Saude Turisthotel
 
Tekst: Erling Jensen
I 1881 kjøpte Åsmund Rabbe et lite handelssted tett ved kaien i Saudasjøen og startet hotelldrift. Hotellet som han kalte Rabbes Hotell hadde 25-30 senge- plasser. Men ofte kom det både 50 og 60 gjester, og Rabbe måtte leie sengeplasser hos naboene. 

Det var ofte Stavangers beste borgerskap som brukte Sauda og Saudasjøen som feriested, og de kom stadig tilbake.
Stavanger Turistforening så behovet for mer gjesteplasser, og startet planleggingen av Saude Turisthotel i 1912. Erik Berentsen som var formann i foreningen var pådriveren. Berentsen ble født i Breidablikk, villaen som huset reder- familien fra Stavanger. De vakre detaljene og den flotte arkitekturen villaen hadde, pirret kanskje Erik Berentsen sine kreative sanser allerede fra han var liten gutt. Da det ble bestemt at Saude Turisthotel skulle bygges, sørget Berentsen for at det var den anerkjente arkitekten Erik Guettler som fikk oppdraget med å tegne hotellet. Guettler som også tegnet jugendvillaen Valhall for skipsreder Skogland i Haugesund, bestemte at hotellet skulle bygges i jugendstil.

Allerede i 1905 ga Stavanger Turistforening ut et hefte med beskrivelse av Sauda:
Saudes natur, smilende og storarted som den er en sommerdag, gjør Saude til en af Vestlandets yndigste trakter. Den 16 km. lange Saudafjord har storslagne omgivelser, og fra fjordens indre strækker bygderne sig oppover; man ser skogbevoksede aaser og skrænter, grønne lier og sletter med smukt bebyggede gaarde, og rundt om alt dette hæver sig som en ramme de mæktigste fjelde, mange med veldige snemasser selv ved midtsommertider. Ogsaa naar fjeldryggerne, tinderne og selve slettelandet er iført vinterdrakten, frembyder Saude et storartet skue.

Stavanger Turistforening mente at Saudasjøen var perfekt for rekreasjon og reiseliv, og kjøpte eiendommen til Mandius Risvold for 17 250 kroner. De rev de gamle gårdshusene og satte i gang arbeidet med byggingen av det nye hotellet. Hallvard Rafdal planerte tomten og grunnmuren ble bygget av Tormod Aartun Hovland og sønnen Nils. Byggmester var Kristoffer Sviland fra Stavanger, og det var 15 mann som jobbet med oppføringen.


Annonse fra 1915.

Påsken 1914 åpnet hotellet og fikk navnet Saude Turisthotel. Samtlige 43 gjesterom hadde innlagt kaldt vann som kom fra Hetlemyr, og det var bad og dusj i hver etasje. Hotellet hadde egen restaurant, rikstelefon, topp moderne sentraloppvarming, og strømmen kom fra eget kraftverk i Risvollfossen.

Driften av hotellet gikk bra den første tiden etter åpningen, men 1. verdenskrig satte sine spor og besøkstallet ble ikke som forventet. Da Sauda kommune i 1918 innførte en streng alkoholpolitikk og hotellet mistet sitt skjenke- løyve, gikk inntjeningen sakte men sikkert nedover, og Stavanger Turistforening ga opp driften.

Hotellet ble overtatt av ekteparet Alexander og Undi Pettersen som hadde erfaring med hotelldrift fra Bergen. Driften av hotellet gikk bra, og da det ble opprettet båtforbindelse med Holland i 1930, økte besøkstallene.

Fram til 1931 hadde ikke Sauda veisamband med verden utenfor. All trafikk gikk med båter, noe som medførte problemer når vintrene var kalde og isen lå tykk på fjorden. 15. juni 1931 åpnet veien mellom Sauda-Ropeid som på folkemunne ble kalt Dollarvegen. Navnet fikk veistrekningen fordi det var amerikanske penger som ble benyttet da eierne av smelteverket hjalp til med finansieringen. Det ble nå mye lettere for turistene å komme seg til Sauda, og besøkstallene ved hotellet økte ytterligere. Ikke bare borgerskapet, men også de kongelige besøkte hotellet. 7. september 1936 kunne Stavanger Aftenblad fortelle at kronprins Olav bodde på hotellet. Etter en tur i åpen vogn til Åbøbyen og fabrikken gikk ferden tilbake til hotellet hvor en meget vellykket middag ble servert i hotellets matsal.

