som går fra Øveråsveien i sørvestlig retning.

EKOFISKBAKKEN (1986)
Gata ligger i Tasta bydel og går fra Gjerdeveien til Tasta idrettspark.

EKREHAUGEN
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda. Eng som tidligere har vært åker.

EKREHØGDA
Sunde. Ligger mellom Sundeveien og Ekrestien.


EKRESTIEN
Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Ekrehøgda.


EKRESTUBBEN
Sunde. Sidevei til Revheimsveien.


ELLISIVS GATE
Madlamark. Sidevei til Grytingsgate.

EMMAUSVEIEN (1903)
går fra Nymansveien i østlig retning til Rosenli. Veien er oppkalt etter eiendommen Emmaus som presten Lars Oftedal kjøpte til sitt barnehjem.

ENDRE DAHLS GATE (1918)
går fra Storhaug Allè i østlig retning til Cederberghs gate. Gata er oppkalt etter kjøpmann og malermester Endre Dahl (1816-1885), en kjent kveker i Stavanger. Dahl var også veiinspektør, gårdbruker og medlem i bystyret. Han var medstifter i Stavanger Andelsmeieri (1874) og Stavanger Dyrebeskyttelse (1876). I Dahls hus i Hospitalgata 12 hadde kvekerne sin møtesal fra 1852 og helt frem til 1957. Endre Dahl hadde et landsted på eiendommen "Myren", hvor Alders Hvile ligger nå. Her hadde han en usedvanlig vakker og velstelt hage.

ENGVEIEN
Madlamark. Sidevei til Bjørnfarmannsgt.

ERFJORDSGATA (1909)
Erfjordsgata går fra Taugata i sørøstlig retning, med avbrudd, til Trafikkgata. Oppkalt etter Erfjord i Ryfylke. Endring: Erfjordgata er delt i to. Nordre del omnummereres, og den søndre del får eget navn: Nærbøgata.

ERICHSTRUPS GATE (1882)
Går fra Bergelandsgata østover til krysset Hjelmelandsgata og Saudagata. Gata er oppkalt etter Jens Erichstrup (1775-1826), amtmann i Stavanger i 1825. Han møtte på riksforsamlingen på Eidsvold i 1814 fra Lister amt. Erichstrup var også stortingsrepresentant i 1818, i 1821-22 og i 1824. Erichstrups gate 14 var opprinnelig bolig for soknepresten i St. Petri menighet. Seinere kjøpte skipsreder og konsul Sigval Bergesen bygget. Det ble påbegynt og ominnredet, og det ble deretter overtatt av sønnen, Sigval Bergesen d.y. Han hadde i mange år stavangerkontoret til rederiet her.

ERNST ASKILDSENS GATE
Madlamark. Ligger mellom N. Frafjordsgate og Hognesgate. Ernst Askildsen (1921-1945) fra Stavanger var 22 år da han kom med i motstandsarbeidet under krigen. Han og Magne Bakka hadde en satte opp en sender på øya ”Jerusalem” i Lutsivatnet, her sendte og mottok de opplysninger av stor betydning for de allierte. Våren 1945 ble senderen peilet inn av tyskerne og den 4. april ble de omringet av 280 mann. Etter intens skuddveksling ble Askildsen skutt mens Bakka ble tatt til fange. Året etter reiste hans kamerater en bauta over ham ved Lutsivatnet.

EVENTYRBRÅTET (2004)
Eventyrbråtet ligger mellom Auglendsveien og Ullandhaugveien.


FASANVEIEN
Madlakrossen. Ligger mellom Hubroveien og Stareveien. Fasan er en underfamilie av hønsefuglene, den hører sammen med Kalkuner og påfugler. Fasaner utmerker seg ved den lange kileformede halen. 

FIGGJOGATA (1903)
Figgjogata går fra Asbjørn Klosters gate i sørvestlig retning til Hjelmelandsgata. Den er oppkalt etter Figgjo ved Ålgård. Før var det vanlig å si "Figgensgate".

FINKLASMAUET (1927)
Finklasmauet åler seg smalt mellom Breigata og Øvre Holmegate, og fikk sitt navn i 1927. Likevel skulle det gå over 75 år før skiltet kom opp. Finkel Jakob Tobiassen ble født i 1817 på Egeland i Lyngdal prestegjeld. Han ble sjømann, men kom på et eller annet tidspunkt til Stavanger. I 1821 ble det født ei jente i Stavanger som fikk navnet Kirsten Olene Petersdatter, og hun ble gift med Finkel, trolig første halvdel av 1840-årene. For i 1845 fikk de sitt førte barn, en sønn. De fikk til sammen seks barn. De bodde i et av husene som var bygd opp igjen på Bakken etter den store bybrannen i 1860. Huset rommet fire husstander med til sammen 19 personer. Navnet Finkel var veldig vanlig i Lyngdal.

FISTERVEIEN (1934)
går fra Søren Berners vei i sørøstlig retning til Jelsagata. Den er oppkalt etter Fister i Ryfylke.

FJELDEHAGEN
Sunde. Sidevei til Olsokveien. Navn etter Fjelde som hadde garden sin her.

FJELLSMAUET (1893)
går fra Normannsgata rett inn i en bratt fjellskrent som fører opp til Kyviksmarkå, den gamle klokkergården i Hetland.

FJELLSTØLTUNET
Fjellstøltunet går i en ring mellom Fagerstølveien og Fjellstølveien.

FJELLSTØLVEIEN
Fjellstølveien går fra Nystølveien og mot vest, svinger sørover parallelt med Gamle Randabergveien og ender blindt.

FOREN
Madla. Foren kommer av myr eller våtlendt område, gjerne krysset av et vad eller en sti/vei. Ordet foren kommer av ford som er laget av verbet fera i betydningen føre over, sette over.

FORKLEIVA
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Skjalgsgate.

FRIHEIM
Krossberg.

FRODES GATE
Madlamark. Sidegate til Klovsteinsveien. Navn på flere konger i dansk sagnhistorie. Mest kjent er Leirekongene Fred Frode og Frode Fredegode av Skjoldunge ætten. Frode Fredegode var sløv i ungdommen, men ble vekket til dåd av nordmannen Eirik Målspake.

