Tungenes
er det nordligste punktet på Jæren og ligger som en sentral utkikkspost
ved innseilingen til Stavanger.
Tungenes fyrstasjon
startet som et talglys i et loftvindu. Etter 150 års drift som
fyrstasjon er stedet blitt en idyllisk kystperle som med museumsdrift,
kunstgalleri og naturopplevelser lokker mange til seg.
Ønsket
om et fyrlys ved Tungeneset meldte seg etter en kraftig vekst i
sildefisket i de første tiåra av 1800-tallet. For at
silda skulle bli
fraktet helt inn til Stavanger, også i de mørkeste vintermånedene, var
det ikke nok med lyset fra Kvitsøy fyr. Det var også behov for et lys
som markerte Jærens nordspiss. Byborgerne i Stavanger, som levde av
fiskehandelen, mente havnevesenet måtte ta ansvaret for en forsvarlig
innseiling til byen. Stavanger havnekommisjon tok kontakt med Eivind
Tunge fra Randaberg, og ba han sette et lys i loftsvinduet i sitt nye
våningshus på Tungenes. Eivind tok oppfordringen, og lot sin 20 år
gamle sønn Tore ha ansvaret for "fyret". I 1828 ble altså Tore Tunge
fyrvokter på Tungenes. Belysningen var ikke mer avansert enn noen
talglys som brente i loftsvinduet i januar og februar måned. Etter noen
sesongers drift ble talglysene byttet ut med en tranlampe, og fra 1835
ble brennetiden på fyret utvidet med en måned.
Stavanger
havnekommisjon ytret i 1837 ønske om at staten skulle overta driften av
Tungenes fyr. Søknaden ble avslått med den begrunnelse at fyret primært
var til nytte for Stavanger by, og dersom Staten tok over ansvaret for
slike lokale fyr, ville det for fremtiden komme mange slike krav fra
andre byer og handelssteder. Antakelig var søknaden vedrørende Tungenes
noen få år for tidlig ute, for da Fyrdirektoratet ble etablert i 1841
satte Staten i gang en offensiv for opprustning og utbygging av fyr- og
merkeforholdene langs hele norskekysten.
På midten av 1800-tallet økte befolkningsmengden i Stavanger
enormt. Minst like voldsomt økte skipstrafikken i området, og
det ble
på ny krevd bedre navigasjonshjelpemidler i innseilingen til Stavanger.
Feistein fyrstasjon stod ferdig i 1859 og Flatholmen fyrstasjon
fulgte i 1862. Samme år ble det nye fyret på Tungenes tent. Stasjonen
ble oppført noen hundre meter fra det gamle "lysloftet", og Tore Tunge
fikk flytte med, for å være fyrvokter på en skikkelig fyrstasjon frem
til han døde i 1867.
Tungenes fyrstasjon fikk en 5 ordens linse og
hadde brennetid fra 15. juli til 15. mai. Fra 1907 ble brennetiden
utvidet til hele året. Stasjonen ble modernisert tidlig i 1930-årene.
Da ble det installert strøm fra det lokale strømnettet, og i tillegg
til en ny og større linse, ble det montert tåkelur på Tungenes.
Helt
fra opprettelsen av fyrstasjonen i 1862 og til den ble nedlagt i 1984
var Tungenes fyr en familiestasjon. Det vil si at fyrmesteren bodde på
fyrstasjonen med sin familie. I instruksen fra fyrdirektøren var
"fyrvokten med sin husstand" ansvarlig for fyrets røkt, uten at
husstanden fikk nevneverdig kompensasjon for dette arbeidet. Da
fyrstasjonen på Tungenes ble nedlagt, satte Kysterket opp en
automatisert lykt på skjæret Bragen nordvest for Tungeneset.
Fyrstasjonens tid som navigasjonshjelpemiddel var nå over, men Tungenes
fyr har etter nedleggelsen fått nye og spennende roller.
En ny giv startet på Tungenes i 1992 da fyrstasjonen ble avhendet fra
Kystverket til Randaberg
kommune. Kommunen er kjent for sin satsning innen kystkultur, og har
gjort den gamle fyrstasjonen om til et attraktivt besøksmål for både
lokalbefolkning og tilreisende. Fyret som er en integrert del av den
gamle fyrvokterboligen er gjort om til et fyrmuseum. Her er interiør og
eksteriør forsøkt tilbakeført til 1930-årene. Med en guidet omvisning
får man, foruten en autentisk innlevelse i livet på stasjonen, høre mye
om fyrvesenets utvikling generelt og Tungenes fyrstasjon spesielt.
