Glødehodemotor


Foto: Jan Kåre Nyland Jacobsen


Jan Kåre Nyland Jacobsen har restaurert denne glødehodemotoren og etterlyser ytterligere info/opplysninger. Jacobsen kan kontaktes via 
Tlf. 918 04 780. 
Faktaopplysninger:
Produsent: Stavanger Støberi & Dok (Refererer til Oddmar Myre som var siste bruker av motoren).
Antatt produksjonsår: 1900 - 1903.
Type: 4-takter glødehodemotor med lukket veivhus.
Kjøling: Vannkjølt.
Effekt: Ca. 5 HK ved 250 omdr. min.
Drivstoff: Diesel (Råolje).
Sylinderborring: ca. 190 m.m.
Slaglengde: ca 220 m.m.
Slagvolm: Ca. 5,7 l.
Kompresjonstrykk: Lavtrykk (Ca. 6-7 Bar).
Totalvekt: Ca. 700 Kg. (Svinghjul 270 Kg).
Total høyde: 1.35m.
Svinghjul: 0,79m. (27 1/4 Tommer).
Originalfarge: Svart.
Ingen lyddemper.
Rammelager: Bronselegering.
Veivlager: Bronselegering.
Kryss: Bronselegering.

Smøring:
Rammelager: Staufer greasekopper.
Veivlager: Opptrekkbart greaseapparat montert på veivaksel.
Sylinder/kryssbolt: Oljedryppsmøring.

Innsprøyting:
Innsprøytningstidspunkt: 90 grader før øvre dødpunkt. Sentrifugalregulator påvirker kam som direkte virker på innsprøytingspumpa ved belastning. Innsprøytningsdysa er montert direkte i kulehodet.


Foto: Jan Kåre Nyland Jacobsen

Virkemåte:
Bruker veivhuset som luftpumpe. Pusteventil (som en 2-takter). Innsugningsventilen som er plassert
i utvendig rør mellom veivhus og glødehodet åpner for overtrykket fra veivhuset og undertrykket fra stempelets overside. Samtidig spøytes drivstoff inn i glødehodet og blandes med tillført luft fra veivhuset. Dette intreffer 90 grader før topp.
Deretter komprimeres blandingen i hele 90 grader før den greier å oppnå forbrenning ved ca. 0 grader øvre dødpunkt. Når arbeidsslaget passerer noe over nedre dødpunkt åpner ekshaustventilen som er mekanisk tvangskjørt. Ekshaustventilen er montert midt i senter av toppen. Ved gange uten belastning, må glødehodet stadig tilføres varme, hvis ikke blir glødehodet for kaldt og motoren stopper.

Oppstart:
Demontere veivluke for å trekke opp greaseapparat for smøring av veivlager og smøre tannhjul med grease.
Smøre rammelager.
Åpne dryppsmører for sylinder og kryssbolt.
Smøre manuelt vippearm og exhaustventil.
Smøre diverse mekaniske bevegelige deler som eksenter for vannpumpe, regulator og støtstang.
Kontrollere brennstoff til innsprøytingsdysa.
Åpne ventil for dekompresjon. Plassere startsveiva på veivaksel. Tørne motor. Stenge ventil.
Fyre glødehodet i ca. 15 min.
Pumpe 2-3 ganger på innsprøytingspumpa.
En person holder ekshaustventilen nede (for dekompresjon).
En person sveiver opp turtall, ventilen slippes, og motoren starter.
Motoren rister og støyer noe p.g.a stor ubalanse og store tannhjulsklaringer mellom veiv og aksel.


Foto: Jan Kåre Nyland Jacobsen

Litt historie:
Nils A. Finnøy fra Molde hadde ferdig en motor med samme prinsipp i november 1903, og den regnes som den første Norskproduserte 4-takters glødhodemotor. Dette prinsippet ble allerede umoderne og borte fra markedet i ca. 1905. Vår motor kan sannsynligvis være eldre eller like gammel som Finnøy-motoren. Dette ble fortalt av motorkonstuktør og motorhistoriker Oddmund Brunvold v/Brunvold Motorfabrikk, Molde. Han har skrevet historien om Finnøy-motoren, og har arbeidstegninger til denne. Han har satt denne motoren opp mot Finnøy-motoren og påstår at denne motoren må være minst like gammel. Han legger til at dette er en av de mest verdifulle norsk-produserte motorene som er restaurert. Ingen i samlermiljøet trodde at en motor med dette prinsippet overhodet fantes igjen. De færreste vet også at Stavanger Støberi & Dok har produsert forbrenningsmotorer av denne typen. Oddmund Brunvold visste heller ikke at en slik motor var produsert i Norge av andre fabrikanter enn Nils A. Finnøy!

Bilder:
Klikk på miniatyrbildene for å se dem i full størrelse.










2015©Erling Jensen


E-post: erlingpost@gmail.com