FRUE TERASSE (1918)
Frue Terrasse går fra Paradisveien, med et avbrudd, til krysset Hjelmelandsgata og Egersundsgata. Den er oppkalt etter Frue sokn, som var det gamle navnet på Hetland sokn. Tidligere var det Mariakirken, som lå ved siden av Stavanger Domkirke, som var soknekirke. Derav kommer navnet Vår Frue. Mariakirken ble senere rådstue, men ble revet i 1883.


GAMLE DUSAVIKVEIEN
Ligger i Dusavik.

GAMLE MADLAVEIEN (2010)
Del av Madlaveien.

GAMLE PRESTEVEIEN (2004)
Gamle Prestveien starter ved Øvre Sjøveien, svinger rundt seg selv og ender blindt.

GAMLE RYTTERSTIEN (2004)
Ligger i byggefeltet vest for Revheimsveien med innkjørsel fra Bråde.

GITLESMAUET (1882)
Gitlesmauet går fra Pedersgata 96-98 nedover til Øvre Banegate. Den skal være oppkalt etter Gitle husvasker, en gammel mann som bodde her i 1870-årene.

GJERDEBAKKEN (2008)
Ligger på Tasta.

GJERDESBERGET
Øvre Madla. Tverrvei til Madlatuå. Inngjerdet berg.

GJERDESTIEN
Madlasandnes. Sidevei til Madlasandnes.

GJERDETUNET (2008)
Går parallelt med Gjerdeveien på Tasta.

GJERDEVEIEN
Ligger på Tasta.

GJERDESVOLLEN
Madlasandnes. Sidevei til Madlasandnes.

GJESDALSGATA (1909)
går fra Emmausveien 16 nordover til Krossgata. Gata er oppkalt etter Gjesdal kommune.

                                     Gjesdalsgata

GJØSTEINS GATE (2004)
Gaten ligger mellom Eiganesveien og Klinkenberggata og var tidligere en del av Oscars gate.

GODALSTUNET (1994)
ligger mellom Dalaneveien og Østre Ring.

GODALSVEIEN (1937)
går fra Østre Ring i sørøstlig retning, skjærer Dalaneveien og ender opp mot Varden.

GOSENBAKKEN
Gosen. Sidevei til Gosenstien. Navn etter boplassen Jakob og hans familie fikk tildelt ved Nilen i Egypt, ifølge bibelhistorien.

GOSENHAUGEN
Gosen.


GOSENKROKEN
Gosen. Sidevei til Kristine Bonneviesvei.


GOSENLUND
Sidevei til Madlamarkveien.


GOSENMYRÅ
Ligger mellom Kristine Bonneviesvei og Madlamarkveien.


GOSENSTIEN
Ligger mellom Madlamarkveien og Grannes Terrasse.


GOSENSTUBBEN
Sidevei til Madlamarkveien.

GRENADERVEIEN
Øvre Madla. Har tilknytting til Madlaleiren. Grenader var opprinnelig særlig utvalgte fotfolk som skulle kaste håndgranater, det gikk senere over til å betegne infanteri-elitesoldater i sin alminnelighet.

GRENSESTEINSGATA (1861)
går fra Kjelvene ved Nedre Dalgate i nordvestlig retning til Pedersgata, hvor den avbrytes av kulverten over Haugesundsgata.

GRINDAGADÅ
var det gamle navnet til en del av Hospitalgata på 1800-tallet. Det skyldes at det var en grind på ei bru over Skolebekken. Dette var nærmest en "byport" i sin tid. Folk som bodde her, ble omtalt som "de som bodde ved grindå".

GRYTINGSGATE
Madlakrossen. Sidevei til Madlaveien. Kong Grytting kjempet mot Kong Harald og Guttorm i Orkdal og tapte. Kong Grytting ble tatt til fange og det meste av hans hær ble drept. Han gikk da i Haralds tjeneste og svor ham troskaps eden. Hele Orkdøla fylket ble lagt under kong Harald.

GRYTINGSKROKEN
Madlamark. Sidevei til Grytingsgate.


GRYTINGSTIEN
Madlamark Ligger mellom Grytingsgate og Rappveien.

GRÅGÅSVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Lomvikroken. Grågåsa tilhører gåseslekten, den ruger i Norge langs kysten fra Stavanger til Porsangerfjorden. Den holder vesentlig til på øyer og holmer. Vingespenn 41-48 cm. Vårtrekket er fra mars til mai, høsttrekket fra september til oktober. Under trekket flyr de i v-formasjon.

GUDRØDS GATE
Madlamark. Navn på to av Harald Hårfagres sønner. Den ene sønn av Harald Hårfagre og Dronning Gyda. Den andre sønn av Harald Hårfagre og finnekvinnen Snefrid, som ble oppfostret av skalden Tjodolf av Kvin. Han druknet utenfor Jæren.


GULNEBBVEIEN
Kvernevik. Ligger mellom Alkeveien og Isfuglveien.


GUNNHILDS GATE
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Bjørnfarmannsgate.


GYDAS GATE
Madlamark. Ligger mellom Grytingsgate og Rappveien. Gyda skal i følge sagaen være en datter av kong Eirik på Hordaland. Hun ble oppfostret hos en mektig bonde i Valdres. Den unge kong Harald (Hårfagre) fridde til henne og hun skal ha svart at hun bare ville gifte seg med ham dersom han la under seg hele Norge. Sagnet sier at det var det som fikk Harald til å samle Norge til et rike.


HAKLANGS GATE
Madlamark. Tore Haklang var sønn av kong Kjotve den rike fra Agder. Navnet Haklang fikk han da han hadde så lang kjake. Han var en stor berserk, han falt i slaget i Hafrsfjord.

