|
Stavanger Støberi & Dok
Starten Lite ante vel Carl Brun om hvilke dimensjoner hans lille verksted og smie skulle få for Stavanger i årene fremover. Det hele startet i 1851 da ingeniøren fra Bergen startet driften av sitt foretak på Roaldsøy utenfor Stavanger. Forholdene ble nok for små på Roaldsøy, for tre år senere flyttet Carl Brun driften til Spilderhaugviken, som den gang lå like utenfor bygrensen. Med den gunstige beliggenheten, en lun vik med gode havnemuligheter, hadde Carl Brun skaffet seg et godt utgangspunkt for den videre driften. Spillerhougs Jernstøberi Den 1. juli 1864 overtok et større interessentselskap, med skipsreder Gabriel Adolf Jonasen i spissen verkstedet, og utvidet nå driften til også å omfatte all slags skipsarbeider. Stavanger Støberi & Dok Et konsortium av redere besluttet i 1871 å utvide den rekonstruerte støberi- og verkstedbedriften i Spilderhaugviken med en tørrdokk. Det ble også bygd en mindre slipp, en verkstedbygning, en maskinhall og dessuten ballastkaier. Samme år ble avdelingen for fabrikasjon av landbruksredskaper nedlagt. Direksjonen besto av grosserer og skipsreder Gabriel Adolf Jonasen, skipsreder Jacob Berner, konsul Thomas S. Falck, skipsreder H.C. Gabrielsen, stadshauptmann L.W. Hansen, sakfører Aadne Jonasen og grosserer og skipsreder Mons Gabriel Monsen. Den nye dokken ble tatt i bruk i 1873. I 1879 ble det bygd enda en dokk, og prisen var hele 140 000 kroner. Tørrdokkene var på 225 og 295 fot, og kunne motta skip inntil 14 fots dybde. Det første skipet Høsten 1880 ble det første dampskipet bestilt av Ths. S. Falck, og den 13. juli 1881 gikk det av stabelen. Skipet var det første som ble bygd ved Stavanger Støberi & Dok. Det var konstruert av skipsreder Thomas S. Falck (1829-1889), som for øvrig var medlem av verkstedets direksjon. Det ble bygd i jern og fikk navnet Nora. Byggingen av skipet beskjeftiget et hundretalls arbeidere. Nora
 Foto: Erling Jensen Stavangers største arbeidsplass Verkstedet var vel ansett i shippingkretser og hadde en ganske imponerende kapasitet. I den første 20 årsperioden, etter at det første dampskipet Nora gikk av stabelen og frem til 1901, ble det bygd 35 dampskip. Av disse ble 17 levert til byens redere. Resten var utenbys kontraheringer. Bedriften var godt ledet og var meget konkurransedyktig. Ved århundreskiftet var den byens største arbeidsplass med nærmere 500 ansatte. Utvidelser I perioden 1915-1924 var den samlede omsetning ca. 27 millioner kroner, og arbeidslønningene ca. åtte millioner kroner. I tiden etter 1915 ble det foretatt utvidelser og anskaffelser for ca. 1,5 millioner kroner. Av anskaffelser nevnes dokkutvidelser, slipper og beddinger, kjelkran ved kaien for 60 tonns løft, kompressorrom med to luftkompressorer, eget anlegg for surstoff-fabrikasjon m.m. I 1918 ble aksjekapitalen skrevet opp fra 840 000 til 2 520 000 kroner. Nedgangskonjunkturen Manglende avskrivninger frem mot 1920 svekket bedriftens økonomiske stilling, og i nedgangskonjunkturen som fulgte fikk bedriften store problemer, selv om årene 1923-25 kunne vise til et visst oppsving i nybyggingsaktiviteten. Ordrene uteble og arbeidsstokken ble redusert. I 1919 var det ca. 700 arbeidere ved Stavanger Støberi & Dok, i 1927 rundt 160. De svake økonomiske resultatene dette førte med seg, gjorde at bedriftens bankforbindelse i 1926 overtok administrasjonen av verkstedet. Stavanger Støberi & Dok var nå i en svak økonomisk forfatning. Slutten I et folkemøte 1. desember 1930 opplyste komiteens formann, konsul C. Middelthon, at komiteen hadde "..innledet underhandlinger med styret for Stavanger Handels- og Industribank under offentlig likvidasjon, der står som Stavanger Støberi & Doks hovedkreditor." Forhandlingene endte med at Rosenberg Mekaniske Verksted overtok Stavanger Støberi & Dok med bygninger og inventar for 300 000 kroner. Det meste av maskiner og utstyr ved Stavanger Støberi & Dok ble flyttet til Buøy. En viss virksomhet ble riktignok opprettholdt i Spilderhaugviken. Metallstøperiet og surstoffanlegget ble inntil videre drevet videre, og Stavanger Støberi & Dok fungerte som en egen avdeling i det nye selskapet. Tyngdepunktet i selskapet lå imidlertid selvfølgelig på Buøy, og en rekke funksjonærer og arbeidere ved Stavanger Støberi & Dok ble overført til Rosenberg Mekaniske Verksted. 2010©Erling Jensen Kilde: Erling Jensen: Stavanger Støberi & Dok. Commentum Forlag AS 2008. De syv hav
Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett. E-post:
erlingpost@gmail.com
|