I
tillegg til fyrmuseet driver Randaberg kommune kunstgalleri på
Tungenes. På stasjonsområdet serveres kaffe og kaker i helgene, og hele
Tungeneset fremstår som et idyllisk utfluktssted. Et steinkast fra
selve fyrstasjonen ligger Tungenes småbåthavn, en flott skjermet molo
med plass for besøkende båter. Her er restaurerte gamle naust, og den
maritime atmosfæren blir komplett med et besøk i båtmuseet som ligger
mellom havnen og fyret. I overetasjen i Betjentboligen har
Sørreimesamlingen fått fast plass. Den storslåtte samlingen består av
malerier av Oskar Sørreime, en av de fremste nålevende malerne på
Jæren.
Sjøbruksmuseet
ble åpnet i 1990 og viser hvilken betydning fisket og strendene hadde
for beboerne langs denne delen av kysten. Særlig sildefisket og
hummerfisket var viktig som inntektskilde til gardsdrifta. Fisk var i
tillegg en viktig matressurs. Dessuten hentet bøndene tang og tare til
bruk som gjødsel, og de fant vrakrester som ble brukt til
byggemateriale. Sjøbruksmuseet ligger i Tungevågen, bare noen minutters
gange fra Tungenes Fyr.
Også i dag er Tungevågen intakt som et
lite havnemiljø med naust og brygger. Slik danner stedet en fin og
autentisk ramme rundt museet. Selve utstillingen domineres av museets
båtsamling: En åttring fra 1830/40-årene, en seksæring fra slutten av 1800-tallet, en 27 fots motorbåt fra mellomkrigstiden og en vanlig
færing. Dessuten finner vi her en av norges største samlinger av
restaurerte båtmotorer fra første verdenskrig og fram til rundt 1950.
Endelig består utstillingen av en god del sjøbruksutstyr fra tidligere
tider, og som gir et godt tverrsnitt av hverdag og arbeidsliv for dem
som hadde sjøen som arbeidssted.
Foto: Erling Jensen
For å vise ettertiden hvilken
betydning fyrene har hatt langs våre kyster, er det opprettet en
utstilling på Tungenes fyr som viser den lange utviklingen "Fra bål til
satelitt". Dette er en utstilling om hvordan samfunn og privatpersoner
gjorde det mulig å ferdes trygt langs leia i mørke og uvær. Vi følger
utviklingen av seilingsmerkene langs kysten fra nordmenn begynte å
ferdes sjøveien for 12 000 år siden og frem til i dag. Først kom
dagmerkene, menneskebygde seilingsmerker, i form av gravrøyser i
bronsealderen og siden varder, fra vikingetid og fremover. Vi følger
utviklingen med mer avanserte varder, steinkrosser og sjømerker av tre
eller jern. For rundt 300 år siden ble grunnene markerte med staker og
stenger, og på 1800-tallet kom flytende merker. Utstillingen viser også
utviklingen av fyrene, som er kjent helt fra oldtidens Hellas og Egypt.
Norges første egentlige fyr kom på Lindesnes i 1655 der talglys
var lyskilden. Siden var også tranlamper og kullgryter benyttet.
Gasslamper ble avløst av elektrisitet, og i vår tid benyttes
elektroniske signal fra verdensrommet. For å forsterke lyset ble
optiske virkemidler benyttet i form av reflekterende messingplater,
speil og glasslinser i forskjellige størrelser. Ovennevnte tåkelur, en
nautofon, er restaurert og er en spesielle attraksjon i fyrmuseet.
Tungenes,
eller "Neset", som var et vanlig navn på området, omfatter hele den
nordlige pynten av Jæren. Hele dette området er rikt på kulturminner,
som strekker seg over et tidsrom fra eldre steinalder og til siste
verdenskrig. En tur langs strendene fra Viste og ut til Tungenes vil
avdekke 7000 års historie - fra steinalderboplassen Svarthola, via
noen tusen år yngre gravrøyser og bautasteiner, vel hundre år gamle
steinnaust og steingarder og til bunkerser og kanonstillinger fra siste
krig. Ved mange av disse kulturminnene vil en finne opplysningsskilt.
Ute
ved Tungenes fyr finnes også bevarte kulturminner. I Tungevågen, hvor
det til ut på 1900-tallet lå et
klyngetun, er det restaurert et
steinnaust som den eneste gjenværende bygning fra den tid. Like ved
fyret står restene av en kanonstilling fra siste krig. Ellers er en del
eldre steingjerder blitt restaurert. Fyret ble fredet
etter lov om
kulturminner i 1998. Fredningen omfatter fyrvokterbolig med fyrlykt,
maskinhus, uthus, nyere fyrvokterbolig (bolig for betjening), bolig og
adkomstvei til stasjonen. I fredningsområdet er det også sisterne,
hage, steingard, tregjerde, og gangvei.