HALVDAN SVARTES GATE
Madlamark. Ligger mellom Åsta Kongsmorsgate og Engveien. Den første kongen av den norske Ynglingeætten som kan sies å tilhøre historien. Han må ha vært født i første tredjedel av det 9 århundre. Han utvidet sitt Vestfoldrike langt oppover bygdene på Østlandet. Han var opphavet til Eidsivating loven. I følge sagaen var han far til Harald Hårfagre. Det er mange motstridene opplysninger om Halvdan Svarte, men de fleste er enige i at han kjørte gjennom isen på Randsfjorden og druknet.

HALVSMAUET
Halvsmauet gikk fra Nytorget mot brødregata.

HANS EGEDES GATE (1957)
Hans Egedes gate er en sidegate til Hjalmar Johansens gate, til høyre opp mot Auglend skole. Gaten fikk sitt navn i 1957.

HARALD HÅRFAGRES GATE (1882)
går fra Kjelvene, skjærer Spilderhauggata og Pedersgata og går ned til Nedre Banegate. Oppkalt etter kongen som samlet Norge til et rike, Harald Hårfagre (ca. 860 - 940).

HARALDSKROKEN
Madlamark. Sidegate til Kong Haraldsgate.

HARPUNVEIEN (1980)
ligger på Husabø i Hundvåg bydel. Gata går fra Ulsnesveien i nordøstlig retning, ender blindt, med gangvei til Vestalis vei.

HASIVS GATE (2012)
Hasivs gate går fra Emmausveien og nordover mot Ryfylkegata. Gata er oppkalt etter Halvor Karlo Sivertsen.

                                       Hasivs gate

                                           Foto: Øivind Ø. Berg

HAUGESUNDSGATA (1909)
går fra Verven i sørøstlig retning mot Steinhagen og Trafikkgata. Deler av Haugesundsgata ble opparbeidet av folk som ble sysselsatt gjennom det såkalte "Borgerlånet" i 1935. Gata er oppkalt etter Haugesund.

HAUGVALDSTADS GATE (1882)
går fra Tidegeielen i nordvestlig retning til Rosenberggata. Gaten er oppkalt etter haugianeren John Rasmussen Haugvaldstad (1770-1850).

                                Haugvaldstads gate

HAUKELIGATA (1898)
går fra Støperigata til Lyder Sagens gate. Haukeligata er avbrutt ved Ryfylkegata og Haugesundsgata, og mellom Nedstrandsgata og Storhaugveien. Den er oppkalt etter Haukelifjell som ligger mellom Røldal og Telemark.

HAVNERINGEN (1970)
Gateløpet går fra rundkjøringen ved Bergelandstunnelen i østlig retning til tunnelen under Pedersgata. Navnet Havneringen ble slettet av gatenavnutvalget i 2009.

HAVRESTIEN
Revheim. Ligger mellom Ragbakken og Ragveien. Ligger i området som har navn i forbindelse med jordbruket, i dette tilfelle etter kornsorten havre.

HAVØRNBRAUTENE
Kvernevik. Sidevei til Ørnaberget. Havørn kan oppnå et vingespenn på 2,4 m. Den er nesten utryddet over store deler av Europa og finnes bare i større antall på den skandinaviske halvøy, i Finland og Russland.

HEGREVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Tilhører storkefamiliens orden. Den holder til ved myrlendt terreng ved vann og sjø. Største utbredelse i Norge er på vestlandet. Er funnet rugende opp til Tjøtta.

HEILOVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Heiloen er på størrelse med en liten due og tilhører vaderne. Ruger på fjellet i Sør-Norge og på lavlandet fra Trøndelag og nordover. På Jæren har eller hadde vi jærheiloen som var til forveksling lik den vanlige heiloen.

HELLELANDSVEIEN (1937)
går fra Egersundsgata sørover til Dalaneveien. Veien er oppkalt etter Helleland i Ryfylke.

HELMER HANSSENS GATE (1951)
Helmer Hansen er den siste av mennene i Roald Amundsens følge til Sydpolen. Gata ligger på høyde med Ullandhaug skole, men ikke på samme side av motorveien som skolen.

HENRIK IBSENS GATE (1954)
Henrik Ibsens gate ligger i Tjensvollskråningen. Navnet ble vedtatt i 1954. Henrik Ibsen var født i 1828. Han var en banebryter for det moderne drama. Han hadde en suveren evne til å fange inn en menneskeskjebne i noen få replikker og gi skikkelsene liv på scenen. I 1851 ble han ansatt som regissør ved Det norske Theater i Bergen, og fortsatte som teatermann i hovedstaden noen år før han dro utenlands, der han med korte avbrudd bodde de neste 27 år. Blant de første historiske dramaene han skrev var ”Fru Inger til Østeraad” og ”Hærmenderne paa Helgeland”. Siden fulgte det samfunnssatiriske verket ”Kjærlighedens Komedie” og en lang rekke dramaer. Mange av dem vakte voldsom debatt, blant andre "et dukkehjem". ”Brand” og Peer Gynt” ble hans største scenesuksesser. Henrik Ibsen døde i 1906.

HERLAUGSBAKKEN
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien. Nord i Namdalen var der to brødre som var konger, Herlaug og Hrollaug. Da kong Harald kom med en hær mot dem lot kong Herlaug seg begrave i en stor haug , Hrollaug ga seg selv jarlsnavn og møtte kong Harald og ga ham hele sitt rike og gikk i hans tjeneste. Det kan også være en av mågene til Harald Hårfagre, sønn til Håkon Ladejarl som falt i slaget mot kong Solve Klove.

HESTNESSTRANDA
Hestnesstranda ligger på Hestnes og går fra Hestnesveien retning sørvest mot stranden.

HETLANDSGATA
(1861)

HESKESTADVEIEN (1941/1947)
går fra Dalaneveien i sørlig retning. Veien er oppkalt etter Heskestad i Dalane.

HESTAMARKÅ
er et gammelt navn på det som nå er Sven Oftedals plass. Her kunne tilreisende sette hestene sine fra seg i forbindelse med besøk på Hetland prestegård eller ved torghandel og markeder i byen.

HESTNESSTRANDA (2004)
Veien ligger på Hestnes og går fra Hestnesveien retning sørvest mot stranden.

