Verksgata


Verksgata i 1910. Foto: Ukjent.

Verksgata går fra Klubbgata østover til sammenløpet av Nedre og Øvre Banegate. I en kort periode i begynnelsen av 1700-tallet, fra 1709-1722, lå et salpeterverk i dette området, og dette verket ga først navn til området og deretter til denne gaten. Navnet ble vedtatt i 1861.

Sjøhusene i Verksgata hadde direkte adkomst til sjøen helt fram til 1970-årene. Da ble det iverksatt store utfyllingsarbeider, og det ble anlagt vei og kaianlegg foran sjøhusrekken. De fleste sjøhusene ble reist i første halvdel av 1800-tallet og huset flere av byens store sildeeksportører. Seinere ble mange av dem overtatt av hermetikkindustrien. En av byens største smørfabrikker holdt i mange år til i Verksgata 40-42.
Parkeringsplassen mellom Magasinblaa og Fiskepiren er et resultat av storbrannen i Verksgata natt til 4. januar 1980. Da ble halvparten av husene og sjøhusene totalskadet. Verdier for nærmere 20 millioner kroner gikk tapt.

Handelshuset P.V. Rosenkilde & Søn hadde et verft ved Verksgata, innenfor den nåværende Fiskepiren. Her ble det bygd 14 store seilfartøyer i årene fra 1840 til 1875.


Denne butikken lå i Verksgata 11, og innehaveren var Peder Christian Ugelie. Foto: Ukjent.

Relaterte lenker:
Bispekafèen
Piren pub
Verksgata 31

2015©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com