Jespersens Hotel

Tekst: Erling Jensen
Hotellet lå i Prostebakken 2 og ble bygd i 1819 av dansken Niels Christian Jespersen. Huset ble visstnok bygd av gammelt kirketømmer fra Høyland.

Niels Christian Jespersen kom fra Aabenraa i Danmark til Stavanger i 1805 og ble Stavangers proviantforvalter. Han fikk sitt borgerskap i 1819 som «Herbergèrer» og kjøpmann. Etter at han døde 53 år gammel, overtok hans kone Inger Jorine driften av hotellet. Da hun ble gammel overlot hun driften til sine to døtre Hanna og Jørgine Jespersen. Disse fortsatte driften til 1873 da hotellet ble solgt.


Den nye eieren var Andreas Arntzen Wesnes som da var 27 år. Men han døde kort tid etter at han overtok hotellet.  Hans kone Serine overtok driften, selv om hun var eneforsørger for fem barn. Serine gjorde gjestgiveriet om til å bli byens mest eksklusive hotell. Navnet på virksomheten ble nå Wesnes Hotel. Det var fem ansatte utenom Serine. Et hotellbud, en stuepike, en spisesaljomfu og to kjøkkenpiker. Både de ansatte og Serine bodde på hotellet.

Serine sørget for at musikkorps spilte hvis hun fikk «finere» besøk. Madam Wesnes som hun ble kalt, drev hotellet frem til 1904 da det ble solgt til Svend Mauritzen som senere rev hotellet og oppførte Mauritzengården i 1905.

Jespersens Hotel lå nederst til venstre.
Foto: Ukjent

Den bergenske agent Peter Jessen beskrev hotellet slik:
«Der var ikke noe sted på hele kysten hvor man ble så vel mottatt og degget for, som hos de to gamle prektige damer som aldri gikk under annet navn blant de eldre, hjemmevandte reisende enn tante Hanna og tante Gina, oppe i det lille uan- selige hus på hjørnet av den korte Provstebakke.
Det var ikke noe hotell, heller ikke noe pensjonat i nutidens forstand, men det prektigste hospits med ettermiddagste og lange, smale tvebakker presis kl. 5, hvor ingen ble bortvist, hvis der var plass, men som dog stilltiende var forbeholdt den gamle garde, probenreuternes (de handelsreis- endes) patrisier. Det var rørende å se hvorledes de to damer anstrengte seg for å få fatt i ål og høns, pilerter, tørrede erter og svisker osv. til tillagingen av en riktig solid og ekte «Hamburger ålsuppe», og så kostelig de så ut disse eldre herrer, når ålsuppen kom på bordet. Og når de så av takknemlighet utbrakte damenes skål i et glass riktig utsøkt portvin, hentet direkte fra den gamle staselige herremann Hans G. B. Sundts allerinderste kjeller, strålte deres ansikter som englefjes av lutter velvære».


Mauritzengården
Foto: Erling Jensen



2016©Erling Jensen



Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com