HESTNESVEIEN
Revheim. Sidevei til Regimentveien. Neset der hestene beitet.

HIDLEGATA (1925)
Går fra Emmausveien sørover mot Åkragata. Oppkalt etter øya Hidle i Ryfylke.

HIMALAYA
Himalaya var tidligere en populær betegnelse på høydedraget som omsluttes av Jelsagata og Fisterveien.

HINNAKROKEN (1973)
Boliggate som ligger i Hinna bydel. Gaten går fra Hinnavågen i sørlig retning. En avstikker i østlig retning ender blindt.

HJALMAR JOHANSENS GATE (1954)
Hjalmar Johansens gate går på nord-og nordøst siden for Ullandhaug skole og er oppkalt etter polfareren Fredrik Hjalmar Johansen (1867-1913).

HJELMELANDSGATA (1937)
Går fra Erichstrups gate i sørøstlig retning mot Dalaneveien. Den er oppkalt etter Hjelmeland i Ryfylke.

HOGNES GATE

Madlamark. Tverrgate til Klovsteinsveien. Hogne var sønn av Øysteined den mektige. Han la under seg hele Hedmark Toten og Hadeland. Et annet sagn var om kong Hodne, far til Hild som ble bortført av Hedin Hjarrandason. Kong Hodne fulgte etter dem og det kom til kamp som varer evig. Hver dag sloss flokkene og dreper hverandre og hver natt går Hogne på slagmarken og vekker dem til ny strid. Dette kalles Hjardninges kampen.

HOMPEBAKKEN
Var et folkelig navn på Figgjogata fra krysset ved Admiral Cruys gate og ned til Hjelmelandsgata.

HORJEGATA (1957)
Går fra Åkragata parallelt nord for Nordre Ramsvigsvei. Den er oppkalt etter den lille, ubebodde øya Horje i Hidlefjorden. Før var det vanlig å skremme ungene med at "lensmaen på Horje" ville komme og ta dem hvis de var ulydige.

HOSPITALGATA (1950)
Går ned fra Laugmannsgata, krysser Klubbgata og går opp til krysset mellom Nytorget og Bergelandsgata. Den er oppkalt etter Hospitalet, en sosial institusjon som ble opprettet her i 1270-årene av kong Magnus og biskop Thorgils. En tidligere betegnelse på deler av gateløpet var Grindagadå.

HOTTAVIKHAGEN

Sunde. Sidevei til Hottavikstraen. Der en ropte (hotta) til hverandre etter båtskyss.

HOTTAVIKSTRAEN
Sunde. Sidevei til Buseneset.


HUBROVEIEN
Madlakrossen. Sidegate til Revheimsveien. Hubro er av ugleslekten, kalles også Bergugle. Vingespenn på 42-50 cm. Lever mest av smågnagere og ekorn.

HUSTUFTENE
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien.

HØGSFJORDGATA (1909)
Høgsfjordgata går fra Bratteberggata forbi St. Johannes kirke til Suldalsgata. Gata er oppkalt etter Høgsfjorden.

HØKKERGATA (1861)
Går fra Nedre Dalgate, skjærer Pedersgata og går ned til Verksgata. Den er oppkalt etter høkeryrket, et annet navn for kjøpmann. I Stavanger ble denne betegnelsen uttalt som høkker eller hykkar.

HØLEVEIEN (1937)
Går fra sammenløpet av Admiral Cruys gate og Egersundsgata i nordøstlig retning mot Jelsagata. Den er oppkalt etter Høle ved Høgsfjorden.

HÅBAKKEN
Madlamark. Ligger mellom Kong Haraldsgate og Skjalgsgate.

HAAKON SHETELIGS GATE
Madlamark. Sidegate til Sophus Buggesgate. 1877-1955. Norsk arkeolog og museumsmann født i Oslo. Utga sammen med andre diverse historiske tidsskrifter og bøker om norsk arkeologi, historie og kulturhistorie. Ble i 1952 utnevnt til æres doktor ved universitetet i Reykjavik.


HÅHAMMARBRAUTENE
Madlasandnes. Sidevei til Madlasandnes. Den høge hammaren, det høge berget.

HÅHAMMERLEITE
Sidevei til Madlasandnes.


IDSEGATA (1925)
Idsegata går i sørlig retning fra Buegata til Nedstrandsgata. Gata er oppkalt etter øya Idse i Strand kommune.

ISFUGLVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Alkeveien. Isfugl er en egen familie av råkefugler, har reir som regel i huler i steile jordskråninger. Er litt større enn en spurv. Lever av småfisk som den stupdykker etter. Forekommer i perioder på sørlandet og vestlandet.

ISLANDSGATA (1925)
Islandsgata går fra Krossgata vestover til Obrestadgata. Gata er oppkalt etter Island.


JAN PETERSENS GATE
Madlamark. Sidegate til Jernalderveien. 1887-1967. Jan Greve Thaulow født i Trondheim. Direktør for Stavanger museum fra 1923 til1958. Har gitt ut en rekke betydelige arbeider over arkeologi og historie, bl.a. Gamle gårdsanlegg i Rogaland. Han var også meget opptatt av vikingtiden, skrev doktoravhandling om norske vikingsverd.

JELSAGATA (1898)
går fra Vår Frues plass i sørøstlig retning til Fisterveien og Nymansveien. Den er oppkalt etter Jelsa i Ryfylke. Jelsagata 49 er et bemerkelsesverdig murbygg i jugendstil. Det ble oppført i 1910 og er tegnet av arkitekt Knud Øgreid.

                             Jelsagata


JERNALDERVEIEN
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien. Navn etter jernalderfunnene i nærheten.

JOHANNESGATA (1909)
går fra Suldalsgata til Erfjordsgata. I 1884 ble Petri menighet delt i to, og
Johannes menighet ble opprettet. Fra gammelt av hadde vi navnene St. Hans volden og St. Hans bekken i dette området. St. Hans er en variant av Johannes. Dermed var det naturlig å kalle den nye menigheten opp etter apostelen Johannes. Berentsens reperbane lå kloss inntil dette gateløpet helt fram til slutten av første verdenskrig.

