Anna Spafford

Tekst: Mari Anne Næsheim Hall/Erling Jensen
Anna ble født i Stavanger, reiste til USA
som fire-åring og endte sitt liv i Jerusalem som leder for en svært spesiell koloni dominert av svenske og amerikanske utvandrere som ventet på Jesu gjenkomst med te hver søndag.

Anna ble født på Verket i Stavanger 16. mars 1842 og ble døpt i Dom- kirken. Hun fikk navnet Anna Tobine Larsdatter Øglænd. Faren var snekker og hjulmaker, og for- paktet noe jord under Hetland prestegård. Familiens hus lå like utenfor den gamle bygrensen.

Den 10. mai 1846 gikk familien ombord i emigrantskipet Norden med Chicago som mål, den gang en by med ca. 10 000 innbyggere. Anna mistet moren da hun var syv år gammel, og faren døde da Anna var i tenårene. Etter morens død vokste Anna opp hos fosterforeldre, og ingenting tydet på at den unge frøken Anna skulle bli noe annet enn en annengenerasjons norsk innvandrer i USA. Men etter at hun
møtte den 14 år eldre advokaten og eiendomsspekulanten Horatio Gates Spafford, tok livet en annen vending.

Mistet døtrene
Anna og Horatio giftet seg da Anna var 19 år, og de fikk fire døtre sammen. De kom tidlig under inn- flytelse av den kjente vekkelses- predikanten Dwight Lyman Moody. Da Anna reiste til Europa med dampskipet Ville du Havre kolli- derte det med skipet Loch Earn den 22. november 1873. Ville du Havre sank, og Anna og Horatio mistet fire døtre. Døtrene Anna, Margaret, Elizabeth og Tanetta var i alderen to til elleve år.

Senere mistet også Anna og Horatio en sønn som knapt var fire år da han døde av skarlagensfeber. Disse tapene gjorde sitt til at de to ble mistenkt av menigheten for å ha gjort noe galt, da de ble så hardt straffet av Gud. Anna og Horatio brøt ut av menigheten og dannet 

sekten Overvinnerene. Anna trodde fullt og fast på at hun overlevde forliset fordi hun hadde et kall.
- Du er reddet av en grunn. Du har et arbeid å utrette, gjentok hun ofte.


Ventet på Jesus

Anna og Horatio fikk med seg ca. 20 medlemmer av sekten og reiste til Jerusalem i 1881 for å vente på Jesus sin gjenkomst. Da han likevel ikke kom, ventet de trofast på ham hver søndag med te for å gi ham en god velkomst. De etablerte seg i
Jerusalem med eget hus i den tiden da det var en del innvandring av jøder fra Europa. Dette var også en del av forutsetningene for Jesu gjenkomst i følge Overvinneren.

Kolonien ble styrt med hard hånd av Anna og Horatio, og etter hans død i 1888 drev hun kolonien alene. Hun staret dagen med varsler og profetier. Hun forbød medlemmene å oppsøke lege ved sykdom, og de måtte leve i sølibat selv om de var gift. Hun overtok også midlene til medlemmene.

Anna reiste hjem til Chicago i 1894/1895. Der fikk hun med seg en menighet av svenske inn- vandrere som reiste tilbake til Jerusalem med Anna. Disse kom fra Dalarne i Sverige og gjorde sitt til at sekten vokste til 133 personer.

På et møte sommeren 1914 varslet hun at verden gikk forferdelige tider i møte, men alt skulle gå godt for dem i hennes koloni. Like etter brøt 1. verdenskrig ut, og da kapi- tulasjonen var et faktum i 1918 kom ordføreren i Jerusalem egenhendig til Anna for å varsle om dette. Dette viser hvor stor posisjon hun hadde opparbeidet seg i byen.

Den britsike arkitekten Charles Ashbree som var leder for byut- viklingen i Jerusalem skrev en gang om et møte med Anna:
«Jeg hadde æren av å sitte ved siden av gamle Mrs. Spafford- momma- de heles mor».
Han syntes hun var en vidunderlig gammel lady. "Hun er meget


Anna Spafford

gammel og svakelig men jeg merket at hun fremdeles er fryktinngytende mellom leppe og hake, karakteristisk for alle religiøse.»

Anna blir syk

På forsommeren 1922 fikk Anna hjerneslag og ble lam i den ene siden. Forbudet med å ikke oppsøke lege ved sykdom var heldigvis opphevet, men det kunne ikke forhindre at det gikk nedover med Anna. Våren 1923 begynte Anna å snakke norsk for første gang på mange år til de gjen- levende døtrene sine. Hun døde fredelig 17. april 1923, vel 81 år gammel. Døtrene Grace, Bertha og adoptivsønnen Jacob var tilstede da hun døde.

Annas datter Bertha Spafford Vester (1878–1968) som var gift med tyskeren Frederik Vestler tok over ledelsen. Bertha var ikke den religiøse lederen hennes mor hadde vært, men bygde opp The American Colony til et fasjonabelt hotell og fortsatte morens humanitære arbeid. I 1925 grunnla hun et helse- og velferdssenter for barn i Jerusalem, og i 1950 utgav hun en erindringsbok om familiens liv i Palestina. I 1993 var The American Colony Hotel et sentralt møtested under forhandlingene som resulterte i Osloavtalen mellom Israel og palestinerne. Hotellet ligger i dag på
Sheik Jarrah-høyden i Jerusalem.

2015©Erling Jensen

Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com