Tungenes fyr


Foto: Erling Jensen

Tekst: Erling Jensen - september 2012
Tungenes er det nordligste punktet på Jæren og ligger som en sentral utkikkspost ved innseilingen til Stavanger. Tungenes ble markert på sjøkartene helt fra
1500-tallet. Tungenes fyrstasjon startet som et talglys i et loftvindu hos Eivind Tunge.

Tungenes ble markert på sjøkartene helt fra 1500-tallet. Tungenes fyrstasjon startet som et talglys i et loftvindu hos Eivind Tunge. Etter 150 års drift som fyrstasjon er stedet blitt en idyllisk kystperle med museumsdrift, kunst- galleri og naturopplevelser.

Ønsket om et fyrlys ved Tungeneset meldte seg etter en kraftig vekst i sildefisket i begynnelsen av 1800-tallet. For at silda skulle bli fraktet helt inn til Stavanger, også i de mørkeste vintermånedene, var det ikke nok med lyset fra Kvitsøy fyr. Det var også behov for et lys som markerte Jærens nordspiss. Det var privatpersoner i Stavanger som samlet inn penger slik at havnevesenet kunne etablere og drive fyret. På dette tidspunktet var det ingen markering av innseilingen til Stavanger, samtidig som det i lang tid hadde vært fyr både i Karmsund og ved Skudenes. Byborgerne i Stavanger, som levde av fiskehandelen, mente havnevesenet måtte ta ansvaret for en forsvarlig innseiling til byen.

Stavanger havnekommisjon tok kontakt med Eivind Tunge fra Randaberg, og ba ham sette et lys i loftsvinduet i sitt nye våningshus på Tungenes. Eivind tok oppfordringen, og lot sin 20 år gamle sønn Tore ha ansvaret for "fyret". I 1828 ble altså Tore Tunge fyrvokter på Tungenes. Belysningen var ikke mer avansert enn noen talglys som brant i loftsvinduet i januar og februar måned. Etter noen sesongers drift ble talglysene byttet ut med en tranlampe, og fra 1835 ble brennetiden på fyret utvidet med en måned. Fyret på Tungenes var en forløper til fiskefyrene som det senere skulle komme flere av mellom Stavanger og Bergen. Tungenes fyr var det siste fyret som ble etablert på privat basis før Fyrkommisjonen av 1828 kom med sitt program for bygging av fyr langs kysten.


Foto: Erling Jensen

Stavanger havnekommisjon ytret i 1837 ønske om at staten skulle overta driften av Tungenes fyr. Søknaden ble avslått med den begrunnelse at fyret primært var til nytte for Stavanger by, og dersom Staten tok over ansvaret for slike lokale fyr, ville det for fremtiden komme mange slike krav fra andre byer og handelssteder. Antakelig var søknaden vedrørende Tungenes
noen få år for tidlig ute, for da Fyrdirektoratet ble etablert i 1841 satte Staten i gang en offensiv for opprustning og utbygging av fyr- og merkeforholdene langs hele norskekysten.

På midten av 1800-tallet økte befolkningsmengden i Stavanger enormt. Minst like voldsomt økte skipstrafikken i området, og det ble på ny krevd bedre navigasjonshjelpemidler i innseilingen til Stavanger. Feistein fyrstasjon sto ferdig i 1859 og Flatholmen fyrstasjon fulgte i 1862. Samme år ble det nye fyret på Tungenes tent. Stasjonen ble oppført noen hundre meter fra det gamle "lysloftet", og Tore Tunge fikk flytte med for å være fyrvokter på en skikkelig fyrstasjon frem til han døde i 1867.

Fyrapparatet var Stavanger Havnevesens eiendom, men da Fyrvesenet overtok driften i 1862 ble fyrapparatet flyttet til Valbergtårnet. Senere ble det flyttet til Vardeneset, hvor havnevesenet senere etablerte en ny bemannet fyrlykt.

Tungenes fyrstasjon fikk en 5 ordens linse og hadde brennetid fra 15. juli til 15. mai. Fra 1907 ble brennetiden utvidet til hele året. Stasjonen ble modernisert tidlig i 1930-årene. Da ble det installert strøm fra det lokale strømnettet, og i tillegg til en ny og større linse, ble det montert tåkelur på Tungenes. 



Fyrlykten på Bragen. Foto: Erling Jensen

Helt fra opprettelsen av fyrstasjonen i 1862 og til den ble nedlagt i 1984 var Tungenes fyr en familiestasjon. Det vil si at fyrmesteren bodde på fyrstasjonen med sin familie. I instruksen fra fyrdirektøren var fyrvokteren med sin husstand ansvarlig for fyrets røkt, uten at husstanden fikk nevneverdig kompensasjon for dette arbeidet. Da fyrstasjonen på Tungenes ble nedlagt, satte Kystverket opp en automatisert lykt på skjæret Bragen nordvest for Tungeneset. Fyrstasjonens tid som navigasjonshjelpemiddel var nå over, men Tungenes fyr har etter nedleggelsen fått nye og spennende roller.