JONSOKVEIEN
Sør Sunde. Sidevei til Olsokveien. Kirkelig høytids dag den 24. juni til minne om Johannes døpers fødsel, nattegudstjeneste før jonsok dag.

JORENHOLMSGATA (1861)
lå ved Jorenholmen.

JÆRGATA (1898)
Jærgata går fra Vikedalsgata i nordøstlig retning, med et avbrudd mellom Jelsagata og Storhaugveien, til Høgsfjordgata. Den er oppkalt etter Jæren.

JØTULVEIEN
Madlastø/Hestnes. Sidevei til Vikingveien. Jøtul eller Jutul er i nordisk folketro og mytologi et vesen med menneskeskikkelse, men med overmenneskelig størrelse og kraft. De kvinnelige jøtuler kaltes gyger. Jøtulene tålte ikke dagslys og ble til stein hvis solen skinte på dem.


KAISEGATA (1861)
Kaisegata går fra Pedersgata til Øvre Banegate. Gata har fått navnet sitt etter skipsbyggermester Knud Johannes Kaisen (1809-1902). Han bygde sin første båt bare 19 år gammel. Kaisen var en særdeles dyktig båtbygger, og han var en velstående mann. Men han var snill og naiv og lot seg utnytte av grådige spekulanter. Han mistet formuen sin og døde på fattigkirkegården. Likevel fikk han oppleve å få en gate oppkalt etter seg mens han levde.

KARELEN
Karelen var et navn som i en periode fra slutten av 1930-årene ble brukt om krysset Nymansveien og Trafikkgata. I hele mellomkrigstiden var dette et vanlig treffsted for ungdommer og arbeidsledige. Karelen er en del av Finland som ble annektert av Sovjetunionen i 1939. Mange kommunister i bydelen kom da i et dilemma; - skulle de forsvare nabofolket i Finland eller den nye, "arbeiderstaten" Sovjetunionen? Diskusjonene bølget visstnok særlig sterkt på hjørnet av Nymansveien og Trafikkgata.

KARI LOFTHUS GATE
Kari Lofthus gate ligger på Hinna. Kari Lofthus ble født i 1868 på Lofthus i Suldal. Det ordet som går på folkemunne, er ”snill”. Kari var kristen og blir ennå betegnet som en god person. Den populære damen var lærerinne på fulltid ved Jåtten skole fra 1907 til 1927. På småskolen underviste hun barn fra 1. til 3. klasse. Før den tid jobbet hun på Kvaleberg skole.

KARIKROKEN
Sidevei til Madlasandnes.

KARISTØ
Sidevei til Madlasandnes.

KARLSMINNEGATA (1893)
Karlsminnegata går fra Frue kirke og Kyviksmarka i sørøstlig retning til Buegata. Gata er oppkalt etter Carls Minde, en eiendom som en av Carl Petter Nymans sønner bygde på vestsiden av Nymansveien, der hvor St. Johannes barnehage ligger i dag.

KIELLANDSTIEN
Hafrsfjord. Sidevei til Skytterlagsveien. Etter Alexander Kielland som en tid drev Malde Teglverk (var kanskje mest kjent for sitt forfatterskap).

KIRKEBAKKEN (1882)
går fra Bergelandsgata til
Frue kirke. Det er trappeoppgang til Kongsteinsgata. Navnet er satt fordi bakken fører opp til kirken.

KIRKEGÅRDSVEIEN (1908)
går fra Lagårdsveien til Paradisveien, tvers gjennom Lagård gravlund.

KIRKESTIEN (1964)
går fra 
Kongsteinsgata til Langgata. Navnet har tilknytning til at dette var en ferdselsvei opp til Frue kirke. I dag kan vi si at den også leder til tre andre kirker, nemlig Metodistkirken, Domkirken og St. Petri kirke.

KJELVENE
er også navnet på en gate som går fra Bratteberggata/Høgsfjordgata.

KJOTVES GATE
Madlamark. Sidevei til Sulkesgate. Kjotve den rike, konge på Agder, far til Tore Haklang. I det store slaget i Hafrsfjord der kong Harald seiret og kong Eirik, kong Sulke og broren Sote jarl falt ble også Kong Kjotve slått. Han klarte å flykte opp på en holme, der det var lettere å forsvare seg, derfra flyktet han med resten av hæren, noen med skip, resten over Jæren.

KJØPMANN SCHANCHE JONASENS GATE (1965)
Kjøpmann Schanche Jonasens gate ligger i Schancheholen, og har hatt sitt navn siden 1965. Gabriel Schanche Jonasen var født i 1791 på Skeiane i Høyland. Han var kjøpmann i Stavanger og bodde på Skagen. Kona hans, Maria (datter av Ole Gabrielsen) kom fra den store Ullandhauggården, som ved farens død ble delt mellom tre søsken. Marias to brødre fikk hver sin Ullandhauggård, mens hun arvet Holen, som eiendommen het. Schanche Jonasen dyrket opp den store utmarken som hørte til Holen, slik at gården til slutt kunne fø om lag 30 kyr og fire hester. Han bygde også et stort vakkert hus ved Mosvatnet, men dette huset brant senere ned. Gården ble solgt og utparsellert, og fra 1934 ble navnet Holen forandret til Schancheholen. Hol var et alminnelig uttrykk på Jæren for en lav haug. Gabriel Schanche Jonasen døde i 1885.

KLAUSEGATEN
Før 1830-årene var det ikke noe gateløp her. Men på få år skjøt nye boliger opp i skråningen fra sjøen og på Blidensols marker, først på festetomter, siden som frikjøpt grunn. Gaten ble på 1800-tallet kalt Blidensolgaden, men pga. forvekslingen med Blidensolstredet fikk den i 1861 offisielt sitt nåværende navn "efter et Personnavn fra Stedet". Det var skipper og handelsborger Hans Christian Clausen fra Schlesvig-Holstein, som eide og bodde i Klausegaten 1 fra 1809 til 1843, som ga gaten navn.

