<head> <title>Bakkebø</title> <meta http-equiv="Content-type" content="text/html; charset=UTF-8"> <meta name="language" content="no"> <meta name="keywords" content="Bakkebø, Okka by, Eigersund kommune, Slettebø, psykisk utviklingshemming, lokalhistorie, Bakkebø hjem- og arbeidsskole, Egersund, Rogaland"> <meta name="description" content="Historien om Bakkebø"> <style fprolloverstyle="">A:hover {color: #000080; font-weight: bold} </style> <style type="text/css"> BODY { scrollbar-face-color: #efe7de; scrollbar-shadow-color: #000066; scrollbar-highlight-color: #FFFFFF; scrollbar-3dlight-color: #grey; scrollbar-darkshadow-color: #000066; scrollbar-track-color: #grey; scrollbar-arrow-color: #FFFFFF} .ingress { line-height: 130% } </style> <style> <!-- a{text-decoration:none} //--> </style>

Bakkebø Hjem og Arbeidsskole

22. februar 1947 kjøpte Norges Røde Kors 22 bygninger på Slettebø i Egersund for 61 825 kroner av Direktoratet for fiendtlig eiendom. Ni av de 22 bygningene var små tømmerhus som ble bygget om til funksjonærboliger. Resten var brakker som ble omgjort til kjøkken, vaskeri, forsamlingssal og boliger for de kommende beboerne. Området ble gitt navnet Bakkebø og ligger et par kilometer utenfor Egersund.

Bygningene var forfalne og eiendomsrettighetene var omstridt, ettersom tyskerne i sin tid hadde rekvirert arealet fra bønder som nå ønsket det tilbake. Bygningen som hadde vært tyskernes sykehus hadde en flott beliggenhet. Den fikk nå navnet Solgården, og var den første bygningen som sto ferdig sammen med brakkene som ble kjøkken og vaskeri. Neste brakke som sto ferdig var den som skulle inneholde festsal og kontor. Festsalen ble innviet julen 1947. Den er utsmykket av fire vest- landsmalere, Harald Stokkeland fra Ogna, bergenseren Bjørn Bjerring Hansen, Karl Orstad og Kurt Gudbrandsen fra Stavanger.

De første barna kom 10. mars 1948, og ved årets utgang var det 61 barn på Bakkebø. Barna ble delt inn i små grupper der man trente på blant annet skoleøvelser, sløyd og håndarbeid. Det ble vevet og strikket, klippet filler til ryer og laget de fineste ting i pedding, spon og bast.

Etter hvert hadde man ulike klasser der det ble undervist i teoretiske fag, sløyd, kvinnelig håndarbeid og gårds- arbeid mm. Undervisningsopplegget var nokså likt fra år til år selv om også nye ting ble tilført. Barna på Bakkebø ble også konfirmert, og de gikk i Borgertoget 17. mai. Ferieturer, middager og andre sosiale arrangement ble det også lagt til rette for.

Høsten 1948 sto Tyrigården ferdig, og guttene flyttet over dit. Bakkebø fikk 320 000 kroner fra organisasjonen Hjelpestikker, og arbeidet på et nytt bygg begynte. Det fikk navnet Lysgården. 1. juni 1949 flyttet de første barna inn, og Bakkebø ga nå plass til 116 barn og et personell på 38. Den første tiden ble Bakkebø bygget og drevet uten noe egentlig konstituert og ansvarlig styre. Først den 3. november 1948, nesten to år etter starten, ble styret konstituert.



Arbeidet fortsatte kontinuerlig, og i 1953, fem år etter starten var det i alt 240 klienter på Bakkebø. I årene som fulgte skjedde det stadig endringer. Det var vekst og utvikling på alle felt, og mange ulike aktører bidro til dette. Etter hvert ble det et eget samfunn med blant annet idrettsanlegg og gårdsbruk. 29. mai 1960 ble den nye kirken vigslet av biskop Kaare Støylen. I 1974 fikk kirken installert kirkeorgel med 15 stemmer. Benkene i kirken er en gave fra skipsreder Sigval Bergesen og Rosenberg, Stavanger.

Bakkebø kirke
Foto: Jarle Vines


2016©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com