Etter hvert begynte Sauda Smelteverk å brukte ferromangan i stålproduksjonen, og røykutslippet fra fabrikken skapte frykt blant folk. Sykdommen lungebrann økte i Sauda, og avisenes negative omtale og sykdommen gjorde at turistene uteble. Dødeligheten i forhold til den levende befolkning var åtte ganger så stor som i hele landet for øvrig. Røyken drepte ikke bare arbeidere ved fabrikken, men også bedriftslegen som benektet at det var noen sammen- heng mellom forurensning og lungebrann - inntil han selv trakk sitt siste sukk, 45 år gammel. Også hotelleier Pettersen ble rammet og døde av sykdommen i 1936. Ironisk nok solgte konen hotellet året etter til det samme selskapet som indirekte var årsaken til mannens død. Sauda Smelteverk var eid av det amerikanske selskapet Electric Furnace Products Company, og det var disse som kjøpte hotellet.


Hotellet i 2016. Foto: Erling Jensen

Som så mange andre ærverdige hotell, har også dette sitt eget spøkelse. Her er det intet mindre enn en kvinnegal oberst som går igjen og skaper uhygge blant gjestene. Obersten hadde omsider funnet kvinnen i sitt liv og skulle stå brudgom. Men da hans forlovede oppdaget at obersten ikke hadde sluttet å gjøre tilnærmelser overfor andre kvinner i bygda, avlyste hun bryllupet på dagen. Dypt ulykkelig hentet obersten et tau på loftet og hengte seg på rom 315, bare 28 år gammel. Enkelte tror han går igjen fordi han døde så altfor ung. Det er  flere kvinner som skal ha opplevd å bli tatt på av kalde hender om natten. En av direktørene ved hotellet har uttalt at mange gjester på rom 315 har bedt om å få bytte rom fordi de føler at det er noen som ligger ved siden av dem.

Da 2. verdenskrig brøt ut var det nesten ingen betalende gjester ved Saude Turisthotel. Men eierne ga ikke opp og satte i gang med et større moderniseringsarbeid og pusset opp alle rommene. Imidlertid overtok de tyske okku- pantene hotellet og gjorde det om til bosted for tyske ingeniører og offiserer. Ved krigens slutt i 1945 var det store skader på inventaret, og nok en gang måtte eierne gå i gang med oppussing.

Etter krigen gikk driften av hotellet meget godt, og årsaken var nok at Sauda herredstyre ga hotellet skjenkerett. Eierne av hotellet ville gjerne ha overklasseturister som gjester, og i 1959 ble det bygd en tennisbane på fremsiden av hotellet. Det ble også foretatt et navneskifte, og nå fikk hotellet det amerikanske navnet Sauda Fjord Hotel. I 1960- og 1970-årene hadde hotellet en del gjester fra England, men allikevel ble hotellet solgt i 1979. I 1985 fikk hotellet tilbake mye av sin gamle stil etter omfattende restaureringer i regi av arkitekt Hans Gabriel Finne. I de senere årene har hotellet vært eid og drevet av ulike norske og lokale aktører.

Desember 2016 kunngjorde driftsselskapet Sauda Hotelldrift AS fjordhotellet for konkurs. Hotellet ble i slutten av februar lagt ut for salg med en prisantydning på 4,8 millioner kroner. I mars 2017 ble hotellet kjøpt av familien Urheim og Heggø. Hotellet åpnet 12. april 2017 med Brit Elise Urheim som hotellsjef.

Pr. 2017 har hotellet 15 dobbeltrom og elleve enkeltrom, i tillegg til ni anneks.

2017©Erling Jensen


Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com