KLOVSTEINVEIEN
Madlamark. Sidevei til Madlamarkveien. Har antakelig navnet etter en stor kløyvd stein som ifølge Arne Birkedal lå omkring der Hognesgata krysser Klovsteinveien. Steinen ble ifølge Rasmus Madla sprengt da noen ungdommer hadde fått "utlevert" noe sprengstoff etter tyskerne, Jonas Birkedal var en av dem som var med.

KLUBBGATA (1918)
Klubbgata går fra Kongsgata til Verksgata. Den ble anlagt så sent som i 1914. Men det siste stykket fram til Jorenholmen ble regulert på slutten av 1950-årene. Det eldste stykket ble også omtalt som "Klubbhavegaten". Gata er oppkalt etter "Det Stavangerske Klubselskab" som holdt til i et stort trehus her fram til 1915.

KLUNGLANDSVEIEN (1961)
Klunglandsveien er en liten sidegate nord for Egersundsgata.

KNUD HOLMS GATE (1882)
Knud Holms gate går inn av Olavskleiven ved Atlantic Hall. Navnet har gata hatt siden 1882. Knud Knudsen Holm var født i 1728. Han var fra Stavanger og var skipstømmermann av yrke. Han bodde på Valberget, i den tiden en uveisom klippe. Han sprengte seg en trygg vei gjennom denne klippen på egen bekostning. I 1771 festet han to løkker av den store Egenesmarken. Den ene av disse lå i området der Stavanger Klubselskabs hus ligger i dag.

KNUD KNUDSENS VEI (1987)
Knud Knudsens vei ligger på Mariero. Den går fra Nesflåtvveien i nordlig retning til Breiflåtveien. Les mer om Knud Knudsen her.

KNUD SØRNES VEI (1985)
går fra enden av Nymansveien østover mot sjøen. Den er oppkalt etter Knud Sørnes (1835-1918). Han het egentlig Knud Steinskog og kom fra Dirdalstraktene. I 1861 kjøpte han den nordlige delen av gården Asser stykket. Dette området ble kalt Sørnes, og familien tok gårdsnavnet som familienavn. På Sørnes ble det særlig satset på blomster og grønnsaker. Knud fikk kallenavnet "Nebe-Knud". Det er fortsatt gartnerivirksomhet her.

KOMPANI LINGES VEI
Nedre Madla. Ligger mellom Regimentveien og Revheimsveien. Martin Jensen Linge 1894-1941 født i Nordal var skuespiller og offiser. Befalskolen i 1915, fenrik i 1918, ulønnet løytnant i 1925, kaptein i 1940. Deltok som kompanisjef i krigen i Norge, ble såret og evakuert fra Åndalsnes sammen med britiske tropper. Organiserte i England en spesialavdeling, "Norwegian Independent Company" populært kaldt Kompani Linge. Han falt i et tokt mot Måløy i desember 1941.

KONG HARALDS GATE
Madlamark. Tverrgate til Madlamarkveien. Kong Harald (Hårfagre) ca. 860-940, sønn av Halvdan Svarte og Ragnhild (Sigurdsdatter). Kong Harald blir regnet som grunnleggeren av Kongeriket Norge etter slaget i Hafrsfjord.

KONG OSCARS GATE (2004)
Gaten ligger mellom Henrik Steffens gate og Stokkaveien og var tidligere en del av Oscars gate.

KONGSGATA (1861)
går fra Klubbgata til Lagårdsveien. Før i tiden var dette en del av Lagårdsveien. Carl Lous sier i sin "Cicerone" fra 1868 at -"dens nye Navn, Kongsgaden, kommer neppe nogensinde i Hævd".

KONGSTEINSGATA (1861)

KONGSTEINSSMAUET (1882)
går fra Kongsteingata 15-17 i vestlig retning.

              Kongsteinssmauet

KOPARVIKSGATA (1909)
går sørover fra Søilandsgata til Emmausveien. Den er oppkalt etter Kopervik på Karmøy.

KORNSTIEN
Revheim. Sidevei til Plogveien. Ligger i området som har navn etter jordbruket.

KORPORALSTUBBEN
Øvre Madla. Sidevei til Sersjantsvingen. Har fått navnet i tilknytting til militærleiren på Madla. Korporal er den laveste befalsgrad i hær og flyvåpen.

KORTEGATA (1898)
går fra Lyder Sagens gate til Birkelandsgata. Det overrasker vel ingen at gata er forholdsvis kort.

KRISTINE BONNEVIES VEI
Ligger i Gosen. Sidevei til Madlamarkveien. Kristine Elisabeth Heuch 1872-1948. hun ble professor i zoologi i 1912 som landets først kvinnelige professor. I 1946 ble hun Ridder av St. Olavs orden.

KRONPRINSESSE MARTHAS GATE (1972)
Ligger i Madlamark, og dette navnet ble vedtatt i 1972.
Sidegate til Åsta Kongsmorsgate. Märtha Sofia Lovisa Dagmar Thyra (1901-1954) var opprinnelig prinsesse av Sverige. Hun giftet seg i 1929 med sin fetter, daværende kronprins Olav av Norge. I 1940 reiste hun med sine barn til USA, der hun etter invitasjon fra president Roosevelt bodde under hele krigen. I krigsårene foretok hun mange reiser og var en utmerket talskvinne for Norges sak. Som dronning Sonja var også kronprinsesse Märtha sosialt interessert. I juni 1945 vendte hun tilbake til Oslo sammen med kong Haakon og sine tre barn.

KROSSBERGVEIEN
Krossberg/Sunde. Ligger mellom Revheimsveien og Friheim. Har navnet etter et gammelt kors fra vikingtiden som sto på en høyde ikke langt fra Hålandsvatnet. Korset er ødelagt og fjernet, noen rester skal være på Stavanger museum. Madla historielag sto bak reisningen av et nytt kors som ble reist der en antok at det gamle sto.

KROSSBERGKROKEN
Sidevei til Krossbergveien.