En ny giv startet på Tungenes i 1992 da fyrstasjonen ble avhendet fra Kystverket til Randaberg kommune. Kommunen har gjort den gamle fyrstasjonen om til et attraktivt besøksmål for både lokalbefolkning og tilreisende. Fyret som er en integrert del av den gamle fyrvokterboligen er gjort om til et fyrmuseum. Her er interiør og eksteriør forsøkt tilbakeført til 1930-årene.

Et steinkast fra selve fyrstasjonen ligger Tungenes småbåthavn. Her er restaurerte gamle naust, og den maritime atmosfæren blir komplett med et besøk i båtmuseet som ligger mellom havnen og fyret. I overetasjen i Betjentboligen har Sørreimesamlingen fått fast plass. Den storslåtte samlingen består av malerier av Oskar Sørreime, en av de fremste nålevende malerne på Jæren.


Foto: Erling Jensen

Sjøbruksmuseet ble åpnet i 1990 og viser hvilken betydning fisket og strendene hadde for beboerne langs denne delen av kysten. Særlig sildefisket og hummerfisket var viktig som inntektskilde til gardsdrifta. Fisk var i tillegg en viktig matressurs. Dessuten hentet bøndene tang og tare til bruk som gjødsel, og de fant vrakrester som ble brukt til  byggemateriale. Sjøbruks museet ligger i Tungevågen, bare noen minutters gange fra Tungenes Fyr.

Også i dag er Tungevågen intakt som et lite havnemiljø med naust og brygger. Slik danner stedet en fin og autentisk ramme rundt museet. Selve utstillingen domineres av museets båtsamling: En åttring fra 1830/40-årene, en seksæring fra slutten av 1800-tallet, en 27 fots motorbåt fra mellomkrigstiden og en vanlig færing. Dessuten finner vi her en av norges største samlinger av restaurerte båtmotorer fra første verdenskrig og fram til rundt 1950. Utstillingen består av en god del sjøbruksutstyr fra tidligere tider, og som gir et godt tverrsnitt av hverdag og arbeidsliv for dem som hadde sjøen som arbeidssted.

For å vise ettertiden hvilken betydning fyrene har hatt langs våre kyster, er det opprettet en utstilling på Tungenes fyr som viser den lange utviklingen "Fra bål til satelitt". Dette er en utstilling om hvordan samfunn og privat- personer gjorde det mulig å ferdes trygt langs leia i mørke og uvær. Vi følger utviklingen av seilingsmerkene langs kysten fra nordmenn begynte å ferdes sjøveien for 12 000 år siden og frem til i dag. Først kom dagmerkene, menneskebygde seilingsmerker, i form av gravrøyser i bronsealderen og siden varder, fra vikingetid og fremover. Vi følger utviklingen med mer avanserte varder, steinkrosser og sjømerker av tre eller jern. For rundt 300 år siden ble grunnene markerte med staker og stenger, og på 1800-tallet kom flytende merker. Utstillingen viser også utviklingen av fyrene, som er kjent helt fra oldtidens Hellas og Egypt.

Norges første egentlige fyr kom på Lindesnes i 1655 der talglys var lyskilden. Siden var også tranlamper og kullgryter benyttet. Gasslamper ble avløst av elektrisitet, og i vår tid benyttes elektroniske signal fra verdens-
rommet. For å forsterke lyset ble optiske virkemidler benyttet i form av reflekterende messingplater, speil og glasslinser i forskjellige størrelser. Ovennevnte tåkelur, en nautofon, er restaurert og er en spesielle attraksjon i fyrmuseet.

Tungenes, eller Neset, som var et vanlig navn på området, omfatter hele den nordlige pynten av Jæren. Hele dette området er rikt på kulturminner, som strekker seg over et tidsrom fra eldre steinalder og til siste verdenskrig. En tur langs strendene fra Viste og til Tungenes vil avdekke 7000 års historie - fra steinalderboplassen Svarthola, via noen tusen år yngre gravrøyser og bautasteiner, vel hundre år gamle steinnaust og steingarder og til bunkerser og kanonstillinger fra 2. verdenskrig. Ved mange av disse kulturminnene vil en finne opplysningsskilt.

Ute ved Tungenes fyr finnes også bevarte kulturminner. I Tungevågen, hvor det til ut på
1900-tallet lå et klyngetun, er det restaurert et steinnaust som den eneste gjenværende bygning fra den tid. Like ved fyret står restene av en kanonstilling fra siste krig. Ellers er en del eldre steingjerder blitt restaurert. Fyret ble fredet etter lov om kulturminner i 1998. Fredningen omfatter fyrvokterbolig med fyrlykt, maskinhus, uthus, nyere fyrvokterbolig (bolig for betjening), bolig og adkomstvei til stasjonen. I fredningsområdet er det også sisterne, hage, steingard, tregjerde, og gangvei.

2015©Erling Jensen


Innholdet og designet på disse sidene er beskyttet i henhold til norsk lov om opphavsrett.

E-post: erlingpost@gmail.com