Hans Sundt Berggraf
(1874-1941)



Hans Sundt Berggraf var yngste sønn av Martinius Berggrav og hustru Dagmar Mathilde Nielsen fra Holbæk i Danmark. Han ble født 26. februar 1874 i Helsingør i Danmark, men kom med sine foreldre til Stavanger i 1876.

Allerede som 17-åring oppfant han en automatisk dreiemaskin da han var dreielærling hos O. Bjorheim & Sønner i Verksgata. Da Berggraf var 23 år gammel skrev han kontrakt med konsul Vattne og grosserer Vaage. I løpet av relativt kort tid ble Berggraf konsulent, problemløser og storleverandør av oppfinnelser til hermetikkindustrien. Han fant opp blant annet automatiske påfyllingsmaskiner for olivenolje, manuelle tredeapparater, automatiske bollefarseapparater og en roterende båndkniv. Oppfinnelsene var så mange at Stavanger Patentbyrå hadde en egen Berggrafhylle på veggen med hans oppfinnelser.

Hans Berggraf var langt forut for sin tid. Allerede i 1897 utviklet han prinsippene for et fjernsyn, og hadde grunn- prinsippene klar for en kopimaskin. Han arbeidet med å realisere en faksmaskin, og med utviklingen av to merk- verdige apparater, fotonografen og skulpturtelegrafen. I tillegg til et apparat for lagring av bevegelse. Ingenting av dette fikk han den nødvendige utviklingsstøtten til, selv om fagfolk kunne bekrefte at hans oppfinnelser etter all sannsynlighet kunne fungere tilfredsstillende.

I 1904 offentliggjorde Berggraf et interessant forslag til et komplett, skrivende ekkolodd. Apparatet hadde finesser som avstemt mottagersystem for å forbedre signal til støyforholdet, og en alarmklokke som skulle ringe når dybden ble mindre enn en på forhånd innstilt verdi. I 1912 tok den tyske fysikeren Alexander Behm ut patent på ekko- loddet, som i realiteten var en kopi av Berggrafs tegninger. Omtrent på samme tiden hadde Berggraf også prinsipp- ene for en radar klar, et instrument som først ble bygd i England i 1935.

Berggrafs største økonomiske suksess var den såkalte snorbryteren, en variant av våre dagers lysbrytere. Denne patenterte han i 1914, og solgte såpass godt at han kunne leve i mange år på oppfinnelsen. I 1915 søkte han patent på verdens første termostatstyrte strykejern. Det ble lagt store planer for dette strykejernet, og det ble dannet et aksjeselskap i den hensikt å sikre verdenspatent, men også dette lå langt forut for sin tid - termostatstrykejernet ble ingen storselger før i 1950-årene. Berggraf tegnet også den velkjente eggekartongen og konstruerte og produserte den sammen med Albert Larsen Barstad hos A/S Stavanger Bliktrykkeri og Maskinværksted. Denne ble patentert i 1911 og ble en stor suksess.

Hans Sundt Berggraf døde 23. januar 1941, 67 år gammel. Han etterlot seg åtte barn.

2017©Erling Jensen


Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com