KROSSGATA (1909)
Krossgata går fra Midjord stadion med enkelte avbrudd fram til Ryfylkegata. Den har et buktet løp, og mange har trodd at gata fikk navnet fordi den går i -"kross og kragje". Men det er mer sannsynlig at gata er oppkalt etter det gamle gårdsbruket, Krossen, som tidligere lå i dette området. Gårdshuset har i dag adressen Taljegata 34. Endring: Krossgata er delt i tre separate løp, som nå får flg. navn: Krossgata, Islandsgata og Midjordgata.

KRYKKJEVEIEN
Kvernevik tverrvei til Svartbakveien. Krykkja er av måkeslekten på størrelse med en due. Vingespenn 30-33 cm. Holder mest til i nordlige enger, lever av fisk og andre små sjødyr som krill. Ruger i fuglefjell ut mot havet. Den største kolonien var i Porsangerfjorden.

KVERNEVIK
Kvernevik. Har navnet etter kverna som stod ved bekken som kom fra Hålandsvatnet.


KVERNEVIK RING

Ligger mellom Revheimsveien og Kverneviksveien.


KVERNEVIKSVEIEN
Ligger mellom Revheimsveien og Randaberg.

KVITSØYGATA (1903)
Kvitsøygata går fra Johannesgata i nordøstlig retning mot Lervigsveien. Den er oppkalt etter Kvitsøy.

KYVIKSVEIEN (1941/47)
går fra toppen av Store Skippergate til Karlsminnegata. Oppkalt etter Knud Kyvik (1828-1916) som virket som lærer ved Hetland skole og klokker i
Frue kirke i mange år, fram til 1908. Han var visstnok også en fremragende kirkesanger.


LANGGATA
Langgata går fra Fisketorget og Fiskepiren oppover og sørover til Saudagata. Gata var forholdsvis lang, derfor fikk den dette navnet.

LARSOKVEIEN
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokveien. Har fått navnet etter den katolske helgenen St. Laurentius som levde omkring år 250 etter Kristus.

LAUGMANNSGATA

LEIF DIETRICHSONS GATE (1956)
Leif Dietrichsonsgate ligger ved høyblokkene på Saksemarka.

LERVIG
er en liten vestvendt sidegate til Lervigsveien.

LERVIGSTUNET
er parken som ligger mellom Avaldsnesgata, Kvitsøygata og 
Ryfylkegata.

LERVIGSVEIEN (1903)
går fra Avaldsnesgata til 
Ryfylkegata.

LINDØYGATA (1925)
Lindøygata går fra Nymansveien i østlig retning til Hidlegata. Gata er oppkalt etter Lindøy, som ligger ute i fjorden mellom Vassøy og Hellesøy.

LITLE SKIPPERGATE (1861)
går fra Pedersgata ned til Verksgata. Navnet har sitt opphav i skipperyrket. I tidligere tider bodde det både seilskuteskippere og sildeskippere i dette strøket. De som førte skip i utenriksfart hadde særlig høg status. De markerte gjerne sin posisjon i forhold til sildeskippere med å gå i flosshatt og med silkeskjerf.

LOMVIVEIEN
Kvernevik. Sidevei til Lomvikroken. Lomvi er av alkefamilien, litt større enn en alke. Vingespenn ca 20 cm. Ruger i store kolonier i fuglefjell, lever av fisk, krepsdyr og muslinger.

LOMVIKROKEN
Sidevei til Kvernevik Ring.


LONGEBAKKE
Gimle. Sidevei til Ragbakken.

LUNDEBAKKEN (2004)
Lundebakken. Gaten ligger på Lundsneset, Hundvåg

LUNDESVINGENE (2004)
Gaten ligger på Lundsneset, Hundvåg.

LYDER SAGENS GATE (1903)
går fra Vaisenhusgata i sørlig retning til Avaldsnesgata. Den er oppkalt etter Lyder Christian Sagen (1777-1850), forfatter og skolemann fra Bergen. Lyder Sagen kom til å spille en betydelig rolle i Bergens kulturliv. Rektor Mandius Berntsen skriver at-"denne meget skattede ungdommens opdrager - gjorde sig fortjent som støtte og forsyn for alle unge menn som i en eller annen retning røbet talent".

LYSEFJORDGATA (1898)
går fra den nordøstlige enden av Saudagata sørøstover til Buegata. Den er oppkalt etter Lysefjorden.

LØVDAHLS GATE
Løvdahls gate har sitt navn etter tollkasserer Ole Løvdahl (1782-1851). Å være tollkasserer kvalifiserte ikke i seg selv til å få en gate oppkalt etter seg, men Ole Løvdahl etterlot seg et høyt antall legater og det var dette som gjorde at man fant det riktig å kalle en av Vestre platås sentrale gateløp opp etter tollkassereren. Løvdahl som var fra Lyngdal, var nemlig en meget rik mann. Han giftet seg aldri, men bodde sammen med sin husholderske på eiendommen Nedre Strandgate 25 som mange i dag forbinder med tidligere ”Skjenkestuen” (I dag heter stedet Gnu). Da Løvdahl døde i 1851 ble han begravet på Lagård gravlund sammen med sin kjære husholderske.

LØWOLDS GATE
Oluf Andres Løwold (1747-1836) er opphavsmannen til Løwolds gate. Løwold var byfogd i Stavanger fra 1792-1828. I tillegg til å være byfogd var han også dommer, notarius publicus, politimester og skifteforvalter. I sin tid var Løwold den udiskutable ledende utøver av den lokale administrasjonen.


MADLAFOREN
Ligger mellom Madlaveien og Stokken. Navneforsker Magnus Olsen mener at navnet har sin opprinnelse i et indueuropisk språk fra bronsealderen. Tolkingen er usikker men har trolig med muld/moll å gjøre, kan ha sammenheng med moreneryggen som skjærer gjennom gården. De eldste skriftformene, Mollum fra 1298, Mallar fra 1347, Malla fra 1355. Malde kom i 1610. Navnet Madla finnes også i India, Bangladesh og i Dhaka.

MADLAFORKROKEN
Sidevei til Madlaforen.

