Kjeringholmen


Foto: Statsarkivet i Stavanger.

Tekst: Erling Jensen
Kjeringholmen ligger i Stavanger og var opprinnelig to små holmer som lå i havnebassenget mellom Børevika og Jorenholmen. Det er ikke kjent når de to holmene ble forbundet med utfyllinger.

Gatenavnkomitèen har bestemt at stedsnavnet skal skrives med èn r. Begrunnelsen er at navnet kommer fra tjære, og at stedet ble brukt til bl.a. tjærebreiing av båter. Det ligger også andre teorier bak navnet; En kjerring eide en gang holmen. På holmen satt kjerringene og ventet på at mennene skulle komme hjem fra sjøen. Kjerring var også en vanlig betegnelse på skjær.

Kjeringholmen lå ute i sjøen fram til ca. 1860. På denne tiden ble holmen landfast og fikk et bryggeanlegg. Fram til 1890-årene var Kjeringholmen møteplass for byens befolkning. Ytterst på holmen var det godt utsyn til innseilingen og havnetrafikken i Byfjorden. Holmen var også møteplass for sjøfolk som tilbød fløtt eller arbeidskraft. Også vaskekjerringer tilbød vask og bleiking av klær. Kjøpmennene i Stavanger brukte Kjeringholmen som byens første åpne børs.

I godt vær kunne en se nesten helt til Skudenes, og det var også en av grunnene til at tollvesenet bygde en vaktbod på holmen. I 1780-årene ble holmen kjøpt av handelshuset Ploug & Sundt som hadde ankringsplass og
skipsverft her. Handelshuset sysselsatte mer enn 50 personer. Flere store seilskip ble bygd på verftet, blant annet den kjente Imperator som av mange ble regnet som nordens vakreste seilskute. Det første skipet som gikk av stabelen fra Kjeringholmen var briggen Henricha Maria som ble bygd i 1782.
Det siste skipet som ble bygd på Kjeringholmen var skonnertbriggen Norden i 1880. Kort tid etter gikk også handelshuset Ploug & Sundt konkurs. Kjeringholmen ble etter konkursen overtatt av tollvesenet. Senere ble verftsområdet brukt som kulltomt.


Kjeringholmen ca. 1890/1900. Foto: Stavanger Byarkiv

Da det første tivoliet kom til Stavanger i 1840-årene, hadde det tilhold på Kjeringholmen. I 1880-1890-årene var det store festligheter i markedstiden om høsten. Her var karuseller, skytebaner, gjøglere og salgsboder. Klovnen Møbius, sverd- og flammeslukeren Be-Ne-Zaid, slangedronningen Alexsandrowna, den eneste levende havfrue og andre berømtheter var her. Også Tykke-Mina som kunne bære fire mann på sin barm var på Kjeringholmen.

I 1900 vedtok bystyret at Stavanger kommunale Slagtehus skulle anlegges på Kjeringholmen. Begrunnelsen var at stedet lå gunstig til for bønder som kom med slakt fra Ryfylke. I 1902 sto slakteanlegget ferdig oppført, i første omgang med en spesialavdeling for slakt av sau. De etterfølgende årene ble slakteriet utvidet slik at første byggetrinn sto ferdig i 1908. Et eget eksport-slakteri ble også oppført i 1933. I slutten av 1960-årene ble virksomheten flyttet til et nytt anlegg på Forus.

I 1912 startet ferjetrafikken til Buøy og Nyhavn fra Breialmenningen ved vestsiden av Kjeringholmen. I 1954 ble det bygd ferjestø for bilferje til Buøy. Kjeringholmen ble forbundet med Steinkarkaien i 1975, og samme år ble det åpnet kystterminal her.

28. april 1998 ble grunnsteinen til Oljemusèet lagt på Kjeringholmen, og musèet ble åpnet i mai 1999 av kong Harald.


Oljemusèet

Foto: Erling Jensen


2015©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com