Johan Peter Fugellie
(1828-1908)


Den tidligere sydvestfabrikken. Foto: Erling Jensen

Tekst: Erling Jensen - mars 2012
Johan Peter Fugellie ble født 26. november 1828 i Kristiansand og døde 20. juli 1908 i Stavanger. Han var gift tre ganger og hadde elleve barn.

Han var sønn av Thore Olsen Fugellie fra Kristiansand og Christiane (1790-1869) som ble født i Danmark. Han var en leder innen kvekerbevegelsen i Stavanger og fikk mange tillitsverv. Han var også medlem av Stavanger Fredsforening.


Kvekeren Johan Peter Fugellie drev gården Leikvoll i Randaberg og brukte løa til en omfattende hjemmme- produksjon av sydvester på midten av 1800-tallet. Kvinner og barn i nærområdet var arbeidskraft. Han tok i bruk moderne Singer-symaskiner og bygde sammen med sin mor
Christiane Fugellie, opp en virksomhet som produserte flere titusen sydvester i året.

Christiane Fugellie drev et barneasyl da hun omkring 1855 begynte å produsere sydvester for salg. De eldste barna sydde for hånd, og mannen hennes smurte olje på de ferdige sydvestene. De produserte 3-400 stk. i året. Etter to-tre år sluttet hun på asylet. Da overtok sønnen Johan Peter Fugellie sydvestproduksjonen. Fugellie fant ut hvordan han kunne utnytte arbeidskraften og materialet best mulig. Snittet på sydvestene ble forbedret, slik at han produserte billigere og bedre enn andre. Sydvestene ble omsatt gjennom handelsmenn i byen.

Eilert Sundt skildrer virksomheten hans i 1867:

"Fra Stavangeregnen skal jeg sluttelig berette om en husflidsgren, som har blomstret op til en formelig fabrikdrift. Jeg omtaler den sammen med den øvrige kystvirksomhed, af den grund, at den tjener søbedriften. Det er fabrikation af de slags sømands-hatte, som kaldes sydvester.

Fabrikanten heder Fugelie. En ven af mig, konsul Jens Kielland i Stavanger, beretter om ham. «Jeg har længe vidst, hedder det i brevet at han drev en ikke ubetydelig fabrikation af sydvester; men jeg havde ikke drømt om, at den gik således i det store. Tilfældigvis fik jeg tale med ham nu nylig. Han går din træskemager ved Gjøvik i veiret, så jeg kan ikke tvivle på at en fortælling om hans bedrift vil interessere dig.»

Fugelies moder forestod et børneasyl i Stavanger; for 10 til 12 å siden begyndte hun at sy sydvester, og med hjælp af de ældste børn til at sy og af manden til at olje drev hun det til 3-400 stykker om året. Efter et par års forløb, da hun var for gammel for asylet, flyttede hun ud til sønnen på gården Legvold 1/2 mil fra byen, og denne optog bedriften. Snart havde han indtil over 30 af de omboende bondepiger til hjælp, og da han er en meget tænksom mand, udfandt han snart den rette måde at nytte materiale og arbeidskraft til det yderste, ligesom han og lærte at give sydvesterne den rette form, så at hans overgik alle andres i billighed og godhed. Afsætningen gik gjennem byens handlende og var rivende. Så kom symaskinerne op. Strax fik Fugeli en, og så en bedre en, og endda flere. I de sidste 3 år har han havt i uafbrudt virksomhed 5 større og 1 mindre maskine, hver til si særskilte brug. Med 8-10 piger til trokling og en mand til klipning o.s.v. forfærdiges nu daglig 120 stykker, «der på 300 arbeidsdage gjør det vakkre antal av 36,000 i et år». Prisen er fra 3 2/5 til 6 spd. dusinet og i hvert dusin findes jevnt fordelt 4 størrelser fra nr. 1 til nr. 4, medens kun enkelte af nr. 5 stikkes ind, da de ere så store, at de alene passe til meget få hoveder. Den store mængde ravndug og andet materiale kjøbes i det store, fra Christiania Seildugsfabrik o.s.v., og de mange sydvester sælges landet over. Manden er en af disse driftige folk, om hvem det heder: «Sæt ham på et bart fjeld, og han vil få noget ud deraf.»


Da virksomheten flyttet til Stavanger i 1868, ble den utvidet til også å omfatte "oljeklæder". Fugellie flyttet inn i det nybygde huset i Kvitsøygata 18 sammen med familien og drev produksjonen fra første etasje og kjelleren. Hovedarbeidsstokken var kvinner som drev hjemmesøm, mens tilklippingen var mannsarbeid som ble gjort i bedriftens lokaler. Fugellies sydvester og regntøy var kjent blant fiskere og sjøfolk over hele landet. Det antas at produksjonen varte fram til omkring 1898.

I 1904 solgte han bygningen til Aktieselskapet Tou som tok den i bruk som arbeiderbolig. I 1951 kjøpte hermetikkfabrikken Norrig AS bygningen til bruk til samme formål. Med unntak av en periode da bygningen ble benyttet som lokaler for et grossistfirma, har den tjent som bolig siden sydvestfabrikken ble nedlagt. Den store trebygningen er ombygd til et leilighetskompleks med ni leiligheter. Bygningen er vernet.
Johan Peter Fugellie var svært foretaksom og grunnla også et kalkbrenneri i Lervig.

Johan Peter Fugellie døde 20. juli 1908, nær 81 år gammel.
Både han og moren er gravlagt på Vennenes samfunn gravlund i Haukeligata i Storhaug bydel.

I forbindelse med denne artikkelen ringte jeg til Per Fugelli for å få info om forfedrene hans. Han anbefalte meg å ringe til sin mor da det var hun som satt med mest info. Jøss, hun må jo være ganske gammel tenkte jeg. Men jeg ringte moren og fortalte hva informasjon jeg var ute etter. Da svarte hun med høy og klar stemme: - Du må ringa seinare, eg ska se fodballkamp nå! :-)

2015©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com