MADLALIA
Sidevei til Madlaveien.


MADLALIA TERRASSE

Sidevei til Madlalia.

MADLALIBRÅTET

Sidevei til Madlamarkleitet.

MADLAMARKLEITET
Sidevei til Madlamarkveien.


MADLAMARKVEIEN
Madlamark. Ligger mellom Madlaveien og Gosen.


MADLASTØ
Øvre Madla. Sidevei til Regimentveien. Madlastønå er et tradisjonsrikt navn som er knyttet til ferdselen som her gikk ned til stønå hvor en kunne få skyss over Hafrsfjord.


MADLASANDNES

Ligger mellom Regimentveien og Madlasandnes.

MADLASTOKKEN

Ligger mellom Madlaveien og Madlaforen.

MADLATUÅ

Ligger mellom Madlasandnes og Gjerdesberget.

MADLAVEIEN
Går fra Stavanger til Grannes.


MADLAVOLLKROKEN

Sidevei til Madlavollveien.

MADLAVOLLVEIEN
Ligger mellom Jernalderveien og Skjalgsgata.

MAGNUS OLSENS GATE
Madlamark. Tverrgate til Arkeologveien. Magnus Bernhard 1878-1963, norsk filolog født i Arendal. Amanuensis ved Universitetsbiblioteket 1899, cand. mag. med innstilling 1903, universitetsstipendiat 1904. Professor i gammelnorsk og islandsk språk og litteratur. Var elev av Sophus Bugge. Oversetter av gamle og nye runer.

MALTHAUGBRAUTENE
Sør Sunde. Sidevei til Syftesokkbakken. Navnet tyder på at der har vært dyrket malt eller korn der.

MALTHAUGKROKEN
Sidevei til Syftesokkbakken.


MALTHAUGSTUBBEN
Sidevei til Malthaugsvingen.


MALTHAUGSVINGEN
Ligger mellom Tasabekken og Syftesokkbakken.


MARGRETES GATE
Margretes gate ligger i Madlamark, og dette gatenavnet ble vedtatt i 1972.
Sidegate til Rappveien. Margrete Valdemarsdatter (1353-1412) var dronning av Norge, Sverige og Danmark og grunnlegger av Kalmarunionen. Hun ble senere kalt Fredkolla (fredskvinne).

MELLOMGATA (1882)
Mellomgata går fra St. Hansgata til Bøkkersmauet, parallelt mellom de to hovedgatene Pedersgata og Verksgata.

MELLOMSTRAEN
Gaten fikk sitt navn i 1861. Den ender i Blidensolstredet i nord og Bergsmauet i sør. Tidligere gikk den under "det ubekvemme navn: Øvre Strandens Nygade". Før 1831 var her åpen mark, men så skjøt det på 5-6 år nye boliger i været på de ledige arealer, og et nytt gateløp ble dannet. Mellomstraen representerer med sin brolegning og sine "gasslykter" og flere restaurerte boliger 1960-årenes første fase i utviklingen av konkrete rehabiliteringsarbeider i Stavanger.

                      Mellomstraen

MICHAEL BERENTSENS GATE (1918)
går fra Asbjørn Klosters gate til Avaldsnesgata. Gata er oppkalt etter skipsreder Michael Berentsen (1812-1903), som også hadde store eiendommer på Storhaug. Berentsen opprettet i 1904 et legat for "verdig trengende". Boligen hans, "Michael Berentsens Minde", har nå adresse 
Asbjørn Klosters gate 15.

MIDTRE DALGATE (1861)
går fra Kongsteinsgata i østlig retning til Tårngata. Alle de tre dalgatene har sammenheng med den gamle "St. Pedersdalen" eller "Persdalen".

              Midtre Dalgate

MIKKELSMESSVEIEN (1966)
Sør Sunde/Revheim. Sidevei til Djupedalskroken. Har navnet etter erkeengelen Mikael, Han var en av de fremste av den katolske kirkens himmelske åndevesener.

MIMARUDLÅ
Sør Sunde. Sidevei til Revheimsveien. "Midmorgen", når sola står over denne rullesteinshaugen var det tid for frokost.

MISJONSMARKA (2008)
Området hvor Misjonshøgskolen ligger.

MISJONSVEIEN (1925)
Går fra Stokkaveien til sammenløpet av Solandsbakken og Randabergveien.

MJUGBAKKEN

Nord Sunde. Sidevei til Mjughøyden. Avledet av "njug", fjelltopp.

MJUGHAUG TERRASSE

Sidevei til Donevikstraen.

MJUGHAUGKROKEN
Sidevei til Kvernevik Ring.


MJUGHAUGLIA

Sidevei til Mjughaug Terrasse.

MJUGHØYDEN
Ligger mellom Kvernevikveien og Traneveien.


MOLKEHOLEN
Madlakrossen. Sidevei til Madlamarkveien. Holen gl. n. en rund høyde. Amdal hadde gård der og de melket kyrne på en liten forhøyning bak fjøset, derav navnet Molkeholen.


MØLDALSVEIEN
Madla. Ligger mellom Revheimsveien og Ragbakken. Navn etter kvernene som sto her.


MÅKEBERGET
Kvernevik. Sidevei til Kvernevik Ring. I Norge er følgende åtte måkearter kjent: Dvergmåke, Hettemåke, Fiskemåke, Gråmåke, Sildemåke, Svartbakk, Blåmåke og Grønnlandsmåke. Følgende slekter er kjent i Norge: Sabinemåker, Rosenmåker, Måker, Krykkjer og Ismåker.


MÅKEVEIEN
Tverrvei til Svartbakveien.

2015©Erling Jensen

Kilder:
John G. Johnsen og Gunnar M. Roalkvam: Storhaug Bydelsleksikon, Mesi Forlag as 2001.
Hans Eyvind Næss: Gamle Stavanger, Foreningen Gamle Stavanger 1998.
Stavanger byleksikon. 2008. Wigerstrand Forlag, Stavanger.
Stavanger kommune - gatenavnutvalget.
Madla historielag.

Gatenavn N - Å



Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com