Skansen


Skansekaien i 1887. Foto: Ukjent

Tekst: Erling Jensen
Skansen var tidligere et festningsanlegg og sjøforsvar for Stavanger by. Man antar at det var nederlenderen Jan Marselius som bygde Skansen mellom 1643 og 1648.

Det var
tidlig på 1600-tallet at Lensherre Jørgen Kaas sto bak byggingen av Stavangers første batteri, Blokkhuset på Koholmen. Koholmen lå på Holmen og fikk sitt navn da byborgerne brukte stedet som beitemark for kuene. Det var krigstiden i første halvdel av 1600-tallet som gjorde at man bygde forsvarsverkene på Blokkhuset. I disse årene fikk Blokkhuset 17 kanoner. Blokkhuset var bygd av solide tømmerstokker, hadde skuddsikkert tak og smale skyteskår for geværer i veggene. Utover på 1600-tallet forfalt Skansen og Blokkhuset.

I 1691 ble kjøpmann Jørgen Thommesen stevnet for å bruke kongens vakthus til trankoking. Han ble frikjent fordi vakthuset på Skansen var forfallent og «intet at akte». Den nordiske krigen som brøt ut i 1709 gjorde at man gjenoppbygde Skansen. Det ble bygd 19 favner ny steinmur, og vollene ble utbedret. I 1733 ble Skansen reparert i forbindelse med kong Christian VI`s besøk den 18. august dette året. Da kongen gikk i land i Vågen, paraderte et kompani fra borgerskapet, og det ble avfyrt 27 skudd fra Skansen. Skansehuset ble gjenreist og kanonene fikk skikkelig underlag.

I 1773 søkte byfogd Søren Schiøtz riksstyret om nye kanoner på Skansen. Han ba også om en fast garnisjon på 50 mann, primært for å kunne stagge opptøyer blant Stavangers  innbyggere. Foranledningen var at 200 mann i byen hadde gjort opprør mot byfogdens krav om utpanting for å få inndrevet ekstraskatten for 1770 og 1771.

Forsvarsarbeidet lå imidlertid nede inntil 1801, da Skansen ble utbedret under ledelse av kaptein Anton Wilhelm Sceel. Den fikk nå ca. to meter høye jordvoller, og batteri ved sjøkanten. Hovedbatteriet fikk navnet Prøvesteinen, mens det som lå ved sjøkanten, ble kalt Hjelperen. I 1806 ble Skansen utstyrt med 12 tolvpunds-kanoner.

Etter det engelske angrepet på København i 1807 fortsatte utbedringen av de to batteriene. Et nytt batteri med tre tolvpundere og ti sekspunds-kanoner ble opprettet ute på Kalhammerodden.

Christian Magnus Zetlitz, som var apoteker og bror av presten og dikteren Jens Zetlitz, var sjef ved Prøvesteinen og Hjelperen. Zetlitz ble assistent av premierløytnant Knobbe og sekondløytnant Jacob Kielland, 12 underoffiserer og 138 fotfolk.

Både på Skansen og Kalhammeren ble det under krigen mot England holdt vakt dag og natt. Tastaveden, Randabergfjellet, Ullandhaug og Tananger ble igjen utkikkssteder.

I 1807 ble det to ganger  avfyrt skarpe skudd mot innløpende skip, men begge ganger viste det seg å være falsk alarm. Første gang var det et dansk handelsskip og andre gang et russisk handelsskip. Det var Kalhammer-batteriet som avfyrte to skarpe skudd rett foran baugen på det russiske skipet som en advarsel. Da skipet ikke ga tegn til å gi seg, ble det avfyrt to nye skudd, og det ene traff stormasten så den gikk i to. Man trodde at skipet var en fregatt, men det viste seg å være et fredelig handelsskip. Kilder forteller at den norske losen ga artilleri-kommandanten det glatte lag etter hendelsen.

Batteriene ble i 1810 lagt under distriktskommandøren, oberstløytnant Christian Ditlev Adolph Arenfeldt i Kristiansand. Skansen var bemannet med soldater siste gang i 1831. Fra midten av 1800-tallet, da det ble vanlig å feire 17. mai, foregikk feiringen på Skansen til salutt fra festningens kanoner. Også kongens fødselsdag ble feiret med salutt fra kanonene. Innen 1860 var Skansens batterier fjernet.

Skansen måtte vike plassen for kaianlegg, og en tid tjente Skansens rustne kanoner som fortøyningspåler både på Skansekaien og andre steder. Festningsanlegget ble nedlagt i 1871 og området deretter utjevnet. I 1873 ble det besluttet å bygge kai på Skansen. Det er trolig noen av kanonene fra batteriene Skansen eller Kalhammeren som i dag står ved Stavanger brannstasjon, ved Valberget og Natvigs Minde.

2016©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com